Gå til innhold
Hundesonen.no

krangler og ypper med andre hunder når han er i bånd


Turnip

Recommended Posts

Hei

Jeg spør og graver hele tiden om ting jeg lurer på ang Mike, men får så mange svar og forskjellige erfaringer, så håper det går greit :D

Når vi er på f.eks kurs og treninger eller møter hunder ute og Mike er i bånd, så blir han så sint på de andre hundene, han bjeffer, knurrer, flekker tenner og virker som han virkelig skal ta dem, jeg tar han alltid bort med en gang og prøver å få oppmrksomheten hans, men når han er løs og møter andre hunder løse og i bånd, så er han så grei og vil leke og kose og vaske den andre hunden, han undekaster seg alltid!

Hvorfor er han så sint i bånd? Er det fordi han føler seg truet fordi han er i bånd? fordi han skal passe på meg? <_<

Er så flaut når jeg møter andre hunder på tur og Mike klikker på de, vi har lagt i mye arbeid for å bearbeide dette, og han har blitt litt bedre.

Men hvis han er i bånd og den andre er i bånd eller løs og han får hilse på med en gang, da går det helt greit, men hvis han merker at båndet strammer seg eller at han er i bånd, så klikker han fullstendig på de andre hundene! :P

Alle svar er til stor takk!!

Hilsen Silje :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke så uvanlig at hunder oppfører seg slik i bånd, mens de er helt normale og velfungerende hunder når de er løs. Min er også slik. Han brøler ikke på lang avstand, men kan reagere om de kommer for nær eller stirrer på ham med utfordrende positur. Noen ganger tror jeg han gjør det bare fordi han kan også :D

I min hunds tilfelle er det rett og slett fordi han vet han er i bånd, og kan ikke komme seg unna eller selv justere avstanden til den andre hunden. Strammingen i båndet gjør i tillegg at både han og den andre hunden oppfører seg stivere enn de normalt ville gjort, noe som igjen gjøre situasjonen mer anspent.

Jeg går dermed alltid utenom andre hunder når min er i bånd, uten unntak, om jeg kan hjelpe for det. Dersom det er uungåelig forsøker jeg å gi ham så slakt bånd som mulig, fordi jeg vet han kommer til å eksplodere om han hanker ham inn og minsker bevegelsesfriheten hans. Som regel vil han bare gå en bue rundt alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller så kan båndet oppfattes som en form for "støtte", at "her er vi, vi kommer og tar deg" - ikke minst hvis hunden din har en viss usikkerhet i møtet med de andre?

Det kommer jo an på. Eller det kan være dine egne reaksjoner; forventer man noe, følger gjerne hunden opp - den merker vår eventuelle usikkerhet, og så tolker den det i for seg "riktige" retning, nemlig mot den ytre trusselen. "Mor er også redd".

Det er jo å prøve å jobbe med hunden så den første begynner å "blåse" i båndet, og fikse at det tas i selv om det er andre hunder i nærheten.

Hunder som "bare" kan hilse når alle er løse, har gjerne en greie jeg ikke lenger gidder å ta sjansen på - så vi sier "ellers takk" til slik hilsing.... Jeg tror det er vanesaker og mønstre som danner seg; for se hunder midt i byen - de fleste klarer faktisk å hilse ganske så greit i bånd. Er det hannhunder med sine greier, så bør de også klare å takle i være nær en annen hund i bånd - uten nødvendigvis å hilse.

Det er ganske greit om man klarer å lære hundene at ja, det er mulig å hilse på andre hunder i bånd - ta det som en treningsoppgave, for det kan være ganske greit og hendig i mange situasjoner.

Se også på hunden din sin reaksjon, om det "bare" er bjeffing - som gjerne kan være frustrasjon over at han ikke får komme bort, som slår over til noe nærmere utagering etterhvert. Da er han kanskje overivrig, og ute av stand til selvbeherskelse :D

Går han rett i utagering med et visst sinne, så er han kanskje mer usikker/redd, av en eller annen grunn?

Ofte er det det første på slike unge hunder... så kanskje du skal se litt an selve reaksjonen? For da kan det lønne seg å jobbe med å lære ham ro i ulike situasjoner; det å slappe av, ta det pent, til han får lov av deg, og at det lønner seg. Litt doggie zen-aktig, slik det er blitt så trendy å snakke om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er overivrig og helt i hundre når han ser andre hunder, men når han merker at båndet strammer, så blir han agressiv...Og flekker tenner og skal virkelig ta den andre hunden.

