Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid og vegring på underlag


belgerac

Recommended Posts

Skrevet

Egentlig er dette et spørsmål jeg skulle tatt opp med veterinæren da jeg var der for vaksine i forgårs, men får prøve her.

Jeg har en tispe som ikke direkte lider av gulvskrekk, men som nok har en lavere terskel enn normalt for å synes enkelte underlag er ubehagelig. Jeg merker ikke stort av dette i hverdagen, annet enn at hun går med litt lav kroppsholdning på nye underlag inntil hun blir vant med det. Men når løpetiden nærmer seg (sånn 1-2 måneder før) blir hun markant verre, og her hjemme kan hun f.eks vegre seg for å gå over stuegulvet eller i trappene.

Nå har hun hatt en del løpetider (er snart 3,5 år) og jeg ser et tydelig mønster her . Gulvskrekken øker markant ved opptrappingen til løpetid, og går gradvis over med løpetiden. Så nå lurer jeg på om det kan være noe hormonelt som gjør muskler/sener/skjelett bløtere/ømme og at det er derfor hun vegrer mer da?

Hun har vanligvis ikke samme varhet for underlag ute, men under periodene sine vegrer hun også utendørs selvom terskelen der er høyere iom at hun ofte er opptatt av så mye annet :wub:

Jeg har fått med meg at gulvskrekk ofte kan skyldes en arvelig, mental svakhet. Men hvorfor blir hun så mye verre før løpetida, og hvorfor blir hun ikke verre med årene dersom det er snakk om ekte fobi?

Er dette førmenstruelt skrulleri? Hormonelt/fysisk betinget? Noen med samme erfaringer?

Hunden er ikke HD-røntget... Burde jeg ta en fysisk sjekk på henne? Hvilke tester burde jeg forlange?

Skrevet

Kan det ikke være at hun blir følsom/nærtagende/litt mer dillete i tidlig løpetid, og at det forsterker hennes eventuelt medfødte skrekk/miljøsvakhet? Rett og slett at det blir mye tydeligere, det du aner litt tilløp til ellers?

Har hørt at løpetid gir slappere leddbånd, derfor skal man ikke røntge rundt den tiden, men at dette skal være vondt....? Hvis hunden ellers fungerer greit utenom løpetid, tyder jo ikke det på at den har smerter heller?

Hvis du lurer på dette med smerter, kan du jo kanskje rett og slett - i samråd med veterinær - teste ut gjennom å gi henne en passe dose Rimadyl, som har smertedempende virkning vel, når du vet det pleier å starte.

Dette med miljøsvakhet... Husker jeg møtte en schäfer som var kassert som politihundemne fordi han var redd på visse typer gulv. Han var ikke blitt verre, tvert om. En hund jeg kjenner har en pussig liten skrekk; den er fullstendig uredd for ALT som heter høyde, men kan bli litt bekymret hvis det er vann under. Har aldri vært noe problem fordi den har et pågangsmot som gjør at den oppsøker alt den er redd for, og dette har bare blitt bedre med årene. Det er den erfaringen jeg har iallfall :wub:

Skrevet

Kan det ikke være at hun blir følsom/nærtagende/litt mer dillete i tidlig løpetid, og at det forsterker hennes eventuelt medfødte skrekk/miljøsvakhet? Rett og slett at det blir mye tydeligere, det du aner litt tilløp til ellers?

Jo. Det er nettopp dette jeg har skyldt på inntil nå. Men syns jeg skylder henne å kanskje få undersøkt om det kan ligge noe fysisk til grunn.

Har hørt at løpetid gir slappere leddbånd, derfor skal man ikke røntge rundt den tiden, men at dette skal være vondt....? Hvis hunden ellers fungerer greit utenom løpetid, tyder jo ikke det på at den har smerter heller?

Jeg har også hørt dette, men ikke fra veterinær... Men det synes rimelig siden du nevner dette med røntging.

Kanskje ikke direkte vondt, men ubehagelig på et vis? Jeg vet ikke..

Hvis du lurer på dette med smerter, kan du jo kanskje rett og slett - i samråd med veterinær - teste ut gjennom å gi henne en passe dose Rimadyl, som har smertedempende virkning vel, når du vet det pleier å starte.

Oi! Hørtes litt drastisk ut, men jeg ser poenget ditt :( Det er om å gjøre å utelukke smerte, liksom. Den innfallsvinkelen har jeg ikke tenkt på. Takk for tips

Dette med miljøsvakhet... Husker jeg møtte en schäfer som var kassert som politihundemne fordi han var redd på visse typer gulv. Han var ikke blitt verre, tvert om. En hund jeg kjenner har en pussig liten skrekk; den er fullstendig uredd for ALT som heter høyde, men kan bli litt bekymret hvis det er vann under. Har aldri vært noe problem fordi den har et pågangsmot som gjør at den oppsøker alt den er redd for, og dette har bare blitt bedre med årene. Det er den erfaringen jeg har iallfall :(

Ja, min er heller ikke redd ALT av underlag. Snakker nå om hennes vanlige "jeg". F.eks strekkmetallbro går hun over med største selvfølge. Mens blankpolerte vinyl-gulv er mistenkelige greier, er derimot speilblank skøyteis bare spennende. Forstå det den som kan :D Snåle greier..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...