Gå til innhold
Hundesonen.no

Belastningskade i rygg


Nirm

Recommended Posts

Det viser seg at Vidaen har en belastningskade i ryggen. Hu har vært inne til sjekk av rygg flere ganger før, og ingen har funnet noe. Men nå var det en ortoped som så på henne, og han fant ut at ikke alt er som det skal.

Akkurat nå går hu på en rimadylkur. 14 dager. Skal være helt i ro i en uke nå, og så skal opptreninga starte.

Første gang jeg har en hund med belastningsskade i ryggen, så jeg lurte på om noen hadde erfaring med dette her.

Hvor lang tid tar det å lege slike skader? Har dere noen gode tips til hvordan trene henne best mulig opp igjen?

Hvordan kan jeg unngå at det skjer igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Amigo fikk ryggproblemer for et par måneder siden - fikk svært vondt når han skulle reise seg fra liggende osv. Han gikk på en 10-dagers Rimadylkur og skulle ha absolutt ro. Dette gikk helt fint - og fram til nå har han blitt aktivt brukt i ettersøk og har ikke hatt smerter ved høy aktivitet (lek, hopp og sprett).

Men i dag begynte det på nytt - akkurat som sist :) . Og veterinæren mener han kan være disponert for prolaps og vi bør tenke på operasjonsmuligheter. Så nå er vi tilbake til scratch - Rimadyl og ro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg fikk ikke beskjed om annet enn å begynne forsiktig med aktivitet etter forrige gang. Og jeg var jo streng med ham i og med at når han var smertefri så hadde han ingen sperrer selv - så jeg måtte styre aktiviteten hans. Vi begynte gradvis med mer og mer normal aktivitet, og nå har alt vært tilbake til det vanlige. Han hoppet ned fra en steingarde på fredag men gav ikke uttrykk for smerter eller noen ting. I går lå han i sofaen i en rar stilling og sov - vridd liksom - og nå i dag morges klarte han ikke å gå opp ett trappetrinn før han hylskreik og skalv :) Veterinæren sa at han muligens var disponert for prolaps og at vi måtte tenke på operasjon.

Det jeg har tenkt å gjøre nå er å gi ham Rimadyl morgen og kveld - holde ham i ro - og om noen dager få tatt en MR med kontrast av hele ryggsøyla for å se hva som ligger og lager trøbbel.

Har du noen gode råd til meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen gode råd til meg?

MR med kontrast høres veldig bra ut, ikke alt man ser på røntgen og da tror folk at "ok da er det ikke noe da..", mens på MR og CT kan man finne ut noe helt annet.

Jeg er for rehab ved sånne skader, rolig opptrening, svømming osv.

Det er så utrolig kjedelig for eier og ikke minst vondt for hunden om den får full prolaps med lammelser, spesiellt når det er brukshunder som MÅ være fit for fight.

Hør med dyrlegen hva han/hun syntes om massasje i deres tilfelle, det her hjulpet Chicka masse, får løst opp vonde spenninger i kroppen og de føler seg mye bedre etter en behandling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligger belastnings skaden muskulært eller i skelettet?

Det ligger i muskulaturen. Høyre side i korsryggen. Foreløpig så synes det bare med at hu sparer seg på høyre bakbein ved lang og hard aktivitet. Spesielt i slutten av jobbukene mine, om hu har gått mye. Ortopeden mente at det antakelig skulle gå bra med ro nå, og så opptrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myelografi med kontrast og CT ble gjennomført i går på Amigo.

I området T13-L3 er det litt trange forhold, og når Amigo gjør sine akrobatiske krumspring så blir det ekstra trykk der og forårsaker smerter og hevelse. Det er ikke prolaps.

I følge veterinæren så er Amigo et råskinn på seg selv - han er ekstremt sterk ( han dro et bord på 100 kg + etter seg hos vetten i går), han er smidig som en katt, han eier ikke hemninger og han har høy smerteterskel. Da skjønner man at det lett kan gå gæli når ryggen hans ikke er konstruert for ekstremsporten hans.

Hadde det vært en menneskerygg så hadde det ikke blitt operasjon - og vi skal heller ikke gjøre det. Han må rett og slett beherske sine krumspring, og dersom han ikke klarer det så må jeg gå inn og styre det. For han påfører seg dette selv. I mitt stille sinn har han blitt omdøpt til Hulken etter at jeg hørte om røntgenbordet som holdt på å velte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holdt på å dette gjennom golvet når veterinæren fortalte det med bordet til meg, for verdifullt utstyr balanserte på kanten og han måtte hive seg rundt for å berge det :)

Jeg skal ha både Prednisolon (steroid) og Rimadyl (smertestillende) i hus og kunne gi ham dersom det skulle være nødvendig. Men det viktigste er forebyggingen; vanlig normal aktivitet er bra for ham. Men han har turbogir i seg som jeg må roe ned på. Være svært forsiktig ved høye hopp og krumspring i lek osv.

I tillegg snakket veterinæren om både kiropraktor og akupunktur. Det er en i nærheten som driver med det på både hund og hest og folk, så han kan jeg også ta en samtale med. CT-bildene skal jeg ta med meg på jobb en dag og vise for en radiolog (røntgenspesialist) og høre hva han sier om bildene.

Amigo er helt seg selv igjen nå - får ingen smertestillende og har heller ikke behov for det. Så vi får se - jeg følger med hele tiden slik at han ikke overdriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han høres veldig ut som Chicka og trøst deg med det at så lenge du styrer aktivitet osv etter dagsformen hans så vil han også holde bra.

På nyåret ifjor så trodde jeg at jeg måtte ta liv av Chicka pga ryggen, men med behandling og kontrollert aktivitet har hun blitt nesten helt bra igjen. :P

Flott å høre at han er bedre igjen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...