Gå til innhold
Hundesonen.no

valp- ta med på jobb


mocci

Recommended Posts

Heia!

Jeg har vært så heldig å få lov til å ta med meg min lille valp på jobb på nyåret. Jeg skal først være hjemme med valpen en mnd tid. Har dere noen tips til hva jeg bør trene/venne til valpen min med tanke på at den skal takle å være på mitt kontor??. Min store skrekk er at valpen skal begynne å ule av all sin kraft bare jeg tar meg en tur på do,går til lunsj eller må i et møte. Valpen vil være bortimot 4mnd da jeg skal ha den med på jobb.

Til dere med valp på jobb: fungerer det? hvordan oppfører valpen seg? Tar dere ofte tissepauser ? :icon_redface: Hvilke tilbakemeldinger har dere fått fra sjef/kollegaer angående valpen?

Jeg bukker og neier for alle gode tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde med meg Mike på jobben i 3 måneder etter jeg fikk han. jeg jobber på kontor, så han lå ved siden av meg i kurven sin, han sov veldig mye og når han våknet gikk vi ut og tisset. Mange på jobben lekte og koste mye med han og de syns det var artig med litt selskap på jobben. Ettervært så kjørte jeg han hjem i lunsjen når vi hadde trent mye på alene-hjemme trening.. og andre dager, så hentet jeg han i lunsjen. De dagene jeg hadde møte, så hadde jeg han med meg inn på møtet, andre ganger, så fikk jeg andre til å passe han. Mike hylte hver gang han så at jeg gikk fra han og han var alltid med meg på do på jobben.

Det var litt krevende å ha med valp på jobben, og vi måtte gi oss etter 3 måneder, pga da ble han så varm i trøya og begynte å bli utålmodig, og bjeffet og ødela ting... Men sånt hører jo med i valpetiden :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hvordan det er for å si det sånn,men pappa tok med seg både Pia og Nikki når de var valper,og han tar med seg Blackie på jobb nå,og Sniff blir også med på jobb når han kommer.På kontoret til pappa har han en valpegård med tepper,hundeseng,matskål,vannskål og leker.Der sitter de på kontoret med pappa mens han jobber. :icon_redface: Det går i grunn kjempefint det.Har ikke hørt noe om de uler eller noe sånt så. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt med min valp på snart 9 uker på jobb i to dager. Det har gått over all forventning!

Han er praktisk talt stueren og sier i fra når han skal på do. På jobb har jeg hatt med buret som vi en periode bar han inn i når han sovnet slik at han våknet der, så han har ligget mye der når han har sovet.

Han har vært bundet til kontorpultbeinet, og har taklet dette helt fint. Det er ikke naturlig hos oss å lukke døra, da folk kommer og går hele tiden. Jeg syns ikke jeg kan "plage" de andre kontorene med en valp som går løs...

En del oppmerksomhet har det helt klart blitt, men mest av alt har han sovet.

Det kan selvsagt være at han er så liten jeg opplever det så lett. Han sover jo så mye!

Tror faktisk det har vært litt god trening for han også!

Jeg tror dere kommer til å finne ut av det, og at det kommer til å bli rutinepreget for han også etterhvert, og derfor kanskje litt mindre ekstraordinært og spennende...

Du er heldig som kan ha han med på jobb! For meg er det et krisetilfelle på en ukes tid som bare måtte ordne seg fordi han er for liten til å være alene ennå...

Lykke til !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...