Gå til innhold
Hundesonen.no

Matforsvar hos valp.


Tiv

Recommended Posts

Dette er et problem jeg aldri har hatt på en valp, og jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gripe det an. Jeg føler at jeg må gjøre noe nå, ikke minst fordi det blir en stor hund en gang i tiden. Jeg har gikt i armene, og vil unngå å måtte slite med en 30-35 kilos hund som blir sint når han har mat. Jeg vet jo heller ikke i hvilken retning dette vil utvikle seg om jeg ikke gjør noe med det.

Ingen har plaget ham eller tatt fra ham maten, så det er ikke grunnen til at han knurrer og snapper. De gangene han gjør det, er når en av oss har et ærend i nærheten av ham. Han skal kunne godta at noen omså tar på maten hans når han spiser, uten at han prøver å bite! Jeg pleier la de være i fred når de spiser, men alle som en finner seg i at man tar noe fra de. De kan godt vise at de ikke liker det ved å knipe munnen igjen, men det er ikke noe problem å ta fra de bein og skrot de finner.

Han her derimot, viser forsvar på en litt for intens måte, og det vil jeg luke bort. Han er forøvrig en myk, litt skvetten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hadde det da han var liten.. Vi trente masse bytting, begynte først med kjedeligere ting, og nå kan jeg ta fra han griseører o.l. om det er nødvendig. Dessuten passet vi veldig godt på at han ikke følte seg truet når han spiste.. Etter bare noen uker forsvant adferden helt. Pølsebiter er visst veldig greit å bytte med;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går jo også an, det hadde vært trivelig om han fikk litt bedre manerer. Han skal være en slags 'hjelpehund' for meg, så det er nok en fordel om vi får jobbet med ting som kan skape problemer senere. Utover dette er han veldig hyggelig og snill, ingen hund som prøver seg på noen måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt fra Lotta kom i hus fikk hun bein, griseører ol. "servert" på fanget vårt (i sofa eller på gulvet) mens vi holdt det for henne. Det ble dermed naturlig for henne å spise i vår nærhet samtidig, som hun opplevde at hun ikke trengte å passe på. Fortsatt kommer hun med beina til meg og vil ligge på fanget.

Ellers synes jeg du har fått gode råd, som byttehandel og å fylle på matskålen underveis.

Lykke til ¨,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode tips og link til en informativ nettside! Begynte så vidt i går, og har laget en avtale med gubben om at vi begge skal gjøre det på samme måte. Starter med framgangsmåten på Per Olavs side, og det fungerte bra etter noen runder. Han er så liten ennå, og lettpåvirkelig. Får få tak i noen godbiter i dag og jobbe videre. Det var på tide vi kom i gang, og jeg tror jobben burde gå lett. Han er slett ikke vanskelig, jeg oppfatter matforsvaret som en reflekshandling og ikke et gemyttproboblem som går over flere områder enn dette. Litt nervøs, men ikke sånn at han tenker at forsvar er beste løsning.

Takk så mye, vi er godt i gang allerede!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taiko er mataggresiv, det er riktignok kun mot andre dyr, men da fikk jeg beskjed om å gi han mat i buret. Men prøv å legge noen go'biter i skålen når han spiser, da blir det possitivt å ha noen hender i maten :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
    • Jeg kan være med i klubben, med bruksrase hann på 8.5 mnd. ..men for tiden er min veldig snill og god gutt. Det vil antakelig endre seg snart. 
    • På mandag ble faktisk Shero hele 12 år gammel. Han mener at gamle hunder ikke trenger å høre mer enn de vil. Han har også, i tillegg til å bjeffe på alt, begynt å bjeffe på ingenting. Men fremdeles ung i sinnet og elsker å leke.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...