Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid og vegring på underlag


belgerac

Recommended Posts

Egentlig er dette et spørsmål jeg skulle tatt opp med veterinæren da jeg var der for vaksine i forgårs, men får prøve her.

Jeg har en tispe som ikke direkte lider av gulvskrekk, men som nok har en lavere terskel enn normalt for å synes enkelte underlag er ubehagelig. Jeg merker ikke stort av dette i hverdagen, annet enn at hun går med litt lav kroppsholdning på nye underlag inntil hun blir vant med det. Men når løpetiden nærmer seg (sånn 1-2 måneder før) blir hun markant verre, og her hjemme kan hun f.eks vegre seg for å gå over stuegulvet eller i trappene.

Nå har hun hatt en del løpetider (er snart 3,5 år) og jeg ser et tydelig mønster her . Gulvskrekken øker markant ved opptrappingen til løpetid, og går gradvis over med løpetiden. Så nå lurer jeg på om det kan være noe hormonelt som gjør muskler/sener/skjelett bløtere/ømme og at det er derfor hun vegrer mer da?

Hun har vanligvis ikke samme varhet for underlag ute, men under periodene sine vegrer hun også utendørs selvom terskelen der er høyere iom at hun ofte er opptatt av så mye annet :wub:

Jeg har fått med meg at gulvskrekk ofte kan skyldes en arvelig, mental svakhet. Men hvorfor blir hun så mye verre før løpetida, og hvorfor blir hun ikke verre med årene dersom det er snakk om ekte fobi?

Er dette førmenstruelt skrulleri? Hormonelt/fysisk betinget? Noen med samme erfaringer?

Hunden er ikke HD-røntget... Burde jeg ta en fysisk sjekk på henne? Hvilke tester burde jeg forlange?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det ikke være at hun blir følsom/nærtagende/litt mer dillete i tidlig løpetid, og at det forsterker hennes eventuelt medfødte skrekk/miljøsvakhet? Rett og slett at det blir mye tydeligere, det du aner litt tilløp til ellers?

Har hørt at løpetid gir slappere leddbånd, derfor skal man ikke røntge rundt den tiden, men at dette skal være vondt....? Hvis hunden ellers fungerer greit utenom løpetid, tyder jo ikke det på at den har smerter heller?

Hvis du lurer på dette med smerter, kan du jo kanskje rett og slett - i samråd med veterinær - teste ut gjennom å gi henne en passe dose Rimadyl, som har smertedempende virkning vel, når du vet det pleier å starte.

Dette med miljøsvakhet... Husker jeg møtte en schäfer som var kassert som politihundemne fordi han var redd på visse typer gulv. Han var ikke blitt verre, tvert om. En hund jeg kjenner har en pussig liten skrekk; den er fullstendig uredd for ALT som heter høyde, men kan bli litt bekymret hvis det er vann under. Har aldri vært noe problem fordi den har et pågangsmot som gjør at den oppsøker alt den er redd for, og dette har bare blitt bedre med årene. Det er den erfaringen jeg har iallfall :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det ikke være at hun blir følsom/nærtagende/litt mer dillete i tidlig løpetid, og at det forsterker hennes eventuelt medfødte skrekk/miljøsvakhet? Rett og slett at det blir mye tydeligere, det du aner litt tilløp til ellers?

Jo. Det er nettopp dette jeg har skyldt på inntil nå. Men syns jeg skylder henne å kanskje få undersøkt om det kan ligge noe fysisk til grunn.

Har hørt at løpetid gir slappere leddbånd, derfor skal man ikke røntge rundt den tiden, men at dette skal være vondt....? Hvis hunden ellers fungerer greit utenom løpetid, tyder jo ikke det på at den har smerter heller?

Jeg har også hørt dette, men ikke fra veterinær... Men det synes rimelig siden du nevner dette med røntging.

Kanskje ikke direkte vondt, men ubehagelig på et vis? Jeg vet ikke..

Hvis du lurer på dette med smerter, kan du jo kanskje rett og slett - i samråd med veterinær - teste ut gjennom å gi henne en passe dose Rimadyl, som har smertedempende virkning vel, når du vet det pleier å starte.

Oi! Hørtes litt drastisk ut, men jeg ser poenget ditt :( Det er om å gjøre å utelukke smerte, liksom. Den innfallsvinkelen har jeg ikke tenkt på. Takk for tips

Dette med miljøsvakhet... Husker jeg møtte en schäfer som var kassert som politihundemne fordi han var redd på visse typer gulv. Han var ikke blitt verre, tvert om. En hund jeg kjenner har en pussig liten skrekk; den er fullstendig uredd for ALT som heter høyde, men kan bli litt bekymret hvis det er vann under. Har aldri vært noe problem fordi den har et pågangsmot som gjør at den oppsøker alt den er redd for, og dette har bare blitt bedre med årene. Det er den erfaringen jeg har iallfall :(

Ja, min er heller ikke redd ALT av underlag. Snakker nå om hennes vanlige "jeg". F.eks strekkmetallbro går hun over med største selvfølge. Mens blankpolerte vinyl-gulv er mistenkelige greier, er derimot speilblank skøyteis bare spennende. Forstå det den som kan :D Snåle greier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...