Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


mocci

Recommended Posts

Jeg opplever faktisk at folk er sjokkert over at jeg ikke bruker bur hjemme til valpen :D

Rart hvordan ting har forandret seg der... folk tar det som en selvfølge at mennesker med aktive bruksraser bruker bur på valpene og fatter ikke at det går ann å la valpen lære seg å slappe av selv.

BcRex: bur under trening av hunder som har problemer blir noe annet i min bok. Jeg vet godt at ikke alle hunder er helt A4 uansett hvor riktig man gjør ting og noen hunder responderer faktisk bra på å bli fratatt valgmulighet og bevegelsesfrihet når de er "ute å kjøre". Har opplevd det selv på egne hunder - at de blir tryggere når de ikke har noe valg. Så lenge det er en del av et treningsopplegg og ikke bare en slags enkel "løsning" så synes jeg det er det eneste rette å gjøre så lenge hunden din responderer bra og du ser en bedring. Du vet selv hva som fungerer best og noen ganger følger faktisk ikke bikkja hverken den ene eller den andre boka.

Men folk som planlegger å bruke bur allerede før hunden er ankommet synes jeg burde ta en lang tur i tenkeboksen hvor de kan tenke litt på om det virkelig er en menneskerett å ha hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 267
  • Created
  • Siste svar

Jeg er enig med Loke i det, at å bruke bur som et treningsredskap for de litt mer spesielle hundene (de finnes jo;)) blir en annen ting, for da brukes buret med tanke på at hunden eventually skal ut av det, og klare seg uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men folk som planlegger å bruke bur allerede før hunden er ankommet synes jeg burde ta en lang tur i tenkeboksen hvor de kan tenke litt på om det virkelig er en menneskerett å ha hund...

Er veldig enig i det du sier her. Noen bekjente av meg viste stolt frem valpen sin da jeg traff dem i høst. Jeg spurte med en gang om de hadde bur til den(etter hyppige diskusjoner her inne :D) Joda, de hadde skaffet seg bur. Der skulle valpen ligge om natten og når de var vekke om dagen. De hadde hørt at det var så trygt og godt for hunden... <_< Man forsøker jo ikke lengre å la hundene leve uten bur...

Er svært glad for at mine foreldre, etter åresvis med hundehold, ikke noen gang har sett på bur som et alternativ :D Har jo inntrykk av at flere her inne har fått lov til å få hund av sine foreldre, bla. pga. at hunden praktisk og greit kan hives inn i bur slik at de ikke ødelegger noe i huset :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn generelt, så bør man kanskje vurdere en mindre aktiv rase hvis man ikke klarer å få hunden til å roe seg i huset uten å bruke bur? Kanskje dette er et tegn på at man har "tatt seg vann over hodet"?

Klart det, neste gang jeg skal ha hund, skal jeg kjøpe et plysjdyr fra Ikea :D

Jeg vil også be deg lese gjennom tråden grundig. Da vil du se at den eneste som har kalt deg dyremishandler, er deg selv!

Med all respekt å melde, Ida, så er det der bullshit.. Hvis DU leser tråden grundig, så ser du at alle som finner på å lukke døra til buret i heimen er dyremishandlere som enten har kjøpt en for aktiv rase, er late, over- ELLER understimulerer hundene sine, eller bare har hund som pynt men ikke vil ha hundehår i hele huset..

Det er heller ingen som dømmer deg, men det er noen allmene kjøreregler i hundehold og noen typiske reaksjonsmønstre som kan forekomme hos hunder som ikke blir behandlet innen kjørereglene. Kanskje det er tilfeldig at din hund både er stressa, bjeffer på forbipasserende og kanskje jager sin egen skygge, samtidig som du forteller at din måte å unngå dette på, er å ha hunden i bur. Men for meg ser det ut til at dette henger sammen og at din måte å løse problemet med stresset hund på, er svært uheldig!

Igjen, bullshit.. Her dømmes det over en lav sko..

Hvordan har du trent rotrening med din hund, forresten? Har ikke du skrevet noe om det før? Og hvorfor mener du at din metode nødvendigvis er bedre enn andre metoder? Og hvorfor går du ut fra at andres måte å løse problemer med sine hunder på, er mer uheldige enn din måte å løse problemene med din hund?

Jeg opplever faktisk at folk er sjokkert over at jeg ikke bruker bur hjemme til valpen :D

Rart hvordan ting har forandret seg der... folk tar det som en selvfølge at mennesker med aktive bruksraser bruker bur på valpene og fatter ikke at det går ann å la valpen lære seg å slappe av selv.

Og har du den ikke i bur, burde du binde den i bånd eller holde den fast til den sovner, for aktive bruksraser klarer ikke å legge seg ned på egenhånd og slappe av, sant? ;)

BcRex: bur under trening av hunder som har problemer blir noe annet i min bok. Jeg vet godt at ikke alle hunder er helt A4 uansett hvor riktig man gjør ting og noen hunder responderer faktisk bra på å bli fratatt valgmulighet og bevegelsesfrihet når de er "ute å kjøre". Har opplevd det selv på egne hunder - at de blir tryggere når de ikke har noe valg. Så lenge det er en del av et treningsopplegg og ikke bare en slags enkel "løsning" så synes jeg det er det eneste rette å gjøre så lenge hunden din responderer bra og du ser en bedring. Du vet selv hva som fungerer best og noen ganger følger faktisk ikke bikkja hverken den ene eller den andre boka.

Det er vel flere her som har skrevet at de har hundene i bur i en periode fordi de trener på noe - det være seg å være alene hjemme uten å herpe alt de kommer over, eller hunder med et atferdsproblem som ikke klarer å slappe av om de får for mye rom å bevege seg på når de er alene.. De aller fleste som har svart i tråden her at de bruker bur jevnlig, har vel nevnt at det ligger en grunn bak utover det at det er lettest for menneskene, tror jeg?

