Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du noen gang måttet gi en hund førstehjelp?


C.J

Recommended Posts

Har noen hatt behov for å utføre akutt førstehjelp på hund? Hva skjedde, hva gjorde du, hvordan endte det?

Bare litt nysgjerrig på folks efaringer ang. førstehjelp for hund. Synes heftet som fulgte med det nyeste Hundesport var helt genialt, skal lese gjennom det i kveld :) Veldig nyttig å kunne førstehjelp, en vet jo aldri når en får bruk for det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel... En av hundene våre kuttet seg stygt på det ene benet da vi var på hytten en vinter, og da ble det sydd på stuebordet... Heldigvis har vi leger som kan sy i familien, og hunden ble helt fin igjen :)

Er vel det nærmeste vi har kommet akutt førstehjelp, men synes at den brosjyren var fin å ha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfører førstehjelp stadig vekk med gutten her. Det er da snakk om kutt og skrammer som oppstår med denne bomben av en aktiv hund. Har vært mest klør som har sprukket og etter å ha vært hos vet noen ganger fant eg ut at det er lite vitsi å betale så mye penger for noe eg fint kan gjøre selv. Min far er tidligere lege også så har fått litt "opplæring" i behanling av sår.

Må si at det bare har vært lettere skader og hvis hunden får ett veldig dyp kutt eller noe der behovet for å syes er veldig stor vil eg selfølgelig dra til vet med han.

2uker siden var sist eg måtte behanlde poten hans etter at han tråkket på knust glass. Ble vel 1cm lang kutt og ikke fullt så dypt men nå er den helt lukket og han er så å si frisktmeldt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis har vi leger som kan sy i familien, og hunden ble helt fin igjen :)

2uker siden var sist eg måtte behanlde poten hans etter at han tråkket på knust glass. Ble vel 1cm lang kutt og ikke fullt så dypt men nå er den helt lukket og han er så å si frisktmeldt. :P

Bra begge bena ble bra igjen :P Pleier vel alltid det med slike kutt. Takker for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rett som det er! Det mest alvorlige var da min første tispe, Tatra, ble bitt av en labrador som kom som et prosjektil ut av noe busker og tok seg en jafs i buken hennes! Da måtte jeg assistere dyrlegen på Bærums Verk (den eneste i nærheten som tok oss imot sent om kvelden), mens han lappet sammen tre lag med muskler og hud. Labradoren hadde bitt helt inn til bukhinna, så det sto om livet, men gikk veldig bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien var ute på langtur i bil, på motorveien, da hunden satt en grisehale i halsen. Jeg måtte hoppe bak til hunden i bagasjerommet(stasjonsvogn) og stappe hånda langt ned i svelget på hunden for å få fatt på grisehalen. Stor Leonberger og derfor vanskelig å ta heimlich manøver på i bagasjerommet.

Ellers har jeg ofte fått vært med på småting når dyrene har vert hos dyrlegen fra jeg var liten. Den ene gangen da vi måtte ta keisersnitt på kaninen min en helg, fikk jeg som 10 åring være med å se på og gjennopplive små kaninunger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...