Jeg øver mye kontakt når vi møter på andre hunder, og det hjelper... men er ikke alltid jeg klarer å oppnå ønskelig kontakt før han har strammet båndet og blir agressiv.

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir for vanskelig å si noe om uten å se hunden - altså hvordan du bør trene det. Oppsøk hjelp, hvis du ikke får det til selv, eller les deg opp.

Det er en uting med hunder som gjør dette - de blir litt "Jekyll og Hyde" for meg; de vil gjerne "hilse", og når de begrenses så fyrer de seg sånn opp og at det går ut i aggresjon. De kan få seg en smell av "rette" - den gale - hunden de treffer på, så det er lurt å gjøre noe med det.

Mange hunder "må" og "vil" på død og liv bort til andre hunder - men det kan være lurt å tenke etter hvorfor: Er det fordi de er usikre på de andre, at de er blitt vant til å få hilse, og ikke takler ikke å få hilse, fordi de da verken får sjekket/kontrollert/vist seg/underkastet seg den andre hunden? Eller er det fordi de er litt ubehersket, at de ikke TÅLER å bli holdt igjen når det er noe de vil, og så slår det ut i tilsynelatende aggresjon?

Jo mer kontroll du får over ham generelt, også når det gjelder å lære ham selvbeherskelse og ro også når han VIL VIL VIL noe, jo bedre blir det for slike spesielle situasjoner også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje litt min feil at han er blitt sånn, pga når jeg fikk han var jeg veldig opptatt av å sosialisere han, hilse på andre hunder av alle størrelser, og han er så glad i andre hunder, og underkaster seg alltid når han får hilse.

Sånn er det men mennekser også, når han var liten valp, så ville alle hilse på lille søta valpen, og han syns det var dødmorro at alle ville hilse på han, men nå som han ikke er valp lenger (eller ser ut som en valp) så vil ikke alle hilse som før, og det skjønner han ikke, så hvis vi passerer andre mennesker på tur eller på veien og de ikke hilser, så hopper han etter de å bjeffer...

han er så glad i alt og alle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER, som sagt, ikke sikkert han er så "glad" i dem - kanskje det heller er det at han tror han må underkaste seg litt, vise hvor snill han er. Du har nærmest lært ham opp til det, nå får han ikke lov lenger - og samtidig er han i ferd med å bli en ung mann med meninger.

Det begynner å rykke i alle unge hannhunder i en viss alder, da går valpeadferd over til å bli en hang til å sjekke ut andre - særlig jevnaldrende hanner, og ikke minst tisper. Det er ikke "lek", det er en sosial hilsegreie som like gjerne har med usikkerhet/kontroll/aggresjon/trang til å vise seg snill whatever stemmer for akkurat den individuelle hunden.

Hunder som "må" bort til alle mennesker er ikke nødvendigvis mer glad i mennesker enn hunder som ikke løper bort til alt og alle - de bare tror de MÅ eller er forpliktet, for å vise at "se, så snill jeg er". Slik små valper gjør med enhver hund i nærheten. Forsterker du dette hos en ung hund, blir det et mønster - og der er du nå. Det er innlysende at ikke alle mennesker ønsker å hilse på den voksne, ikke valpesøte hunden lenger - derfor burde man jobbet med dette fra valpestadiet av. Ikke bare lydighet, men også dette at hunden føler seg trygg RUNDT folk, uten å være OPPÅ dem.

Kjenner noen som gikk i samme fella: De "sosialiserte" hannhunden, lot ham hilse på alt og alle, gikk nærmest etter folk med hund for å "hilse", og enden på visa? Da hannhunden ble voksen, hadde han en brennende interesse for å oppsøke alt og alle av andre hunder - bortsett fra at nå hadde han en annen agenda, han skulle sjekke dem ut, se om de yppet mot ham.

Dette gjør veldig mange idag også. Har man hannhund, kan man regne med at ikke alle kan være venner senere - da er det lurt at valpen ikke tror den MÅ og KAN gå bort til alt og alle. Da mine var små, fikk de hilse på bare NOEN av dem vi møtte - aldri første hunden vi så i parken eller på tur, bare for å lære inn at "nei, hilsing er det ingen automatikk i". Istedet gjorde JEG noe morsomt med valpen - som å leke istedet, søke litt godis, slike ting.

Nå ser du at hunden din blir FRUSTRERT når ting ikke lenger er som han ble vennet til - og han reagerer med frustrasjon og bjeffing. Da bør du jobbe med å lære ham selvbeherskelse og ro, som sagt; ting KAN ikke bli som hunder alltid vil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...