Gå til innhold
Hundesonen.no

Matforsvar hos valp.


Tiv

Recommended Posts

Dette er et problem jeg aldri har hatt på en valp, og jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gripe det an. Jeg føler at jeg må gjøre noe nå, ikke minst fordi det blir en stor hund en gang i tiden. Jeg har gikt i armene, og vil unngå å måtte slite med en 30-35 kilos hund som blir sint når han har mat. Jeg vet jo heller ikke i hvilken retning dette vil utvikle seg om jeg ikke gjør noe med det.

Ingen har plaget ham eller tatt fra ham maten, så det er ikke grunnen til at han knurrer og snapper. De gangene han gjør det, er når en av oss har et ærend i nærheten av ham. Han skal kunne godta at noen omså tar på maten hans når han spiser, uten at han prøver å bite! Jeg pleier la de være i fred når de spiser, men alle som en finner seg i at man tar noe fra de. De kan godt vise at de ikke liker det ved å knipe munnen igjen, men det er ikke noe problem å ta fra de bein og skrot de finner.

Han her derimot, viser forsvar på en litt for intens måte, og det vil jeg luke bort. Han er forøvrig en myk, litt skvetten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hadde det da han var liten.. Vi trente masse bytting, begynte først med kjedeligere ting, og nå kan jeg ta fra han griseører o.l. om det er nødvendig. Dessuten passet vi veldig godt på at han ikke følte seg truet når han spiste.. Etter bare noen uker forsvant adferden helt. Pølsebiter er visst veldig greit å bytte med;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går jo også an, det hadde vært trivelig om han fikk litt bedre manerer. Han skal være en slags 'hjelpehund' for meg, så det er nok en fordel om vi får jobbet med ting som kan skape problemer senere. Utover dette er han veldig hyggelig og snill, ingen hund som prøver seg på noen måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt fra Lotta kom i hus fikk hun bein, griseører ol. "servert" på fanget vårt (i sofa eller på gulvet) mens vi holdt det for henne. Det ble dermed naturlig for henne å spise i vår nærhet samtidig, som hun opplevde at hun ikke trengte å passe på. Fortsatt kommer hun med beina til meg og vil ligge på fanget.

Ellers synes jeg du har fått gode råd, som byttehandel og å fylle på matskålen underveis.

Lykke til ¨,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode tips og link til en informativ nettside! Begynte så vidt i går, og har laget en avtale med gubben om at vi begge skal gjøre det på samme måte. Starter med framgangsmåten på Per Olavs side, og det fungerte bra etter noen runder. Han er så liten ennå, og lettpåvirkelig. Får få tak i noen godbiter i dag og jobbe videre. Det var på tide vi kom i gang, og jeg tror jobben burde gå lett. Han er slett ikke vanskelig, jeg oppfatter matforsvaret som en reflekshandling og ikke et gemyttproboblem som går over flere områder enn dette. Litt nervøs, men ikke sånn at han tenker at forsvar er beste løsning.

Takk så mye, vi er godt i gang allerede!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taiko er mataggresiv, det er riktignok kun mot andre dyr, men da fikk jeg beskjed om å gi han mat i buret. Men prøv å legge noen go'biter i skålen når han spiser, da blir det possitivt å ha noen hender i maten :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...