Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du noen gang måttet gi en hund førstehjelp?


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Har noen hatt behov for å utføre akutt førstehjelp på hund? Hva skjedde, hva gjorde du, hvordan endte det?

Bare litt nysgjerrig på folks efaringer ang. førstehjelp for hund. Synes heftet som fulgte med det nyeste Hundesport var helt genialt, skal lese gjennom det i kveld :) Veldig nyttig å kunne førstehjelp, en vet jo aldri når en får bruk for det..

Skrevet

Vel... En av hundene våre kuttet seg stygt på det ene benet da vi var på hytten en vinter, og da ble det sydd på stuebordet... Heldigvis har vi leger som kan sy i familien, og hunden ble helt fin igjen :)

Er vel det nærmeste vi har kommet akutt førstehjelp, men synes at den brosjyren var fin å ha!

Skrevet

Utfører førstehjelp stadig vekk med gutten her. Det er da snakk om kutt og skrammer som oppstår med denne bomben av en aktiv hund. Har vært mest klør som har sprukket og etter å ha vært hos vet noen ganger fant eg ut at det er lite vitsi å betale så mye penger for noe eg fint kan gjøre selv. Min far er tidligere lege også så har fått litt "opplæring" i behanling av sår.

Må si at det bare har vært lettere skader og hvis hunden får ett veldig dyp kutt eller noe der behovet for å syes er veldig stor vil eg selfølgelig dra til vet med han.

2uker siden var sist eg måtte behanlde poten hans etter at han tråkket på knust glass. Ble vel 1cm lang kutt og ikke fullt så dypt men nå er den helt lukket og han er så å si frisktmeldt. :)

Skrevet
Heldigvis har vi leger som kan sy i familien, og hunden ble helt fin igjen :)

2uker siden var sist eg måtte behanlde poten hans etter at han tråkket på knust glass. Ble vel 1cm lang kutt og ikke fullt så dypt men nå er den helt lukket og han er så å si frisktmeldt. :P

Bra begge bena ble bra igjen :P Pleier vel alltid det med slike kutt. Takker for svar!

Skrevet

Rett som det er! Det mest alvorlige var da min første tispe, Tatra, ble bitt av en labrador som kom som et prosjektil ut av noe busker og tok seg en jafs i buken hennes! Da måtte jeg assistere dyrlegen på Bærums Verk (den eneste i nærheten som tok oss imot sent om kvelden), mens han lappet sammen tre lag med muskler og hud. Labradoren hadde bitt helt inn til bukhinna, så det sto om livet, men gikk veldig bra! :)

Skrevet

Jeg måtte da når Mike ble bitt av en pittbull-blanding. Det rant blod fra flere sår rundt halsen hans, så fikk bundet en bandasje rundt halsens hans og brakte han til veterinær med en gang, vet ikke om det kalles førstehjelp... men hjalp til litt hvertfall!

Skrevet

Familien var ute på langtur i bil, på motorveien, da hunden satt en grisehale i halsen. Jeg måtte hoppe bak til hunden i bagasjerommet(stasjonsvogn) og stappe hånda langt ned i svelget på hunden for å få fatt på grisehalen. Stor Leonberger og derfor vanskelig å ta heimlich manøver på i bagasjerommet.

Ellers har jeg ofte fått vært med på småting når dyrene har vert hos dyrlegen fra jeg var liten. Den ene gangen da vi måtte ta keisersnitt på kaninen min en helg, fikk jeg som 10 åring være med å se på og gjennopplive små kaninunger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...