Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er grunnen til at BC er så vanlig i lp-ringen?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Ok..så da kan man altså konkludere med at grunnen til at BC uten tvil er den mest vanlige rasen i de høyere klassene er at disse hundetrenerene er så flinke at de trenger en større utfordring enn de får med en belger, toller og aussie etc.. det er nok også derfor de aller fleste bytter til bc etter å ha konkurert i elite med andre raser...det blir for enkelt med golden fra utstillingslinjer rett og slett. Enten det eller så får de såpass dårlig råd fordi de reiser så mye rundt og konkurerer at de rett og slett ikke har råd til en dyrere rase.

Som en raseentusiast synes jeg det er festlig å høre andre si at belgeren har mye bedre psyke enn border colliesen. :)

Siden jeg ikke får sagt det bedre sjøl, så signerer jeg bare den jeg.. :lol:

Skrevet

Siden jeg ikke får sagt det bedre sjøl, så signerer jeg bare den jeg.. :lol:

Jeg har sett på dette fenomenet i noen år og etter min mening er grunnen:

At så mange har valgt seg Bc.. er sammensatt. Det som kjennetegner rasen er/var kvikke bevegelser. Man oppnådde klaskedekker og pangståer lettere. Ting skjedde så fort og det har facinert dommere. De ble på en måte tatt på senga og ble fartsblinde.

Som vanlig er det dommeres vurderinger og premieringer som setter standard for hvordan utøvere trener og finner den veien som fører til at dommere liker det de ser. Det fenomenet kjenner man fra eksteriør også. Men ting endrer seg med tiden og med nye dommere. Før måtte man altså nærmest ha klaskedekker for å få ti poeng. Hunden måtte spinne så gresset sprutet bak den på innkalling. Den måtte stoppe på femøringen selv i den farten. Hæærlig! 10 poeng! Bc satt på en standard for hvordan tiere skulle se ut. Og de rasene som ikke hadde den forutsettningen stilte med handicap. Stakkars mang en dyktig og flink hund som var så uheldig å måtte hoppe etter Wirkola- Ergo valgte man Bc nettopp av de egenskapene. Etterhvert ble det vanligere med Bc som ikke hadde disse fresetendensene og stilte man opp med en slik var man forhåndsdømt til å misslykkes. "En Bc skal kunne dekke raskere en det der" var hva man hørte av dommeren. Nå er heldigvis dommere ikke så frenetisk opptatt av fart og andre raser kommer mer i betrakting,heldigvis. Hvor raskt hunden legger seg betyr ikke lengre allverden..det viktige er at den legger seg motivert og er ivrig. Så vil rasens beskaffenhet og egenskaper avgjøre hvor raskt det blir. Jeg vil tro at vanlig funksjonsfriske hunder tilfredstiller det kravet. Dommere ser altså på hva som er raskt nok i forhold til rasen for å kunne dele ut en tier og sammenligner ikke lengre med andre raser som kanskje legger seg enda raskere fordi de har mer naturlige forutsettninger for det. Etterhvert som vi får flere dommere som har et mer allmenhundelig syn..vil vi se flere raser i ringen. Man skal ikke lengre en til Sverige så ser man på vanlig lydighetskonkurranser at Bc slett ikke er så overrepresentert.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vel, det er veldig mange BC'er rundt om som man aldri hører om og. Eiere med store ambisjoner som aldri kommer særlig langt. I mitt hode er det i hvert fall hundetrenerer som har det lille ekstra som når toppen, selvfølgelig med god hjelp av bikkja.

Jeg synes også at du har et poeng (tror det var du som sa det) at gjengangere kjenner miljøet etc, det er selvfølgelig en stor fordel...

Å joda, selvfølgelig er timing alfa og omega når det gjelder hundetrening, det sier seg jo selv. Enten du har bc eller andre raser...