Men folk som planlegger å bruke bur allerede før hunden er ankommet synes jeg burde ta en lang tur i tenkeboksen hvor de kan tenke litt på om det virkelig er en menneskerett å ha hund...

Der er jeg faktisk helt enig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som jeg har fått inntrykk av når jeg leser burdiskusjoner er at motstanderne skal ha det til at alle hundene sitter i bur 24 timer i døgnet og helst litt til. Mulig jeg tar feil, men det er iallefall det inntrykket jeg har fått av slike diskusjoner.

Men så er det mange som har hunden i bur både når de er på jobb/skole og på natta - da blir det ganske mange timer brått....

Jeg opplever faktisk at folk er sjokkert over at jeg ikke bruker bur hjemme til valpen :D

Rart hvordan ting har forandret seg der... folk tar det som en selvfølge at mennesker med aktive bruksraser bruker bur på valpene og fatter ikke at det går ann å la valpen lære seg å slappe av selv.

Men altså - du har jo brukt tvangsroing? Hvorfor er det bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helene og 2ne: å holde en valp på fanget til den roer seg kan neppe sidestilles med å ligge i bur. De få gangene Lyra har vært så gira at jeg mener det ser usunnt ut (man er da gjeterhund)så har jeg tatt henne på fanget og roet henne - mot hennes vilje - i et par minutter. En sånn: nå tar vi det med ro her... og slapper av..

Det kan overhodet ikke sammenlignes med å sperre en liten valp alene inne i et bur. Jeg antar dere forstår forskjellen på det og å putte valpen i bur hver gang det er ønskelig at den skal være i ro eller roligere. Lyradillen har stort sett fått lov til å finne roen helt selv,både natt og dag, og det har fungert utmerket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det SKAL gå ann å få en aktiv hundevalp av en aktiv rase til å roe seg uten bur. Felix har kun ligget i bur da han skulle holdes i ro av vet'en, men byttet fort ut buret med et langt bånd (synes faktisk det er litt bedre). Jeg tror ingen av "burmotstanderne" her inne egentlig snakker så _mye_ om de som, for en periode, bruker bur i treningssammenheng. MEN det går ikke ann å skyve under en stol at det ER fryktelig mange som bruker bur hver natt (ca åtte timer) og hver dag mens de er på jobb (mellom 8 og 10 timer, avhengig av reisevei o.l).

Jeg har jobbet i dyrebutikk, og _ALLE_ de som har kommet til meg for å kjøpe inn alt av utstyr til valpen kommer, har også kjøpt bur. Gjerne to. Et til å ha i bilen, og et til å ha inne, "hvor valpen skal sove og være når vi er borte". Det JEG undrer mest på er hvor de får disse holdningene fra? Det er ikke de her inne som bruker bur bevisst en liten periode, for å trene på noe, for å- etterhvert- kunne forbedre hunden sin hverdag, som er problemet. Problemet er, sånn jeg ser det, når helt ferske hundeeiere kommer for å kjøpe bur før de har fått valpen i hus, fordi diverse instruktører og ledere av hundeklubber anbefaler det. Problemet er når den vanlige mannen i gata, som kanskje rusler turer på tilsammen et par timer om dagen (men som allikevel skal ha en aktiv hunderase), helt ukritisk sperrer hunden inne i et bur mesteparten av døgnet fordi det er greiest for _han_. Og det er ikke bare et par sånne, det er ekstremt MANGE sånne mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobbet i dyrebutikk, og _ALLE_ de som har kommet til meg for å kjøpe inn alt av utstyr til valpen kommer, har også kjøpt bur. Gjerne to. Et til å ha i bilen, og et til å ha inne, "hvor valpen skal sove og være når vi er borte". Det JEG undrer mest på er hvor de får disse holdningene fra? Det er ikke de her inne som bruker bur bevisst en liten periode, for å trene på noe, for å- etterhvert- kunne forbedre hunden sin hverdag, som er problemet. Problemet er, sånn jeg ser det, når helt ferske hundeeiere kommer for å kjøpe bur før de har fått valpen i hus, fordi diverse instruktører og ledere av hundeklubber anbefaler det. Problemet er når den vanlige mannen i gata, som kanskje rusler turer på tilsammen et par timer om dagen (men som allikevel skal ha en aktiv hunderase), helt ukritisk sperrer hunden inne i et bur mesteparten av døgnet fordi det er greiest for _han_. Og det er ikke bare et par sånne, det er ekstremt MANGE sånne mennesker.

Oppdrettere anbefaler jo bur, har til og med hørt bur som et salgsargument. (for at man skal kunne ha akkurat den rasen). Er jo strengt tatt ikke så rart "hvermansen" tar de på ordet. Og hvis så instruktører og hundeklubber bakker opp under burbruk, synes jeg ikke det er så underlig hvis "hvermansen" ikke forstår at det å sitte nesten hele døgnet i bur ikke er bra. (selv om burde forstått det) Han hører jo bare på de som han tror har mer kunnskap enn seg selv.

voffs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har du trent rotrening med din hund, forresten? Har ikke du skrevet noe om det før? Og hvorfor mener du at din metode nødvendigvis er bedre enn andre metoder? Og hvorfor går du ut fra at andres måte å løse problemer med sine hunder på, er mer uheldige enn din måte å løse problemene med din hund?

Og har du den ikke i bur, burde du binde den i bånd eller holde den fast til den sovner, for aktive bruksraser klarer ikke å legge seg ned på egenhånd og slappe av, sant? :D

Det er noen ganger en fordel å skille sak og person, særlig når man har sterke synspunkter i en opphetet diskusjon! Voksne mennesker kunne kanskje holde seg for gode til å bruke begreper som bullshit og liknende. Nå er jo jeg en av tantene her, så 2ne vet kanskje at jeg er rimelig tykkhudet, men om jeg hadde vært ung og usikker, så ville ikke slike utsagn vært til stor hjelp, snarere tvert imot!

