Gå til innhold
Hundesonen.no

Undervurderte raser?


Aya

Recommended Posts

Igjen... minehunder skal være UHYGGELIG nøye og "på" hele tiden, og jeg tror neppe at noen renraset basenji av idag ville egne seg til jobben - da måtte det nok gjøres noe med rasen, og det blir det jo ingen basenji.

Israelerne plukket jo frem paria/beduinhundene som levde i datidens Palestina på 30-tallet, og utviklet dem til en egen rase, Canaan-hunden, fordi forsvaret trengte hunder som tålte varme bedre enn de europeiske bruksrasene. De brukte dem vel som vakthunder, som minehunder og patruljehunder, og bruker dem fremdeles til vakt og patrulje, etter det jeg har lest.

"In 1934, Professor Rudolphina Menzel, a noted cynologist with a considerable reputation in her native Austria in the field of animal behavior, immigrated to what was then known as Palestine. The Haganah (the Jewish Defense Forces prior to the establishment of the State of Israel) requested her assistance in building up a service dog organization. She quickly discovered that the European breeds with which she was accustomed to working, German Shepherds, Boxers, Dobermans, suffered greatly from the severe climate and difficult terrain and had a hard time functioning effectively. She began to observe the local pariah dogs living on the outskirts of settlements and with the Bedouin in desert and wilderness areas, and decided that this was a true breed of dog that had adapted to the conditions. She began a program of redomestication, collecting puppies and adults from the pariah groups. She found them to be highly adaptable, amenable to domestication, and quick to learn.

Prof. Menzel called this breed Canaan Dog after the Biblical Land of Canaan, found them highly trainable and able to function without difficulty in the extreme conditions of the local environment. She began a breeding program as well as collecting dogs from natural sources, and found them to be very effective for patrol and guard duties, and for mine detection.

Prof. Menzel was responsible for gaining recognition for the breed; the breed standard prepared by her was accepted by the FCI in 1966."

MEN... samtidig, når man søker etter bilder av israelske soldater og hunder.... så kommer det opp mengder med bilder av hva annet enn schäfere og malinois som tjenestehunder. Også jødiske nybyggere later til å velge blant annet malinois som vakt- og angrepshunder i sine settlements. Det jeg fant av bombehundbilder, var labrador og et par malinois. Og israelske redningshunder som jeg fant bilde av, var doberman og schäfer.

Så det var jo interessant å se, hvor blir det av canaanhundene? Så det ER noe med egnethet, trenbarhet, arbeidsvilje over TID, og uansett forhold etc, som gjør at schäfer, malle og labrador på søkssiden kanskje likevel "vinner"? Uansett hvor i verden man ser bilder fra, så dukker iallfall schäfer og malle ustanselig opp... enten det er i India, Afrika eller Kina, og ser rimelig renrasede ut også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Én ting er jo å fatte interesse for hundesport og gjøre det beste ut av det man har - og det er jo mange eksempler på at man kan komme riktig så langt med et sånt utgangspunkt.

Noe annet blir jo dersom det virkelig er "alvor" - om man har som hovedambisjon for hundeholdet å hevde seg høyt enten i hundesport eller i tjenestehundsammenheng. For min del ville jeg i alle fall valgt raser man beviselig har fått resultater med såpass mange individer over såpass mange år at man vet at det ikke BARE har med en god fører eller et "positivt utskudd" å gjøre.

Når det er sagt, er det jo kanskje vel så gøy om man klarer å hevde seg med "det lille man har" :)

Jeg har for det meste bare positive erfaringer med MIN dalmatiner som "arbeidshund", men jeg har jo sett det helt motsatte på diverse treff også - hunder som soser lykkelig rundt i sin egen verden uten nevneverdig arbeidslyst eller -evne. Så å generalisere ut fra eget individ blir i mange tilfeller feil det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så sant, så sant Flash. Og så kan jeg bare tilføye at siden jeg ikke tror jeg besitter særlig spesielle evner i praksis, og vil kunne være en så dyktig trener at jeg kan lære kråker å bringe beskjeder og delfiner til å feste spiongreier på skip eller griser til å opptre og mynder til å bli bedre skuespillere enn John Wayne og alt det der de proffe dyretrenerne klarer... så tror jeg at jeg vil velge den hunderasen og de linjene som flest mulig "halv- eller en tiendedels studerte røvere" som meg kan risikere å få til :)

Jeg mener... siden det ikke foreligger noen konkrete avlsplaner eller forsøk med genetisk manipulering for å få frem bedre hundeførere av oss noe mer vanlig utrustede, så får man heller satse på best mulig hund ut fra de forutsetningene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann

Boxern er en undervurdert bruks hund i Norge. I sverige er de brukt veldig mye, som bruks hund, tjeneste hund, politi hund. i tyskland er det en av de fremste bruks hundene. Det er jo tross alt en bruks hund, som elsker og jobbe. Men i Norge blir du nesten sett rart på om man ønsker og konkurrere i bruks med boxer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

- Puddelen er undervurdert som lydighetshund (men jeg liker ikke pelsen...)