Det virker litt på svaret jeg får her, at du tror jeg mener at det er lettere for en uerfaren trener å nå elite klassen med noe annet enn bc, det er overhodet ikke det jeg sier. Jeg sier at man uansett må være en dyktig hundetrener for å nå elite klassen, og om man er det, er det antakelig bc som er det enkleste valget. Jeg synes det er storveis at Copper banket bc'ene sønder og sammen, og gøy å se at noen velger "utradisjonelt". Jeg er helt overbevist om at godeste Matre kunne trent frem en bc til å gjøre det samme også, og kanskje på kortere tid, fordi hun er en DYKTIG hundetrener.

Persillebladene kan du jo feks lese om i diverse tråder her og på andre hundefora. Om man trener i en hundeklubb er det vel stort sett bruks/lydighet/agility mennesker man treffer, som har noenlunde solide hunder, men om man går til de kommersielle hundeskolene med kurs litt utenom det vanlige treffer man jo på mange av de "forskremte vrakene" som trenger litt ekstra., før de kan våge seg på en treningsplass for "normale" hunder.

"Tvangslidelser "(for å kalle det det) som skyggejaging, halejaging, gjeting av alt som beveger seg etc er vel heller ikke en sjeldenhet blandt landets mange bc'er...?

Har litt lyst til å sulle rundt dette litt til, jeg. Burde kanskje være en ny tråd men...

Bc i norge/verden er ikke lenger forbeholdt sauebøndene, det er ikke bare sauebønder som avler på bc lenger. Sauebøndene avlet til eget bruk, etter hunder/linjer de visste kunne gjøre en god jobb, dagen lang og holde seg friske. De som ikke holdt mål ble skutt bak låven, eller når det kanskje ble litt vel mange på gården gikk samme veien. De fikk fram hunder med egenskaper som ble "oppdaget" og sett på som helt toppers av oss ikke-sauebønder. Verden fikk altså øynene opp for denne vidunderlige arbeidsomme, intelligente og trofaste rasen som bøndene møysommerlig har formet fram. Bøndene slapp etterhvert å skyte hunder bak låven, fordi vi andre fikk sansen for dette opphøyede vesen. Trenger ikke lenger "rydde ut" svake valper i valpekassen, for det fantes alltid en kjøper som skulle drive med ag eller lp. Og dette var jo selvfølgelig hunder som gjerne gikk til topps i det mest de drev med. Hvem blir ikke fascinert av sånt fokus, fart og spenst? Dermed er det jo bare å sette valper på disse etterhvert fantastiske ag- og lp-champions. At den nafser etter folk og dyr, "går i koma" på nyttårsaften eller har sine "tvangslidelser" er ingen hindring, den er jo et råskinn i konkurranse og champ. Ja, dere skjønner tegninga herfra?

Kanskje det lureste hadde vært å la sauebøndene ha litt "monopol" på oppdrett av bc og at de må være litt flinkere til å holde igjen et salg av valp til hvermansen som har hørt at bc er så lydige og flinke? Persilleblad vil jeg vel ikke kalle så mange (noen få, ja) av de bc`ene jeg kjenner til, men at ikke alle er videre sympatiske det kan jeg gjerne innrømme. Men der kommer ofte - min mening - eiere, trening, behandling o.l. inn. Og ikke minst oppdrettere (ofte eiere av ag/lp-champs) som spyr ut valper til alle og enhver som ønsker seg bc. Folk burde skremmes mer når det gjelder bc, hvor ufordragelige de egentlig kan være.

Du nevnte også hunder på kommersielle hundeskoler kontra aktive hundeklubber; kan det være at hundeskoler ser inntektspotensialet i dårlige hunder, mens hundeklubber sier: - dette er ikke noe å spare på, avliv..? Derav ser vi (dere) flere og flere av de forskremte, mistilpassede individene (persillebladene?)som hundeskolene tar seg fett betalt for for å redde de ut av sine traumer.

Men utifra dette litt frustrasjonsinnlegg, så må jeg jo også si at jammen greier bc seg tålelig bra som rase selv med diverse hobby/nabo oppdrett. Er nok dessverre ofte eierne som har tatt seg vann over hodet ang rasevalg (heldigvis for diverse kommersielle hundeskoler).

Men at border collie er unike å jobbe med, er fortsatt ikke å kommer bort i fra.. Skal bare øve meg litt med min malinois før jeg antagelig går tilbake til bc en gang i framtiden...*S*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...