Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid og vegring på underlag


belgerac

Recommended Posts

Skrevet

Egentlig er dette et spørsmål jeg skulle tatt opp med veterinæren da jeg var der for vaksine i forgårs, men får prøve her.

Jeg har en tispe som ikke direkte lider av gulvskrekk, men som nok har en lavere terskel enn normalt for å synes enkelte underlag er ubehagelig. Jeg merker ikke stort av dette i hverdagen, annet enn at hun går med litt lav kroppsholdning på nye underlag inntil hun blir vant med det. Men når løpetiden nærmer seg (sånn 1-2 måneder før) blir hun markant verre, og her hjemme kan hun f.eks vegre seg for å gå over stuegulvet eller i trappene.

Nå har hun hatt en del løpetider (er snart 3,5 år) og jeg ser et tydelig mønster her . Gulvskrekken øker markant ved opptrappingen til løpetid, og går gradvis over med løpetiden. Så nå lurer jeg på om det kan være noe hormonelt som gjør muskler/sener/skjelett bløtere/ømme og at det er derfor hun vegrer mer da?

Hun har vanligvis ikke samme varhet for underlag ute, men under periodene sine vegrer hun også utendørs selvom terskelen der er høyere iom at hun ofte er opptatt av så mye annet :wub:

Jeg har fått med meg at gulvskrekk ofte kan skyldes en arvelig, mental svakhet. Men hvorfor blir hun så mye verre før løpetida, og hvorfor blir hun ikke verre med årene dersom det er snakk om ekte fobi?

Er dette førmenstruelt skrulleri? Hormonelt/fysisk betinget? Noen med samme erfaringer?

Hunden er ikke HD-røntget... Burde jeg ta en fysisk sjekk på henne? Hvilke tester burde jeg forlange?

Skrevet

Kan det ikke være at hun blir følsom/nærtagende/litt mer dillete i tidlig løpetid, og at det forsterker hennes eventuelt medfødte skrekk/miljøsvakhet? Rett og slett at det blir mye tydeligere, det du aner litt tilløp til ellers?

Har hørt at løpetid gir slappere leddbånd, derfor skal man ikke røntge rundt den tiden, men at dette skal være vondt....? Hvis hunden ellers fungerer greit utenom løpetid, tyder jo ikke det på at den har smerter heller?

Hvis du lurer på dette med smerter, kan du jo kanskje rett og slett - i samråd med veterinær - teste ut gjennom å gi henne en passe dose Rimadyl, som har smertedempende virkning vel, når du vet det pleier å starte.

Dette med miljøsvakhet... Husker jeg møtte en schäfer som var kassert som politihundemne fordi han var redd på visse typer gulv. Han var ikke blitt verre, tvert om. En hund jeg kjenner har en pussig liten skrekk; den er fullstendig uredd for ALT som heter høyde, men kan bli litt bekymret hvis det er vann under. Har aldri vært noe problem fordi den har et pågangsmot som gjør at den oppsøker alt den er redd for, og dette har bare blitt bedre med årene. Det er den erfaringen jeg har iallfall :wub:

Skrevet

Kan det ikke være at hun blir følsom/nærtagende/litt mer dillete i tidlig løpetid, og at det forsterker hennes eventuelt medfødte skrekk/miljøsvakhet? Rett og slett at det blir mye tydeligere, det du aner litt tilløp til ellers?

Jo. Det er nettopp dette jeg har skyldt på inntil nå. Men syns jeg skylder henne å kanskje få undersøkt om det kan ligge noe fysisk til grunn.

Har hørt at løpetid gir slappere leddbånd, derfor skal man ikke røntge rundt den tiden, men at dette skal være vondt....? Hvis hunden ellers fungerer greit utenom løpetid, tyder jo ikke det på at den har smerter heller?

Jeg har også hørt dette, men ikke fra veterinær... Men det synes rimelig siden du nevner dette med røntging.

Kanskje ikke direkte vondt, men ubehagelig på et vis? Jeg vet ikke..

Hvis du lurer på dette med smerter, kan du jo kanskje rett og slett - i samråd med veterinær - teste ut gjennom å gi henne en passe dose Rimadyl, som har smertedempende virkning vel, når du vet det pleier å starte.

Oi! Hørtes litt drastisk ut, men jeg ser poenget ditt :( Det er om å gjøre å utelukke smerte, liksom. Den innfallsvinkelen har jeg ikke tenkt på. Takk for tips

Dette med miljøsvakhet... Husker jeg møtte en schäfer som var kassert som politihundemne fordi han var redd på visse typer gulv. Han var ikke blitt verre, tvert om. En hund jeg kjenner har en pussig liten skrekk; den er fullstendig uredd for ALT som heter høyde, men kan bli litt bekymret hvis det er vann under. Har aldri vært noe problem fordi den har et pågangsmot som gjør at den oppsøker alt den er redd for, og dette har bare blitt bedre med årene. Det er den erfaringen jeg har iallfall :(

Ja, min er heller ikke redd ALT av underlag. Snakker nå om hennes vanlige "jeg". F.eks strekkmetallbro går hun over med største selvfølge. Mens blankpolerte vinyl-gulv er mistenkelige greier, er derimot speilblank skøyteis bare spennende. Forstå det den som kan :D Snåle greier..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...