- Boxer - glade hunder med både lyst og evne, men hva har den nesa på en brukshund å gjøre?

- De mer utradisjonelle retrieverne som curlycoated og chespeak bay? Kjenner dem ikke, bare tipper

- Pumi tror jeg kan bli veldig bra for de med sterke hørselsskader

- Mudi

- Bearded Collie for dem som liker surrete bikkjer med så lang pels at de ikke ser alle forstyrrelsene

- Briard, liker du pelsstell - hvorfor ikke? Kjappe og lærervillige de også

- Riesenscnauzer - bra brukshund, men kanskje litt mye hund i hverdagen for mange

- Dobberman - Ja! Men hvordan er de å motivere? Jeg kjenner dem ikke så godt...

- Vannhundene, får du bort pelsen har du artige, aktive hunder

- Spanieler i de fleste varianter kan man vel få til noe med, men kanskje spes sporaktiviteter

- Hovawarten, mye forskjellig her, men mange som virkelig kan egne seg til brukshunder også!

- Hollandsk gjeterhund

- Lagotto romagnolo, veldig artige hunder jeg tror kunne gjort det bra! (uten at jeg med det sier du vil få en BC)

Syns det er veldig mange store pelshunder som opprinnelig har egenskaper som vil egne seg godt til f.eks. lp, men pga den flotte lange pelsen har de blitt utstillingsavlernes engler og for mye pelsstell og kvistkvast i pelsen for folk som satser på en bruks/lp hund.

Min egen rase (Berner Sennen) kunne jeg aldri tenkt meg å anbefalt til en som ville drive med lp selv om jeg kjenner flere som driver med det, og det er en som har gjort det virkelig bra i agility. Men det er unntakene som gjør det bra. Enten pga individet eller en veldig dyktig eier. Jeg har trent både agility og lydighet med Bernern min, men det stadig tilbakevendende "irritasjonsmomentet" er hvor lang tid jeg må bruke på å få opp motivasjonen hennes i forhold til effektiv trening. Det går jo. Hun lærer lett og er trivelig å trene med, men jeg er glad jeg ikke har telt hvor mange timer som har gått med til bare å øke motivasjonen og få opp farta. Men verdens beste og tryggeste familiehund og turkamerat, det er hun! Alle har sine egenskaper og jeg syns det blir feil å dra frem egenskaper som selvfølgelig ligger der, men ikke er de tydeligste/dominerende frem i lyset fremfor rasens virkelige gode egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Boxer - glade hunder med både lyst og evne, men hva har den nesa på en brukshund å gjøre?

Dette er pågrunn av jakt, da spes bjørne jakt, var så boxerne kunne bite seg fast i bjørnen og pustesamtidig. Dette stammer da fra bullenbeisern, som skal være en utdød rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaska husky!! De er kjappe,og ekstremt utholdende.Det at folk tror(ihvertfall veldig mange)at de ikke kan brukes til noe annet enn trekking,er utrolig feil!Har nå 50 stykker i min hundegård,og flere av den har bevist at de er gode på andre ting.Tikaani,den ene ledertispa mi,elsker å trene lydighet.Og hun er faktisk mye flinkere enn Schæferen min!Chinook,yngstemann av valpene har et agilitytalent som er helt rått.Han er gal etter godbiter,både ting som kan spises og det mer uspiselige,så med han kan jeg nok få gjort mye.Men de har vansker med å konsentrere seg,så man må være ekstremt tålmodig.Og gjøre ting kjempespennende hele tiden=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste bunner vel i ambisjoner? Om man bare skal "litt opp i klassene" har man jo et litt større bredde i valg av raser enn om man satser på en landslagsplass eller en god plassering på NM. Det er ikke alle forundt å bli Norgesmester i en eller annen gren. Ikke alle har kunnskapen som trengs, og ikke alle har ambisjoner om det heller.

Man velger nok ikke fransk bulldogg om man ønsker å bli Norgesmester i lydighet, men har man egentlig "behov" for en BC om man ønsker bare å "tusle litt oppover i klassene", og har sansen for helt andre raser?

