Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid og vegring på underlag


belgerac

Recommended Posts

Egentlig er dette et spørsmål jeg skulle tatt opp med veterinæren da jeg var der for vaksine i forgårs, men får prøve her.

Jeg har en tispe som ikke direkte lider av gulvskrekk, men som nok har en lavere terskel enn normalt for å synes enkelte underlag er ubehagelig. Jeg merker ikke stort av dette i hverdagen, annet enn at hun går med litt lav kroppsholdning på nye underlag inntil hun blir vant med det. Men når løpetiden nærmer seg (sånn 1-2 måneder før) blir hun markant verre, og her hjemme kan hun f.eks vegre seg for å gå over stuegulvet eller i trappene.

Nå har hun hatt en del løpetider (er snart 3,5 år) og jeg ser et tydelig mønster her . Gulvskrekken øker markant ved opptrappingen til løpetid, og går gradvis over med løpetiden. Så nå lurer jeg på om det kan være noe hormonelt som gjør muskler/sener/skjelett bløtere/ømme og at det er derfor hun vegrer mer da?

Hun har vanligvis ikke samme varhet for underlag ute, men under periodene sine vegrer hun også utendørs selvom terskelen der er høyere iom at hun ofte er opptatt av så mye annet :wub:

Jeg har fått med meg at gulvskrekk ofte kan skyldes en arvelig, mental svakhet. Men hvorfor blir hun så mye verre før løpetida, og hvorfor blir hun ikke verre med årene dersom det er snakk om ekte fobi?

Er dette førmenstruelt skrulleri? Hormonelt/fysisk betinget? Noen med samme erfaringer?

Hunden er ikke HD-røntget... Burde jeg ta en fysisk sjekk på henne? Hvilke tester burde jeg forlange?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det ikke være at hun blir følsom/nærtagende/litt mer dillete i tidlig løpetid, og at det forsterker hennes eventuelt medfødte skrekk/miljøsvakhet? Rett og slett at det blir mye tydeligere, det du aner litt tilløp til ellers?

Har hørt at løpetid gir slappere leddbånd, derfor skal man ikke røntge rundt den tiden, men at dette skal være vondt....? Hvis hunden ellers fungerer greit utenom løpetid, tyder jo ikke det på at den har smerter heller?

Hvis du lurer på dette med smerter, kan du jo kanskje rett og slett - i samråd med veterinær - teste ut gjennom å gi henne en passe dose Rimadyl, som har smertedempende virkning vel, når du vet det pleier å starte.

Dette med miljøsvakhet... Husker jeg møtte en schäfer som var kassert som politihundemne fordi han var redd på visse typer gulv. Han var ikke blitt verre, tvert om. En hund jeg kjenner har en pussig liten skrekk; den er fullstendig uredd for ALT som heter høyde, men kan bli litt bekymret hvis det er vann under. Har aldri vært noe problem fordi den har et pågangsmot som gjør at den oppsøker alt den er redd for, og dette har bare blitt bedre med årene. Det er den erfaringen jeg har iallfall :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det ikke være at hun blir følsom/nærtagende/litt mer dillete i tidlig løpetid, og at det forsterker hennes eventuelt medfødte skrekk/miljøsvakhet? Rett og slett at det blir mye tydeligere, det du aner litt tilløp til ellers?

Jo. Det er nettopp dette jeg har skyldt på inntil nå. Men syns jeg skylder henne å kanskje få undersøkt om det kan ligge noe fysisk til grunn.

Har hørt at løpetid gir slappere leddbånd, derfor skal man ikke røntge rundt den tiden, men at dette skal være vondt....? Hvis hunden ellers fungerer greit utenom løpetid, tyder jo ikke det på at den har smerter heller?

Jeg har også hørt dette, men ikke fra veterinær... Men det synes rimelig siden du nevner dette med røntging.

Kanskje ikke direkte vondt, men ubehagelig på et vis? Jeg vet ikke..

Hvis du lurer på dette med smerter, kan du jo kanskje rett og slett - i samråd med veterinær - teste ut gjennom å gi henne en passe dose Rimadyl, som har smertedempende virkning vel, når du vet det pleier å starte.

Oi! Hørtes litt drastisk ut, men jeg ser poenget ditt :( Det er om å gjøre å utelukke smerte, liksom. Den innfallsvinkelen har jeg ikke tenkt på. Takk for tips

Dette med miljøsvakhet... Husker jeg møtte en schäfer som var kassert som politihundemne fordi han var redd på visse typer gulv. Han var ikke blitt verre, tvert om. En hund jeg kjenner har en pussig liten skrekk; den er fullstendig uredd for ALT som heter høyde, men kan bli litt bekymret hvis det er vann under. Har aldri vært noe problem fordi den har et pågangsmot som gjør at den oppsøker alt den er redd for, og dette har bare blitt bedre med årene. Det er den erfaringen jeg har iallfall :(

Ja, min er heller ikke redd ALT av underlag. Snakker nå om hennes vanlige "jeg". F.eks strekkmetallbro går hun over med største selvfølge. Mens blankpolerte vinyl-gulv er mistenkelige greier, er derimot speilblank skøyteis bare spennende. Forstå det den som kan :D Snåle greier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...