Gå til innhold
Hundesonen.no

Belastningskade i rygg


Nirm

Recommended Posts

Det viser seg at Vidaen har en belastningskade i ryggen. Hu har vært inne til sjekk av rygg flere ganger før, og ingen har funnet noe. Men nå var det en ortoped som så på henne, og han fant ut at ikke alt er som det skal.

Akkurat nå går hu på en rimadylkur. 14 dager. Skal være helt i ro i en uke nå, og så skal opptreninga starte.

Første gang jeg har en hund med belastningsskade i ryggen, så jeg lurte på om noen hadde erfaring med dette her.

Hvor lang tid tar det å lege slike skader? Har dere noen gode tips til hvordan trene henne best mulig opp igjen?

Hvordan kan jeg unngå at det skjer igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Amigo fikk ryggproblemer for et par måneder siden - fikk svært vondt når han skulle reise seg fra liggende osv. Han gikk på en 10-dagers Rimadylkur og skulle ha absolutt ro. Dette gikk helt fint - og fram til nå har han blitt aktivt brukt i ettersøk og har ikke hatt smerter ved høy aktivitet (lek, hopp og sprett).

Men i dag begynte det på nytt - akkurat som sist :) . Og veterinæren mener han kan være disponert for prolaps og vi bør tenke på operasjonsmuligheter. Så nå er vi tilbake til scratch - Rimadyl og ro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg fikk ikke beskjed om annet enn å begynne forsiktig med aktivitet etter forrige gang. Og jeg var jo streng med ham i og med at når han var smertefri så hadde han ingen sperrer selv - så jeg måtte styre aktiviteten hans. Vi begynte gradvis med mer og mer normal aktivitet, og nå har alt vært tilbake til det vanlige. Han hoppet ned fra en steingarde på fredag men gav ikke uttrykk for smerter eller noen ting. I går lå han i sofaen i en rar stilling og sov - vridd liksom - og nå i dag morges klarte han ikke å gå opp ett trappetrinn før han hylskreik og skalv :) Veterinæren sa at han muligens var disponert for prolaps og at vi måtte tenke på operasjon.

Det jeg har tenkt å gjøre nå er å gi ham Rimadyl morgen og kveld - holde ham i ro - og om noen dager få tatt en MR med kontrast av hele ryggsøyla for å se hva som ligger og lager trøbbel.

Har du noen gode råd til meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen gode råd til meg?

MR med kontrast høres veldig bra ut, ikke alt man ser på røntgen og da tror folk at "ok da er det ikke noe da..", mens på MR og CT kan man finne ut noe helt annet.

Jeg er for rehab ved sånne skader, rolig opptrening, svømming osv.

Det er så utrolig kjedelig for eier og ikke minst vondt for hunden om den får full prolaps med lammelser, spesiellt når det er brukshunder som MÅ være fit for fight.

Hør med dyrlegen hva han/hun syntes om massasje i deres tilfelle, det her hjulpet Chicka masse, får løst opp vonde spenninger i kroppen og de føler seg mye bedre etter en behandling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligger belastnings skaden muskulært eller i skelettet?

Det ligger i muskulaturen. Høyre side i korsryggen. Foreløpig så synes det bare med at hu sparer seg på høyre bakbein ved lang og hard aktivitet. Spesielt i slutten av jobbukene mine, om hu har gått mye. Ortopeden mente at det antakelig skulle gå bra med ro nå, og så opptrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myelografi med kontrast og CT ble gjennomført i går på Amigo.

I området T13-L3 er det litt trange forhold, og når Amigo gjør sine akrobatiske krumspring så blir det ekstra trykk der og forårsaker smerter og hevelse. Det er ikke prolaps.

I følge veterinæren så er Amigo et råskinn på seg selv - han er ekstremt sterk ( han dro et bord på 100 kg + etter seg hos vetten i går), han er smidig som en katt, han eier ikke hemninger og han har høy smerteterskel. Da skjønner man at det lett kan gå gæli når ryggen hans ikke er konstruert for ekstremsporten hans.

Hadde det vært en menneskerygg så hadde det ikke blitt operasjon - og vi skal heller ikke gjøre det. Han må rett og slett beherske sine krumspring, og dersom han ikke klarer det så må jeg gå inn og styre det. For han påfører seg dette selv. I mitt stille sinn har han blitt omdøpt til Hulken etter at jeg hørte om røntgenbordet som holdt på å velte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holdt på å dette gjennom golvet når veterinæren fortalte det med bordet til meg, for verdifullt utstyr balanserte på kanten og han måtte hive seg rundt for å berge det :)

Jeg skal ha både Prednisolon (steroid) og Rimadyl (smertestillende) i hus og kunne gi ham dersom det skulle være nødvendig. Men det viktigste er forebyggingen; vanlig normal aktivitet er bra for ham. Men han har turbogir i seg som jeg må roe ned på. Være svært forsiktig ved høye hopp og krumspring i lek osv.

I tillegg snakket veterinæren om både kiropraktor og akupunktur. Det er en i nærheten som driver med det på både hund og hest og folk, så han kan jeg også ta en samtale med. CT-bildene skal jeg ta med meg på jobb en dag og vise for en radiolog (røntgenspesialist) og høre hva han sier om bildene.

Amigo er helt seg selv igjen nå - får ingen smertestillende og har heller ikke behov for det. Så vi får se - jeg følger med hele tiden slik at han ikke overdriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han høres veldig ut som Chicka og trøst deg med det at så lenge du styrer aktivitet osv etter dagsformen hans så vil han også holde bra.

På nyåret ifjor så trodde jeg at jeg måtte ta liv av Chicka pga ryggen, men med behandling og kontrollert aktivitet har hun blitt nesten helt bra igjen. :P

Flott å høre at han er bedre igjen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...