Du stiller meg et direkte spørsmål og fortjener et direkte svar!

Vi brukte bur for å skjerme oss selv fra galskapen den første tiden vi hadde Fibi. (Vi fikk henne da hun var 7 1/2 måned.) Hun herpet doruller, sokker, truser, you name it, men det var ikke derfor hun ble lagt i buret. Hun ble lagt i buret fordi hun herpet oss. Det var en fortvilet periode, der hun hoppet og nafset og dro i klærne med øyne så svarte, så svarte og et hode som var fullt av fortvilelse. Ingenting av det vi gjorde eller sa, nådde inn! Det var minstebarnet her som var "hovedoffer" og hennes venner likeså.

I den perioden fikk jeg mange gode råd og god støtte her på sonen og flere av disse "hjelperne" er mennesker jeg har god kontakt med enda, enten på msn og/eller på sonentreff! Selvfølgelig fikk vi også hjelp fra hundeskolen vi gikk på og Roger vår svenske skogskamerat med de vakre goldendamene var også blandt støttespillerne!

Selvom jeg har hatt aktive hunder hele mitt voksne liv, var denne valpen noe jeg aldri hadde maktet å ta meg av uten all oppbacking og støtte underveis!

Uansett var hun aldri i bur når hun var alene, aldri om natten (selvom hun hadde pirayatendenser med en gang noen la seg ned (lett offer ligger nede). Aldri noensinne var burdøren lukket helt igjen. Hun prøvde bare aldri å gå ut, før hun fikk et værsågod! Og det fikk hun etter et par minutter med ro! Unntaket var når minstebarnet var alene hjemme med eller uten venninnner. Da hendte det at hun måtte putte Fibi i bur, for at de i det hele tatt skulle tørre å være her!

Vi brukte bånd på samme måten som bur, dvs bandt henne til ro var etablert. Jeg ser ikke helt forskjellen. Effekten er jo den samme.

Jeg har aldri tvunget hunden min til å ligge på fanget til hun sovner, så hvor du har det fra, vet jeg ikke!

Som Loke og flere har sagt. Har man ekstremvarianten av aktiv hund, eller andre grunner, kan bur være et hjelpemiddel i en treningsperiode. Mine innlegg var svar til dem som rutinemessig har voksne hunder i bur både natt og dag, uten engang å være villige til å innlate seg på en dialog om alternative metoder for å gjøre sitt hundehold mer hundevennlig!

Mine metoder har vist seg bra, fordi jeg nå har en hund som aldri ligger i bur, hun er fra seg av lykke når minstebarnet kommer fra skolen, hun er glad i venninnene hennes (de samme som hun tilta på for et drøyt år siden), hun kan trene på hva som helst og være supergira i situasjonen, men likevel sovne som en fornøyd og sliten hund skal (tidligere ble hun jo klin gæærn av å trene på f.eks ag) når hun kommer hjem og ikke minst, hun lar seg roe ved noen stryk over det bløte mageskinnet, hvis hun begynner å skru seg opp inne.

Hvis andres måter å løse sine problemer på, er å putte hunden i bur og bare det, så er det svært uheldig, ja! En hund trenger stimuli og bur gir ingen stimuli og nytteverdien er derfor svært begrenset! Jeg deler gjerne mine erfaringer med andre som kanskje sliter med noe av det samme som jeg gjorde, slik jeg fikk hjelp av mange her, da jeg trengte det! Hvordan vi trente ro helt konkret, oppbygging av selvtillit (veldig viktig) o.a., er jo en avhandling i seg selv, selvom prinsippene er enkle og effekten uvurderlig!

Jeg er stolt av min vakre og flinke hund. Jeg er glad for at vi ikke ga opp, selvom andre kanskje ville sendt Fibi til de evige jaktmarker for lenge siden! Det har vært og er en kjempejobb å ha en aktiv hunderase med tilleggsproblemer. Men aldri skal noen få ta fra oss æren for den innsatsen vi har gjort og degradere mine synspunkter til bullshit!

Jeg oppfordrer dere alle til å tørre å innse deres begrensninger og høre på råd, ta imot veiledning og ha som mål å bli kvitt buret som oppbevaringsplassen til hunden! Det er den rette tingen å gjøre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helene og 2ne: å holde en valp på fanget til den roer seg kan neppe sidestilles med å ligge i bur. De få gangene Lyra har vært så gira at jeg mener det ser usunnt ut (man er da gjeterhund)så har jeg tatt henne på fanget og roet henne - mot hennes vilje - i et par minutter. En sånn: nå tar vi det med ro her... og slapper av..

Det kan overhodet ikke sammenlignes med å sperre en liten valp alene inne i et bur. Jeg antar dere forstår forskjellen på det og å putte valpen i bur hver gang det er ønskelig at den skal være i ro eller roligere. Lyradillen har stort sett fått lov til å finne roen helt selv,både natt og dag, og det har fungert utmerket.

Jeg har faktisk aldri brukt bur for å roe ned noen hund.. Ikke de jeg har nå, ikke de jeg har hatt før.. Jeg tror ikke jeg har tvangsroet ned noen hund siden Gubbelille var en lettstresset sak på kurs, faktisk.. Jeg holdt Zar i kort bånd til han hadde 4 bein på bakken, men han var ikke i bur eller bundet i bånd eller ble tvangsholdt for å roe seg ned.. Han landa jo stort sett etterhvert :D

Det er noen ganger en fordel å skille sak og person, særlig når man har sterke synspunkter i en opphetet diskusjon! Voksne mennesker kunne kanskje holde seg for gode til å bruke begreper som bullshit og liknende. Nå er jo jeg en av tantene her, så 2ne vet kanskje at jeg er rimelig tykkhudet, men om jeg hadde vært ung og usikker, så ville ikke slike utsagn vært til stor hjelp, snarere tvert imot!

