Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering


Rabalder

Recommended Posts

Skrevet

Ei venninne har nettopp kastrert hannhunden sin og dyrlegen hadde laget "falske testikler" på hunden. Brukte visst noe vev fra hunden som ble plassert nedi der. Det skulle hjelpe på selvtilitten til hunden og vise andre hunder hvilket kjønn det var. Aldri hørt om dette før og er spent på om det "virker".

Er dette noe nytt?

Vil hunden bli mindre plaget av andre hanner enn en vanlig kastrert hund?

Blir spennende å følge med på denne hannen, om han blir like plaget som min eller ikke plaget i det hele tatt.

Skrevet

En hund får ikke mindre selvtillit for at ballene ikke er der. Og, andre hunder ser ikke etter ballene, de bruker nesa og luktesansen.

Nå kjenner jeg til mange kastrater og ingen av disse har blitt på noen måte plaget av andre hannhunder, de har der i mot blitt godtatt av mange kranglete hannhunder pga. at de mangler det mannlige hormonet.

Der i mot har enkelte tisper vært litt nebbete mot kastrater, men det er i særtilfeller.

Jeg har aldri truffet en førerhund f.eks som har lav selvtillit fordi den ikke har steinene i pungen, så dette er temmelig dumt og jeg hadde fått meg en god latter hadde veterinæren min kommet med noe slikt når jeg fikk hannhunden i huset her kastrert.

Det er ikke noe nytt å sette inn falske testikler. Enkelte gjør det for å kunne fortsette stille ut hunden, andre gjør det fordi de ikke vil vise seg med en hannhund uten baller. Dette skjer som regel i USA.

Guest Belgerpia
Skrevet

Dette er kun kosmetiske greier - hvorvidt en hund har bjellene hengende bak der eller ikke er overhodet ikke avgjørende for om en hund blir hakkekylling eller ikke.

Hunder er ikke så innmari nøye på det kosmetiske og jeg tviler på om hannhunder går rundt å ser i rompa på andre hanner for å se om de har baller der eller ikke - jeg antar at du selv hører hvor dumt akkurat det høres ut?

Kanskje vetten ville tjene mer penger eller din venninne har en samboer eller noe som har fått noja for at hunden skal kastreres - at vetten skal ha sagt den vil bli mindre mobba fordi den har baller tror jeg nemlig ikke noe på, for om din venninne bruker en veterinær som ikke vet at det er hormoner som er avgjørende - ja, så ville jeg umiddelbart bytta veterinær - for DET er skikkelig skremmende...

Som Alucinor så har heller ikke jeg erfaring med at kastrater blir mobbeobjekter for andre hannhunder, heller det motsatte - min erfaring er at de stort sett går greit med alt som er av hannhunder nettopp fordi de ikke utgjør noen trussel. Rett nok så har jeg opplevd to hunder som ble "herja" med - men det handla mer om at de hadde ett språk som var i overkant av hva andre hanner tolererte - den ene fordi den var spinnvill, den andre fordi den ble kastrert fem år gammel grunnet prostata og aldri mistet hannhundoppførselen og faktisk trodde han hadde baller.

Du skriver nederst at din blir plaga - skal jeg tippe så handler det antagelig mer om din hunds oppførsel rundt andre hunder enn det faktum at andre hunder ikke har bjeller.

Skrevet

Jeg har også hørt om veterinærer som fyller opp i pungen for at det ikke skal synes at en hund er kastrert. Men jeg har aldri hørt den forklaringen trådstarter skrev, den virker litt søkt etter min mening.

Kan aldri forestille meg at hunder er så intelligente dyr at de sjekker forholdene der bak med øynene...

Jeg har kastrert min hund også, han har blitt mobbet ved én anledning, og det var kun få uker etter inngrepet, og av to pubertetslus rundt et og et halvt år. Han har vært svært så sosial i ettertid, og mobbing har kun forekommet den ene gangen. Heller ikke tisper har vi hatt noe som helst problemer med. Jeg tror også mobbing har noe med den kastrerte hundens oppførsel og gjøre, min er temmelig trygg selvsikker, og med andre hunder er det kun lek. Er det noen som blir gira og litt voldsomme, så er det min egen i allefall...

Skrevet
Du skriver nederst at din blir plaga - skal jeg tippe så handler det antagelig mer om din hunds oppførsel rundt andre hunder enn det faktum at andre hunder ikke har bjeller.

Min hund oppfører seg som en valp(ble kastrert før jeg kjøpte han 9 mnd gammel), oppfordrer til lek uten å være innpåsliten. Har aldri sloss eller oppfordret til det. Han har blitt angrepet to ganger av en wheaten terrier og han demper som bare det og kommer til meg for å få hjelp, han svarer ikke tilbake, men legger seg heller ikke ned og blotter buken.

Når jeg sier plager så mener jeg ikke at de knurrer og tøffer seg med han, men de henger i rumpa på han konstant, jukker og styrer, slikker han bak der og nedover bakbeina, sytrer og styrer. Eierne til slike hanner sier de aldri har opplevd hannen sin slik, utenom med løpske tisper som står. Eierne tar gjerne hunden sin i bånd og slipper den igjen når vi er ute av syne og det første hannen gjør er å løpe bort til min igjen og jukke og styre med et glassaktig blikk.

Andre hanner har som regel alltid snuten i baken på min hund, så hadde han hatt baller så hadde de merket det, men om det hadde hjulpet og de hadde tatt han som en han vet jeg ikke.

Til nå har han gått kjempefint sammen med tisper, de vil som regel bare leke med han, de knurrer gjerne til han med det første men finner fort ut at han er ok.

Det skulle ikke tilfeldigvis være en utstillingshund denne venninnen din eier?

Nei, dette er en blandingshund. Har også hørt at de putter inn silikon i amerika, men dette var visst vev fra hunden.

Ikke er det typen hennes som har krevd dette heller som noen foreslo.

Min forklaring av grunnen til dette har jeg ikke hørt direkte fra vetrinær, men gjenfortalt for andre gang, derfor er det nok ikke ordrett hva dyrlegen forklarte.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...