Tjenestehunder. De går vel egentlig i en litt annen kategori. En tjenestehund har ikke samme mulighet til å gjøre feil som en konkurransehund. På en konkurranse, så får man en null eller en disk om hunden "svikter", mens en tjenestehund kan faktisk få seg selv eller sin fører skadet, i verste fall drept, om den "svikter". Da kan man ikke ha hunder som krever ekstremt med tålmodighet, humoristisk sans etc etc. Det er nok en grunn til at det er de samme rasene som går igjen som tjenestehunder, uansett hvor tilpassa de er til klimaet. Man kan ikke ha en minehund med sær holdning som man trenger en "catcher" til eks...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nei, dét skulle vært minehunden sin det...!

Ellers leste jeg i Hundesport om hvordan de norske hundeførerne, politimenn, som dro for å søke etter folk etter tsunamikatastrofen fikk låne en hundevest av et annet lands tropp - en vest som man tredde kjøleelementer ned i som hunden kunne bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste i hundesport om minehundene til Norsk Folkehjelp. Hundene de bruker er først og fremst schæfer og malinois. Den største utfordringen for hundene er den sterke varmen. De jobber bl.a i Bosnia, Etiopia og Kambodsja.

Da lurer jeg på (og dette er et spørsmål og ikke en påstand!): Finnes det ikke andre raser som er bedre egnet for å jobbe i varmt klima? Raser som kommer fra sørligere breddegrader har jo gjerne en pelskonstruksjon som er skapt for å tåle varme, i motsetning til raser fra det nordlige Europa. Hadde det vært en idé å prøve ut mer utradisjonelle raser i slike sammenhenger?

Australsk Kelpie og Working Kelpie fungerer også bra i varm vær. Dem er jo avlet til å jobbe i Australia på dagen og dermed har dem hundene som fungerte best i arbeid blitt avlet på. Men det er jo individ forsjeller innen Schäfer og Malle også. jeg har vært med på maller som ikke klarer noe ting når solen steiker i Norge. Mye av arbeidslyst i varmen er jo rett og slett bygget på lysten til å jobbe og at hunden har egenskaper til å presse seg selv for å oppnå ett mål: Belønning.

Jeg opplevde noe morsomt når jeg stilte i Sverige for spesial dommere av min rase (Dommerene var Australske) På beste tispe og hannhund klassene tok dommeren og lot oss løpe og løpe og løpe... Han ville se hvilken hund som fortsatt tok steget ut og fortsatt hadde pågansmot til å fortsette i den heten som var der på utstillingen (Det var sinnsykt varm, folk og bikkjer drakk 1/2l med vann mellom vervene). Dommeren tittet rett og slett etter en av dem egenskapene som AK skal ha og er avlet for å gjøre: Fortsette å jobbe i varmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Australsk Kelpie og Working Kelpie fungerer også bra i varm vær. Dem er jo avlet til å jobbe i Australia på dagen og dermed har dem hundene som fungerte best i arbeid blitt avlet på. Men det er jo individ forsjeller innen Schäfer og Malle også. jeg har vært med på maller som ikke klarer noe ting når solen steiker i Norge. Mye av arbeidslyst i varmen er jo rett og slett bygget på lysten til å jobbe og at hunden har egenskaper til å presse seg selv for å oppnå ett mål: Belønning.

Jeg opplevde noe morsomt når jeg stilte i Sverige for spesial dommere av min rase (Dommerene var Australske) På beste tispe og hannhund klassene tok dommeren og lot oss løpe og løpe og løpe... Han ville se hvilken hund som fortsatt tok steget ut og fortsatt hadde pågansmot til å fortsette i den heten som var der på utstillingen (Det var sinnsykt varm, folk og bikkjer drakk 1/2l med vann mellom vervene). Dommeren tittet rett og slett etter en av dem egenskapene som AK skal ha og er avlet for å gjøre: Fortsette å jobbe i varmen.

Kjente jeg fikk veldig sympati for handlerene her! :lol: Hadde segnet om å bedt om nåde lenge før hundene jeg hvertfall :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente jeg fikk veldig sympati for handlerene her! :) Hadde segnet om å bedt om nåde lenge før hundene jeg hvertfall :rolleyes:

Takk for Sympatien! Jeg trodde jeg skulle dø når det sto på. Gele i bena og folk begynnte å snuble rundt. Uten for ringen sto folk klar med vannflasker og skåler. Det var nesten helt vilt :( I midten sto den australske dommeren, i full dress, og holdt på å knekke sammen av latter når enkelte begynnte å gå rundt i ringen istedet for å løpe. Stemingen var bra rundt ringen da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...