Tror du kanskje har misforstått, Ida - jeg mente ikke at meningene dine er bullshit, jeg mente at utsagnene dine om at de eneste som kalte noen dyremishandlere var burbrukerene selv, samt at ingen ble dømt for å putte hundene sine i bur, var bullshit.. Det er en viss forskjell.. Og om du leser gjennom diskusjonen, tror jeg du er enig med meg :D

Du stiller meg et direkte spørsmål og fortjener et direkte svar!

Vi brukte bur for å skjerme oss selv fra galskapen den første tiden vi hadde Fibi. (Vi fikk henne da hun var 7 1/2 måned.) Hun herpet doruller, sokker, truser, you name it, men det var ikke derfor hun ble lagt i buret. Hun ble lagt i buret fordi hun herpet oss. Det var en fortvilet periode, der hun hoppet og nafset og dro i klærne med øyne så svarte, så svarte og et hode som var fullt av fortvilelse. Ingenting av det vi gjorde eller sa, nådde inn! Det var minstebarnet her som var "hovedoffer" og hennes venner likeså.

I den perioden fikk jeg mange gode råd og god støtte her på sonen og flere av disse "hjelperne" er mennesker jeg har god kontakt med enda, enten på msn og/eller på sonentreff! Selvfølgelig fikk vi også hjelp fra hundeskolen vi gikk på og Roger vår svenske skogskamerat med de vakre goldendamene var også blandt støttespillerne!

Selvom jeg har hatt aktive hunder hele mitt voksne liv, var denne valpen noe jeg aldri hadde maktet å ta meg av uten all oppbacking og støtte underveis!

Uansett var hun aldri i bur når hun var alene, aldri om natten (selvom hun hadde pirayatendenser med en gang noen la seg ned (lett offer ligger nede). Aldri noensinne var burdøren lukket helt igjen. Hun prøvde bare aldri å gå ut, før hun fikk et værsågod! Og det fikk hun etter et par minutter med ro! Unntaket var når minstebarnet var alene hjemme med eller uten venninnner. Da hendte det at hun måtte putte Fibi i bur, for at de i det hele tatt skulle tørre å være her!

Vi brukte bånd på samme måten som bur, dvs bandt henne til ro var etablert. Jeg ser ikke helt forskjellen. Effekten er jo den samme.

Så vi kan være enige om at burbruk kanskje er mer nyansert enn at om man putter hunden sin i bur, så er man nødvendigvis lat, ikke følger almenne kjøreregler, har kjøpt seg en for aktiv rase, ikke gidder å trene osv?

Jeg har aldri tvunget hunden min til å ligge på fanget til hun sovner, så hvor du har det fra, vet jeg ikke!

Det skreiv jeg vel til Loke, om jeg ikke husker helt feil? Jeg påstår ikke at hun gjør det heller, jeg sier at det er vanlig at man tvangsroer hunder enten med bur, bånd eller tvangsholding..

Som Loke og flere har sagt. Har man ekstremvarianten av aktiv hund, eller andre grunner, kan bur være et hjelpemiddel i en treningsperiode. Mine innlegg var svar til dem som rutinemessig har voksne hunder i bur både natt og dag, uten engang å være villige til å innlate seg på en dialog om alternative metoder for å gjøre sitt hundehold mer hundevennlig!

Det er vel ganske få av de som har svart i denne tråden som ikke er enig i at normale voksne hunder ikke burde være i bur størsteparten av døgnet?

Mine metoder har vist seg bra, fordi jeg nå har en hund som aldri ligger i bur, hun er fra seg av lykke når minstebarnet kommer fra skolen, hun er glad i venninnene hennes (de samme som hun tilta på for et drøyt år siden), hun kan trene på hva som helst og være supergira i situasjonen, men likevel sovne som en fornøyd og sliten hund skal (tidligere ble hun jo klin gæærn av å trene på f.eks ag) når hun kommer hjem og ikke minst, hun lar seg roe ved noen stryk over det bløte mageskinnet, hvis hun begynner å skru seg opp inne.

Sånn er mine hunder og, faktisk.. Av de nå 5 hundene jeg har hatt tilsammen, så har 2 av de vært i bur "rutinemessig". Ene hunden satt i bur når jeg ikke var hjemme fordi han hadde et ambivalent forhold til barn, og jeg ikke sjanset på at det gikk bra med barn og hund alene, andre hunden - Emma - sitter i bur når hun er alene hjemme for å forhindre at hun klatrer i bokhyller og seksjoner (vel, klatringa bekymrer meg ikke så mye som hvordan hun kommer seg ned igjen, egentlig). Planen er at hun en gang skal kunne være utenfor buret hun og når de en sjelden gang må være alene hjemme, men jeg ser ikke helt hvordan jeg skal lære henne å la møblene mine være, når de eneste gangene hun bruker de som klatrestativ, er når jeg har gått ut døra.. Jeg er åpen for forslag da..

Hvis andres måter å løse sine problemer på, er å putte hunden i bur og bare det, så er det svært uheldig, ja! En hund trenger stimuli og bur gir ingen stimuli og nytteverdien er derfor svært begrenset! Jeg deler gjerne mine erfaringer med andre som kanskje sliter med noe av det samme som jeg gjorde, slik jeg fikk hjelp av mange her, da jeg trengte det! Hvordan vi trente ro helt konkret, oppbygging av selvtillit (veldig viktig) o.a., er jo en avhandling i seg selv, selvom prinsippene er enkle og effekten uvurderlig!

hehe - Unnskyld meg, men skriver du ikke lengre opp her at DU løste et problem ved å bruke bur i treningen? Er det da så ufattelig fjernt at andre bruker bur av samme grunn?

Jeg er stolt av min vakre og flinke hund. Jeg er glad for at vi ikke ga opp, selvom andre kanskje ville sendt Fibi til de evige jaktmarker for lenge siden! Det har vært og er en kjempejobb å ha en aktiv hunderase med tilleggsproblemer. Men aldri skal noen få ta fra oss æren for den innsatsen vi har gjort og degradere mine synspunkter til bullshit!

