Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanin vs. Marsvin


kobra_love

Recommended Posts

For all del, ikke ha to kaniner i samme bur! Det kan til nød gå bra med to huer i samme bur, hvis de har bur på størrelse med en binge/hesteboks, slik at de får laget seg hver sitt "område".

Som "galning" sier, kaniner er kolonidyr, ikke flokkdyr. De trives aller best alene i buret, der de slipper å dele område, mat, vann og det som er, med en annen kanin.

Riktignok er de kolonidyr...med ikke anbefal to dyr av samme kjønn sammen da! Det greieste,forutsatt at man har stor nok plass,er en hanne først - kastrer denne,og SÅ kjøp en jente.

Da slipper man kranglingen og markeringen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både marsvin og kanin. dvs Marsvinene bor ikke her hjemme lenger da, bor hos en jente som skal låne de litt. :D

Jeg kjøpte to brødre og de har alltid gått fint sammen, så etter noen mnd når de begynte å bli voksne kjøpte jeg en tredje hanne. Det gikk faktisk veldig fint det også, dog så hadde de stort bur og fikk utfolde seg som de ville.

Dette er vel en av unntakene at man kan sette en hann inn til to voksne hanner og at det går bra.

Kaniner har jeg hatt endel av. Og jeg har hatt to jenter sammen. Mor og datter. :wink: Og når moren igjenn fikk unger hjalp datteren med å vaske, stelle og amme dem, kjempekoslig. :P

De sto sammen i 5 år de. gikk så fint att, men igjenn, dette er også unntaket, det er ikke alltid det går så bra å ha flere kaniner sammen. Jeg har hatt tilsammen 6 kaniner på en gang.. (utenom ungene da) og ingen andre kunne gå i samme bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riktignok er de kolonidyr...med ikke anbefal to dyr av samme kjønn sammen da! Det greieste,forutsatt at man har stor nok plass,er en hanne først - kastrer denne,og SÅ kjøp en jente.

Da slipper man kranglingen og markeringen..

Jeg sier til nød. ALDRI i verden om jeg hadde satt to av mine egne kaniner sammen! Ei venninne av meg hadde kastererte hannkanin sammen med en hunnkanin. Hannkaninen var rolig nok han, men stakkaren blir jo voldtatt og skada når hua er brunstig!

Vet av endel som kjører huene på løsdrift. Altså setter alle huene sammen i en boks som er flere kvm stor. Så lenge de har sitt eget territorium, så går dette bra :D Men det innebærer at man kjenner hver enkelt kanin. Kan ikke være en bestemt og sint kanin som ikke tåler trynet av andre kaniner. Må være av den milde sorten..

Men som Cavalita sier, dette hører til unntakene.. En kanin bør absolutt bo alene! I alle de år jeg har hatt kaniner, så har de alltid bodd i bur alene. Da får jeg mye bedre kontakt med kaninen, jeg har 100% kontroll på foringa + at kaniner bør bo alene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, har jo hatt han i 3-4 år nå, kan jo ikke bare sette han ut i friluft liksom, å regne med at han ikke vil bli påkjørt... Nei da er det bedre å passe på'n mener jeg...Men hadde nok ikke kjøpt meg en kanin nå, men når jeg har han så vil jeg jo ta vare på han... Og hvem vet, kanskje det blir litt rart å være uten kanin når den tid kommer? Så kanskje jeg kjøper meg en? :? Håper det er en stund til i alle fall. for liker Sofern min :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...