Gå til innhold
Hundesonen.no

valp alene om natten


mocci

Recommended Posts

Heia!

Jeg har nettopp hatt min tulle på helgebesøk for første gang og som forventet så pep/hylte hun om natten opptil flere ganger. Jeg har henne i en valpegård i stua hvor jeg ligger på sofaen et stykke bortenfor. For å få Sara til å sove så må jeg sitte et par minutter ved siden av sengen/pleddet hennes og da sovner hun med en gang. (Dette gjør jeg også på dagtid når hun er løs i stuen). Men når hun våkner etter ca 1 time så blir det full baluba da hun oppdager at jeg er borte. Jeg prøvde å la være å gå bort til henne men hun lagde et leven uten like, så jeg gikk bort til henne og da roet hun seg selvfølgelig med en gang :D tullejente ;) Hun har bare sovet hos meg to netter, så jeg tenkte at det ikke så gæli at jeg kom til henne da hun skrek. Jeg la også genseren min ved siden av henne siste gangen hun pep og da sov hun natten igjennom..Hvordan skal jeg gå frem her? Når skal jeg slutte å komme til henne om natten? Jeg vet ikke hvor mange dager man skal sove nær valpen? og hvordan vet man at man kan ta ting til et next level? altså at valpen vil takle at jeg overhode ikke kommer til henne om natten uten at hun blir helt traumatisert av opplevelsen?? Jeg blir helt skrullete av alle mine bekymringer for valpens ve og vel :blush: Noen ganger så er jeg at my witts end, hvordan vet jeg om jeg gir for mye kos, for lite kos, ønsker av hele mitt hjerte at Sara skal vokse opp til å bli en trygg og harmonisk hund som ikke er totalt avhengig av meg, men som samtidig er veldig oppmerksom på meg. Alt jeg foretar meg nå vil påvirke valpen forever og jeg er så redd for å trå feil..Snakk om å bli worried sick :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å grattulerer! :D

Jeg vil si, se det ann. Virker hunden trygg på omgivelsene? Da syns jeg det er på tide med alene trening. Phoebe lå alene etter tre dager. Hun var helt trygg på omgivelsene, men hun likte ikke være alene. Det er sånn som går seg til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer!:D

Sokrates lå alene etter en uke. Da hadde vi sovet på feltseng ved siden av han. Vi har nå hatt han i 4 uker og vi sover fortsatt med døren til soverommet åpent, men med hindring slik han må holde seg på kjøkkenet. (som er rommet hans). Noen kvelder er det fortsatt slik han hyler mye, og vi gir nok litt for ofte etter, men han sovner som regel før klokken har blitt 00.00 ;)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok til etterhvert. Men det jeg gjorde var å ligge på enmadrass/feltseng ved siden henne om natta, og hun var veldig flink, de første nettene måtte hun selfølgelig opp for å tisse, men etter ca en uke så lot jeg henne være alene. Jeg prøvde å ikke gå til henne når hun peip (hvis jeg visste at hun hadde det bra, feks. nettopp hadde vært på do, ikke var kald osv.) Når hun var stille igjen gikk jeg inn til henne(roste henne). Dette skjønte hun utrolig raskt, og hun er en veldig trygg, ung dame som ikke pep om natta, og veldig raskt ventet til neste morgen til å tisse!

Men du må nok se det an, ingen valper er like. Hun var helt forskjellig fra min første valp som var HELT stille hele natta, og ikke tissa den første natta/de første nettene. (og han sov også helt til neste morning)

Forresten, veldig fint navn du har på henne! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første skjønner jeg ikke vitsen med å forvirre valpen med helgebesøk? Den bør bo der den er trygg, til den skal flytte og da er tiden inne for å skape deres rutiner. Her er det snakk om å være konsekvent og ikke tulle fram og tilbake!

IMG_1493_4.jpg

Slik sover min yngste datter og prinsessa en litt lat helgemorgen! :) Har aldri hatt behov for å la hunden være alene om natten, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første skjønner jeg ikke vitsen med å forvirre valpen med helgebesøk? Den bør bo der den er trygg, til den skal flytte og da er tiden inne for å skape deres rutiner. Her er det snakk om å være konsekvent og ikke tulle fram og tilbake!

Hun "beskrev" dette i en annen tråd :) Men hun kan sikkert si det igjen :) (sånn at ikke jeg skal fortelle det HELT feil!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida, du kan se hva jeg har forklart om sitausjonen i tråden om venne valpt il å være ute. Det var faktisk oppdretters forslag om valp frem og tilbake, men nå har hun innsett at det kanskje ikke var det lureste

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, la meg se.. Altså, jeg skjønner godt din bekymring. Men husk, ikke bli for overbeskyttende (altså-ikke analyser enhver ting :)). Det trenger jo ikke bli det beste resultatet for deg iallefall (en sinnsyk hodepine av all tenkingen... been there, done that for å si det slik ;)).

Som en skriver over, kjenn etter på magefølelsen. Først som sist, så må du venne deg til at du og hunden skal kunne "lese" hverandre, og først da vil denne hundens behov komme klart frem for deg. Alle hunder og valper er jo forskjellige, men dette vet du :)

Med Sofus, så lå han i kasse ved siden av sengen min de første ukene. Så ble kassen flyttet ut i stuen. Mest pga at jeg hadde problemer med å si "nei" til å la han komme opp i sengen (og jeg var såååå mye i mot nettopp det). Uansett, dette var han helt klar for- og sov søtt uten problemer. Måtte han tisse, så kom han på døren min og ga beskjed, og jeg hoppet ut av sengen og tok han ut. Men altså, det var jo han-ikke sant..

Husk, magefølelsen! Viktigste hjelpemiddel når det gjelder ens egen valp ;)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...