Som jeg skreiv over, det er ikke innsatsen eller synspunktene dine som var bullshit.. Jeg veit ikke hvordan Fibi var før, men den ene gangen jeg har møtt henne, så virket hun da forholdsvis normal på meg, så du har nok gjort en veldig bra jobb med henne..

Jeg oppfordrer dere alle til å tørre å innse deres begrensninger og høre på råd, ta imot veiledning og ha som mål å bli kvitt buret som oppbevaringsplassen til hunden! Det er den rette tingen å gjøre!

Definer "oppbevaringsplass" for meg? For akkurat nå oppbevares 2 stykk slitne svartinger i sofaen, det er stort sett der de er når vi er hjemme alle sammen.. Om natten oppbevares de i sengen min sammen med meg.. Hvor mye må en hund sitte i bur i døgnet for at man kan definere det som at den "oppbevares" der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei 2ne. :rolleyes:

Det var det jeg visste. Når det kommer til praksis, er vi ikke så forskjellige, likevel... :wub: .

Selvfølgelig er det hunder (kanskje og forhåpentligvis særlig valper/unghunder) som er såpass destruktive at man i perioder må bruke bur som et hjelpemiddel på veien mot å forme en voksen og harmonisk hund!

Jeg tror ikke det avgjørende er om man har hunden i bur i to minutter, eller to timer, men at man jobber bevisst og målrettet mot å overflødiggjøre buret!

Din skjønne, lille Emma, vil vel ikke for alltid klatre i bokhylla, vil hun vel?

Jeg ser heller ikke sammenhengen mellom å bruke bur på utstilling, i bilen eller hos veterinær og å bruke det som oppbevaring hjemme for voksne hunder!

Hundene våre kan ligge i bur, hvis det er nødvendig. De går inn "frivillig" og de ligger stille så lenge det kreves. Poenget er at vi bruker ikke bur hjemme. Vi har ikke med bur når vi er på besøk. Det er ikke en hverdagslig sak å putte hunden i bur!

Bur er ingen metode, men et hjelpemiddel!

Hvilke metoder man bruker for å nå målet mot et burfritt hjem, er ikke det avgjørende for meg, men at man gjør det som skal til!

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det holder ikke å venne hunden til et bur så lenge buret er i bilen? Altså, jeg bør dra til veterinæren, spørre dem om å låne bur og tid, slik at jeg kan drive burtilvenning der? I tilfelle hunden blir nødt til å ligge i bur hos veterinæren en gang? Eller leie meg et privatfly noen timer for å drive burtilvenning på flyet?

Det holdt iallefall ikke på Buffy'n min.. Når buret ble flyttet ut fra bilen, så var det nok til at Buffy ikke taklet det... Når jeg prøvde å sette hu i bur innendørs, så brøt hu seg ut av det... Åssenandre hunder er, vet ikke jeg, men jeg har kun erfaring med min hund, og ville ikke ta sjansen på at andre hunder ikke er som hu om det sku bli krise...

En hund som har vært i bur andre steder, vil vel sannsynligvis slå seg til ro "hvorsomhelst"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I huset så syns hun at bur er skikkelig oppskrytt - til tross for at hun altså ikke har tid til å vente på at jeg åpner døra til buret i bilen engang - og hun bråker når hun blir satt inn der (javisst, jeg er ond, jeg utsetter henne for sånt selv om hun bråker), og hun har tygd i nettingen EN gang, og satt seg fast.

Det er for meg en ubegripelig gåte at NOEN med vettet i behold tør å utsette en liten valp for slikt - når de VET at den kan sette seg fast i nettingen. Og å attpåtil FORTELLE om det?! Bevaremegvel? Det må jo bety at man synes det er greit å utsette en liten valp for smerte og plager for å skåne bokhylla og innholdet i den? Eller?

Nå er jeg stort sett hjemme, eller så er de stort sett med meg, MEN de ytterst få gangene de HAR vært alene hjemme, så HAR hun ødelagt ting, ting som hun i utgangspunktet ikke burde få tak i fordi de ligger så høyt opp. Nå ser jeg helst at hun ikke turner i seksjonen og bokhylla mi, særlig ikke i de øverste hyllene, ergo må hun sitte i bur OM de skal være hjemme alene. Og for å unngå at hun protesterer så kraftig på å sitte i bur når jeg IKKE er her og kan redde tennene hennes fra nettingen senere, så TRENER vi på å sitte i buret HVER dag..
Nei, når man ikke har plass til å ha hund så har man jo alltids plass til et bur i en krok, merkelig nok...

Det er en fallitterklæring å måtte ha hunden i bur for å få den rolig. Det er ikke buret som skal få hunden din til å føle seg trygg. Det er din jobb å få din hund til å føle seg trygg uten bur! Klarer du ikke det, må du få hjelp av noen som kan veilede deg!

Bedre kan det umulig sies!! :P:P

I fare for å gjenta alt som er skrevet i denne tråden en gang til: Diskusjonen handler IKKE om bur med ÅPNE dører. Min hund ligger også i bur hele dagen og natta- med ÅPEN dør. Da er det ikke lenger et BUR men en SENG. Hvis du hadde tatt deg bryet med å faktisk LESE det som står er det jo INGEN som sier noe som helst om åpne burdører, det er når man stenger hunden INNE det faktisk er et problem (for mange av oss).

Pssst - og når døra er IGJEN og hunden er ALENE (ute av syne og ikke kan høres...) at det blir problematisk, OK?...

Klart det, neste gang jeg skal ha hund, skal jeg kjøpe et plysjdyr fra Ikea :P

Flere burde tenkt på det...

