Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid og vegring på underlag


belgerac

Recommended Posts

Skrevet

Egentlig er dette et spørsmål jeg skulle tatt opp med veterinæren da jeg var der for vaksine i forgårs, men får prøve her.

Jeg har en tispe som ikke direkte lider av gulvskrekk, men som nok har en lavere terskel enn normalt for å synes enkelte underlag er ubehagelig. Jeg merker ikke stort av dette i hverdagen, annet enn at hun går med litt lav kroppsholdning på nye underlag inntil hun blir vant med det. Men når løpetiden nærmer seg (sånn 1-2 måneder før) blir hun markant verre, og her hjemme kan hun f.eks vegre seg for å gå over stuegulvet eller i trappene.

Nå har hun hatt en del løpetider (er snart 3,5 år) og jeg ser et tydelig mønster her . Gulvskrekken øker markant ved opptrappingen til løpetid, og går gradvis over med løpetiden. Så nå lurer jeg på om det kan være noe hormonelt som gjør muskler/sener/skjelett bløtere/ømme og at det er derfor hun vegrer mer da?

Hun har vanligvis ikke samme varhet for underlag ute, men under periodene sine vegrer hun også utendørs selvom terskelen der er høyere iom at hun ofte er opptatt av så mye annet :wub:

Jeg har fått med meg at gulvskrekk ofte kan skyldes en arvelig, mental svakhet. Men hvorfor blir hun så mye verre før løpetida, og hvorfor blir hun ikke verre med årene dersom det er snakk om ekte fobi?

Er dette førmenstruelt skrulleri? Hormonelt/fysisk betinget? Noen med samme erfaringer?

Hunden er ikke HD-røntget... Burde jeg ta en fysisk sjekk på henne? Hvilke tester burde jeg forlange?

Skrevet

Kan det ikke være at hun blir følsom/nærtagende/litt mer dillete i tidlig løpetid, og at det forsterker hennes eventuelt medfødte skrekk/miljøsvakhet? Rett og slett at det blir mye tydeligere, det du aner litt tilløp til ellers?

Har hørt at løpetid gir slappere leddbånd, derfor skal man ikke røntge rundt den tiden, men at dette skal være vondt....? Hvis hunden ellers fungerer greit utenom løpetid, tyder jo ikke det på at den har smerter heller?

Hvis du lurer på dette med smerter, kan du jo kanskje rett og slett - i samråd med veterinær - teste ut gjennom å gi henne en passe dose Rimadyl, som har smertedempende virkning vel, når du vet det pleier å starte.

Dette med miljøsvakhet... Husker jeg møtte en schäfer som var kassert som politihundemne fordi han var redd på visse typer gulv. Han var ikke blitt verre, tvert om. En hund jeg kjenner har en pussig liten skrekk; den er fullstendig uredd for ALT som heter høyde, men kan bli litt bekymret hvis det er vann under. Har aldri vært noe problem fordi den har et pågangsmot som gjør at den oppsøker alt den er redd for, og dette har bare blitt bedre med årene. Det er den erfaringen jeg har iallfall :wub:

Skrevet

Kan det ikke være at hun blir følsom/nærtagende/litt mer dillete i tidlig løpetid, og at det forsterker hennes eventuelt medfødte skrekk/miljøsvakhet? Rett og slett at det blir mye tydeligere, det du aner litt tilløp til ellers?

Jo. Det er nettopp dette jeg har skyldt på inntil nå. Men syns jeg skylder henne å kanskje få undersøkt om det kan ligge noe fysisk til grunn.

Har hørt at løpetid gir slappere leddbånd, derfor skal man ikke røntge rundt den tiden, men at dette skal være vondt....? Hvis hunden ellers fungerer greit utenom løpetid, tyder jo ikke det på at den har smerter heller?

Jeg har også hørt dette, men ikke fra veterinær... Men det synes rimelig siden du nevner dette med røntging.

Kanskje ikke direkte vondt, men ubehagelig på et vis? Jeg vet ikke..

Hvis du lurer på dette med smerter, kan du jo kanskje rett og slett - i samråd med veterinær - teste ut gjennom å gi henne en passe dose Rimadyl, som har smertedempende virkning vel, når du vet det pleier å starte.

Oi! Hørtes litt drastisk ut, men jeg ser poenget ditt :( Det er om å gjøre å utelukke smerte, liksom. Den innfallsvinkelen har jeg ikke tenkt på. Takk for tips

Dette med miljøsvakhet... Husker jeg møtte en schäfer som var kassert som politihundemne fordi han var redd på visse typer gulv. Han var ikke blitt verre, tvert om. En hund jeg kjenner har en pussig liten skrekk; den er fullstendig uredd for ALT som heter høyde, men kan bli litt bekymret hvis det er vann under. Har aldri vært noe problem fordi den har et pågangsmot som gjør at den oppsøker alt den er redd for, og dette har bare blitt bedre med årene. Det er den erfaringen jeg har iallfall :(

Ja, min er heller ikke redd ALT av underlag. Snakker nå om hennes vanlige "jeg". F.eks strekkmetallbro går hun over med største selvfølge. Mens blankpolerte vinyl-gulv er mistenkelige greier, er derimot speilblank skøyteis bare spennende. Forstå det den som kan :D Snåle greier..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...