Hvis DU leser tråden grundig, så ser du at alle som finner på å lukke døra til buret i heimen er dyremishandlere som enten har kjøpt en for aktiv rase, er late, over- ELLER understimulerer hundene sine, eller bare har hund som pynt men ikke vil ha hundehår i hele huset..
Yepp! Og det mener jeg fortsatt!

Det er vel flere her som har skrevet at de har hundene i bur i en periode fordi de trener på noe - det være seg å være alene hjemme uten å herpe alt de kommer over, eller hunder med et atferdsproblem som ikke klarer å slappe av om de får for mye rom å bevege seg på når de er alene.. De aller fleste som har svart i tråden her at de bruker bur jevnlig, har vel nevnt at det ligger en grunn bak utover det at det er lettest for menneskene, tror jeg?

Det er ikke mulig? Selvsagt har dere alle en "god unnskyldning" for å stappe hunden i bur, for et kvarter, en uke, ei natt, "når dere bare skal"... Men alle som en er unnskyldningene selvsentrerte, hjelper dere, ikke hunden, er oppfunnet for å ivareta materielle verdier og handler om at forholdene ikke ligger tilrette for å ha hund. Men selvsagt, så har alle en "grunn" som fungerer i deres eget hode... :wallbash:

Jeg har faktisk aldri brukt bur for å roe ned noen hund.. Ikke de jeg har nå, ikke de jeg har hatt før.. Jeg tror ikke jeg har tvangsroet ned noen hund siden Gubbelille var en lettstresset sak på kurs, faktisk..

Nehei - så nå bruker du bur for å skjerme inventaret (tipper valpen ligger ganske stille og rolig også jeg...)

Så vi kan være enige om at burbruk kanskje er mer nyansert enn at om man putter hunden sin i bur, så er man nødvendigvis lat, ikke følger almenne kjøreregler, har kjøpt seg en for aktiv rase, ikke gidder å trene osv?
Du la muligens merke til at Ida ikke lukket burdøra når hun trente Fibi?

Det er vel ganske få av de som har svart i denne tråden som ikke er enig i at normale voksne hunder ikke burde være i bur størsteparten av døgnet?

Men du tror de fleste mener det er helt greit å oppbevare normale valper i bur når de er alene, for å slippe å få ødelagt tøfler og parkett?

Emma - sitter i bur når hun er alene hjemme for å forhindre at hun klatrer i bokhyller og seksjoner (vel, klatringa bekymrer meg ikke så mye som hvordan hun kommer seg ned igjen, egentlig). Planen er at hun en gang skal kunne være utenfor buret hun og når de en sjelden gang må være alene hjemme, men jeg ser ikke helt hvordan jeg skal lære henne å la møblene mine være, når de eneste gangene hun bruker de som klatrestativ, er når jeg har gått ut døra.. Jeg er åpen for forslag da..
I klartekst betyr jo det at hun blir sittende i bur til dommedag - for det er veldig lite læringspotensiale i buret... (du vil jo aldri vite om hun lar være å klatre i bokhyllene, siden hun ikke gjør det når du er hjemme, vil du vel?

hehe - Unnskyld meg, men skriver du ikke lengre opp her at DU løste et problem ved å bruke bur i treningen? Er det da så ufattelig fjernt at andre bruker bur av samme grunn?

He, he - unnskyld meg - du ser ikke at Ida faktisk var TILSTEDE og TRENTE hunden da DEN LÅ I BUR?

Definer "oppbevaringsplass" for meg? For akkurat nå oppbevares 2 stykk slitne svartinger i sofaen, det er stort sett der de er når vi er hjemme alle sammen.. Om natten oppbevares de i sengen min sammen med meg.. Hvor mye må en hund sitte i bur i døgnet for at man kan definere det som at den "oppbevares" der?

Et oppbevaringssted er et sted hunden er når den er alene. (De blir oppbevart der i påvente av samvær, eller interaksjon. - Som lagerlokalene du oppbevarer sofaen din i før huset er ferdig og du skal sitte i den i ditt nye hjem, vet du... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er for meg en ubegripelig gåte at NOEN med vettet i behold tør å utsette en liten valp for slikt - når de VET at den kan sette seg fast i nettingen. Og å attpåtil FORTELLE om det?! Bevaremegvel? Det må jo bety at man synes det er greit å utsette en liten valp for smerte og plager for å skåne bokhylla og innholdet i den? Eller?

Javisst, det var bokhylla og innholdet jeg var redd for..

Nei, når man ikke har plass til å ha hund så har man jo alltids plass til et bur i en krok, merkelig nok...

Bedre kan det umulig sies! :P:P

Pssst - og når døra er IGJEN og hunden er ALENE (ute av syne og ikke kan høres...) at det blir problematisk, OK?...

Har vel ikke sagt jeg ikke har plass til å ha hund, jeg har sagt jeg ikke har et eget rom de kan være i som ikke blir for tett og klamt, eller innholder ting hun kan klatre i..

Det er ikke mulig? Selvsagt har dere alle en "god unnskyldning" for å stappe hunden i bur, for et kvarter, en uke, ei natt, "når dere bare skal"... Men alle som en er unnskyldningene selvsentrerte, hjelper dere, ikke hunden, er oppfunnet for å ivareta materielle verdier og handler om at forholdene ikke ligger tilrette for å ha hund. Men selvsagt, så har alle en "grunn" som fungerer i deres eget hode... :wallbash:

Nehei - så nå bruker du bur for å skjerme inventaret (tipper valpen ligger ganske stille og rolig også jeg...)

Veit du hva? Vi kunne fint flyttet til Sverige, uten å erte på oss myndighetene der, hun sitter i bur langt under grensa for hva de har definert som ulovlig selv der.. Du går ut fra at alle hunder som sitter i bur, er der i flere timer, hele netter osv..

Du la muligens merke til at Ida ikke lukket burdøra når hun trente Fibi?

Nei? Jeg la merke til at hun skreiv:

Vi brukte bur for å skjerme oss selv fra galskapen den første tiden vi hadde Fibi. (Vi fikk henne da hun var 7 1/2 måned.) Hun herpet doruller, sokker, truser, you name it, men det var ikke derfor hun ble lagt i buret. Hun ble lagt i buret fordi hun herpet oss. Det var en fortvilet periode, der hun hoppet og nafset og dro i klærne med øyne så svarte, så svarte og et hode som var fullt av fortvilelse. Ingenting av det vi gjorde eller sa, nådde inn! Det var minstebarnet her som var "hovedoffer" og hennes venner likeså.

I klartekst betyr jo det at hun blir sittende i bur til dommedag - for det er veldig lite læringspotensiale i buret... (du vil jo aldri vite om hun lar være å klatre i bokhyllene, siden hun ikke gjør det når du er hjemme, vil du vel?

Jo, det vil jeg, fordi jeg allerede nå går fra henne med jevne mellomrom og ser hvordan hun oppfører seg den korte tiden hun er hjemme alene nå.. Målet er å kunne ha henne ute av buret når jeg ikke er hjemme, skjønner du..

He, he - unnskyld meg - du ser ikke at Ida faktisk var TILSTEDE og TRENTE hunden da DEN LÅ I BUR?

Har ikke jeg skrevet at jeg er tilstede og trener når valpen ligger i bur?

Et oppbevaringssted er et sted hunden er når den er alene. (De blir oppbevart der i påvente av samvær, eller interaksjon. - Som lagerlokalene du oppbevarer sofaen din i før huset er ferdig og du skal sitte i den i ditt nye hjem, vet du... )

Jeg oppbevarer ikke hundene mine noe sted, jeg er hjemmeværende jeg, og om vi skal bort, så er de så og si alltid med..

Hvis du slutter å bare lese det du ville lese, så hadde du sluppet å henge deg opp i bare fragmenter av det folk skriver, og kanskje sett helheten du og? Hvis du allikevel skal beskylde folk for å være dyremishandlere som ikke gidder å hverken være sammen med dyrene sine eller trene de..

God helg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javisst, det var bokhylla og innholdet jeg var redd for..

Har vel ikke sagt jeg ikke har plass til å ha hund, jeg har sagt jeg ikke har et eget rom de kan være i som ikke blir for tett og klamt, eller innholder ting hun kan klatre i..

Nei DU har ikke sagt det - du har jo bur å ha hunden i du som så mange andre..

Veit du hva? Vi kunne fint flyttet til Sverige, uten å erte på oss myndighetene der, hun sitter i bur langt under grensa for hva de har definert som ulovlig selv der.. Du går ut fra at alle hunder som sitter i bur, er der i flere timer, hele netter osv..
Nei - jeg gir sant å si f i hvor mange timer de sitter i bur eller hvilket land du bor i jeg - det jeg peker på er at burmisbrukere velger hundebur som løsningen på sine ressursproblemer.

Nei? Jeg la merke til at hun skreiv:

"Vi brukte bur for å skjerme oss selv fra galskapen den første tiden vi hadde Fibi. (Vi fikk henne da hun var 7 1/2 måned.) Hun herpet doruller, sokker, truser, you name it, men det var ikke derfor hun ble lagt i buret. Hun ble lagt i buret fordi hun herpet oss. Det var en fortvilet periode, der hun hoppet og nafset og dro i klærne med øyne så svarte, så svarte og et hode som var fullt av fortvilelse. Ingenting av det vi gjorde eller sa, nådde inn! Det var minstebarnet her som var "hovedoffer" og hennes venner likeså."

Ja, er det ikke interessant hva vi legger merke til 2ne - for JEG la merke til at hun skrev:

Uansett var hun aldri i bur når hun var alene, aldri om natten (selvom hun hadde pirayatendenser med en gang noen la seg ned (lett offer ligger nede). Aldri noensinne var burdøren lukket helt igjen. Hun prøvde bare aldri å gå ut, før hun fikk et værsågod! Og det fikk hun etter et par minutter med ro!

Jo, det vil jeg, fordi jeg allerede nå går fra henne med jevne mellomrom og ser hvordan hun oppfører seg den korte tiden hun er hjemme alene nå.. Målet er å kunne ha henne ute av buret når jeg ikke er hjemme, skjønner du..

Har ikke jeg skrevet at jeg er tilstede og trener når valpen ligger i bur?

Vel, her istedet skrev du dette:

Emma - sitter i bur når hun er alene hjemme for å forhindre at hun klatrer i bokhyller og seksjoner (vel, klatringa bekymrer meg ikke så mye som hvordan hun kommer seg ned igjen, egentlig). Planen er at hun en gang skal kunne være utenfor buret hun og når de en sjelden gang må være alene hjemme, men jeg ser ikke helt hvordan jeg skal lære henne å la møblene mine være, når de eneste gangene hun bruker de som klatrestativ, er når jeg har gått ut døra.. Jeg er åpen for forslag da..

Sorry, jeg har som du kanskje forstår litt problemer med å følge virkelighetsbeskrivelsene dine fra dag til dag:

Lommeboka og skulpturhunden ble drept en dag jeg var hos min mor i etasjen over i et helt kvarter.. Vi hørte ikke en lyd - og her er det så lytt at jeg hører de hoste oppe - så det er ikke seperasjonsangst eller det at hun er alene for lenge som gjør at hun finner på sånt.. Og det er sånn i utgangspunktet ikke tingene mine jeg er mest redd for - selv om akkurat det med lommeboka og skulpturen irriterer meg - det er mer hva annet hun kan finne på å klatre i og på når hun er alene hjemme..

Jeg oppbevarer ikke hundene mine noe sted, jeg er hjemmeværende jeg, og om vi skal bort, så er de så og si alltid med..
Bortsett fra når de ikke er med...

Hvis du slutter å bare lese det du ville lese, så hadde du sluppet å henge deg opp i bare fragmenter av det folk skriver, og kanskje sett helheten du og? Hvis du allikevel skal beskylde folk for å være dyremishandlere som ikke gidder å hverken være sammen med dyrene sine eller trene de..

Og det er helheten som består i å trene på å være uten bur når du ikke er tilstede, men likevel være i bur og henge seg fast i nettingen, når du ikke er tilstede, og å være i bur og trene på å være i bur når du ER tilstede, liksom? Klinkende klart og konsekvent!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, jeg har som du kanskje forstår litt problemer med å følge virkelighetsbeskrivelsene dine fra dag til dag:

Bortsett fra når de ikke er med...

Og det er helheten som består i å trene på å være uten bur når du ikke er tilstede, men likevel være i bur og henge seg fast i nettingen, når du ikke er tilstede, og å være i bur og trene på å være i bur når du ER tilstede, liksom? Klinkende klart og konsekvent!

Klippet bort en masse blabla..

Min mor bor i etasjen over, så ja - innimellom er jeg oppe hos henne og henter posten, tar en røyk, spiser middag, whatever.. DE gangene har hundene vært "alene hjemme" - jeg er jo ikke i leiligheten med de, og de får ikke være med opp fordi katten som bor der oppe er ikke veldig begeistret for hunder - og DA har vesla her vært i bokhyller og seksjonen og på bordet osv..

Og det er sånn i utgangspunktet ikke tingene mine jeg er mest redd for - selv om akkurat det med lommeboka og skulpturen irriterer meg - det er mer hva annet hun kan finne på å klatre i og på når hun er alene hjemme..

Som du kan se, så skreiv jeg at det var ikke først og fremst tingene jeg er redd for, det er ikke møblene heller, selv om du jobber iherdig med å få det til å se sånn ut.. Hun er ikke en apekatt, selv om hun ser ut til å tro det selv, og jeg ser ikke helt at det er bedre at hun detter ned fra noe og skader seg, enn at hun kanskje skulle finne på å glefse i nettingen igjen - noe hun forøvrig aldri har gjort siden den gangen jeg har skrevet om her..

Derfor sitter den stakkars valpen i bur når hun får maten sin og tyggebein OG jeg er hjemme, fordi at hun - den sjeldne gangen i blant jeg er borte og ikke kan ha med hundene - da skal kunne sitte i buret uten å bite i nettingen eller skade seg.. Hun er ikke i buret om natten, hun er ikke i buret hele dagen, hun sitter i bur i kanskje en hel time i døgnet.. At du syns det er grusomt og ondt osv., gir jeg egentlig blanke i, jeg har ikke et snev av dårlig samvittighet for det i det hele tatt, jeg antar at hun blir roligere og mindre foretaksom etterhvert som alle andre valper, og da slipper hun å sitte i bur..

Hvis du ikke klarer å hoste opp noe nytt nå, så anser jeg meg som ferdig med diskusjonen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor bor i etasjen over, så ja - innimellom er jeg oppe hos henne og henter posten, tar en røyk, spiser middag, whatever.. DE gangene har hundene vært "alene hjemme" - jeg er jo ikke i leiligheten med de, og de får ikke være med opp fordi katten som bor der oppe er ikke veldig begeistret for hunder - og DA har vesla her vært i bokhyller og seksjonen og på bordet osv..

Jada, når hunden din er alene hjemme så er den egentlig ikke alene hjemme fordi du er hos naboen, men naboen bor så nær at det ikke gjelds, egentlig. Helt naturlig, det - og selvsagt en soleklar "formildende omstendighet" dersom du skulle ha trengt en slik, men det gjør du jo ikke for du gir jo blaffen i hva vi (dvs jeg) syns... :P

Som du kan se, så skreiv jeg at det var ikke først og fremst tingene jeg er redd for, det er ikke møblene heller, selv om du jobber iherdig med å få det til å se sånn ut.. Hun er ikke en apekatt, selv om hun ser ut til å tro det selv, og jeg ser ikke helt at det er bedre at hun detter ned fra noe og skader seg, enn at hun kanskje skulle finne på å glefse i nettingen igjen - noe hun forøvrig aldri har gjort siden den gangen jeg har skrevet om her..
Nei - det ville jo vært et under, siden hun ikke har vært i bur annet enn de gangene hun har vært der, og så når du trener og dere er hjemme sammen, da - men det gjelds heller ikke, uansett...

Derfor sitter den stakkars valpen i bur når hun får maten sin og tyggebein OG jeg er hjemme, fordi at hun - den sjeldne gangen i blant jeg er borte og ikke kan ha med hundene - da skal kunne sitte i buret uten å bite i nettingen eller skade seg.. Hun er ikke i buret om natten, hun er ikke i buret hele dagen, hun sitter i bur i kanskje en hel time i døgnet..

Det er jo egentlig ganske utrolig - at hun nå kanskje trener 1 time i døgnet på å være i bur, men når du er borte så er hun ikke i bur (men det var kanskje fordi du ikke egentlig er borte, bare i en annen leilighet i nærheten, det - eller i posten, eller?) og da trengs det ikke å være i bur, men hun må trene når du er hjemme i tilfelle det blir nødvendig når hun er større, men da skal hun slutte, for da er hun jo vokst fra alle unotene sine? Nettopp.

At du syns det er grusomt og ondt osv., gir jeg egentlig blanke i, jeg har ikke et snev av dårlig samvittighet for det i det hele tatt,
Synes hverken du er ond eller grusom, har aldri møtt deg... Men du bruker jaggu mye energi på ting du ikke bryr deg om, såpass får jeg mene...

jeg antar at hun blir roligere og mindre foretaksom etterhvert som alle andre valper, og da slipper hun å sitte i bur..

- Hmm... Trodde nettopp du sa hun sitter i bur for å trene?

Hvis du ikke klarer å hoste opp noe nytt nå, så anser jeg meg som ferdig med diskusjonen :P

Hoster ikke jeg - leser bare alt det rare du skriver...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...