Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare kattene


pokoli

Recommended Posts

Katter gør mye rart! De fleste her inne har sikkert rare, utrolige eller morsomme historier om kattene sine. Tenkte vi kunne samle historier i denne tråden ;)

Vår katt var ute en natt for noen år tilbake. Hun ville inn, men ingen hørte mjauinga hennes. Nå er hun heldigvis en oppfinnsom pus, så hun fant et åpent vindu...i tredje etasje. Et par meter fra husveggen vokser det en diger furu, greit plassert foran det åpne vinduet. Kattepusen klatrer fornøyd opp i toppen av treet, tar sats, hopper...og finner ut hva myggnetting er ;) Mine foreldre som sov inne i rommet hørte et høyt BOING og et enda høyere MJÆÆÆÆ! Der røyk nok et av livene til pusemor, men hun kom fra det uten en eneste skramme. Fæle som vi er, har vi ledd av katteansikt avtrykket i myggnettingen i mange år nå :D Vi er selvsagt overlykkelige for at det gikk bra, hun er en fantastisk katt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang spiste gamlekatten min og katten til søsteren min av gamlehunden min sin matskål. Det var ikke noe man gjorde ustraffet, så hunden satt etter kattene i en vill fart. Plutselig snur min søsters katt seg og hiver seg rett i fleisen på bikkja! Han skulle da altså redde sin kjære Josefine fra å bli hundemat og ofret seg selv som den helten han er...

Det gikk bra og hunden ga seg, men det kunne gått mye verre, for den hunden var ikke sen om å forsvare seg om den måtte det.

I fjor satt helten i gang igjen. Min stemors kooiker og min mors labrador som jeg hadde på besøk var i hagen. Labradoren plukket opp en av kooikerens leker, noe hun ikke finner seg i, sær som hun er. Og hun flyr så på labradoren. Da kommer gamlefar igjen som denne gangen var 14 år(!) og hopper rett på kooikeren! Her kødder man ikke med hverandre, bare så det er klart... :wub:

Nå er han 15 år, og fremdeles meget oppegående, (unntatt at han ble operert for en svulst i øret for litt siden.)

Og fremdeles er han klar til å hoppe inn om noe skulle være urettferdig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er herlige kattene når de passer på sine egne!

Naboens tre dvergdachser hadde en hannkatt omringet utenfor hagen vår. Jeg var ute på plenen med min hunnkatt. Plutselig tar hun sats, hopper over hekker, sklir ned blomsterbeddet og lander midt oppi alle de små hundene. Etter et halvt øyeblikk slossing og hyling løp dachsene hjemover og kattene satt seg fornøyd ned for å nyte seieren ;) Jeg rakk såvidt å reagere.

Er det ingen andre som har noen historier til meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mine katter har et "hundegen" i seg :unsure:

Når hundene fores bare MÅ de ha litt hundemat!

Det er fast rutine to ganger om dagen.

Om morgenen bruker jeg Hop Off på foret (veldig stas!)....da er det kattene som lager mest "baluba"! De klarer nesten ikke og vente til maten er servert!..det er mjauing og syting, og tar det for lang tid så klatrer de nesten oppover legger og lår!!

Siden kattene får kun 4-6 "knotter" hver er de raskere og spise enn hundene! Mia er en evig optimist og håper alltid på at en av hundene overser en liten bit!

Blir det noe igjen til meg???

hundemat.jpg

...ikke denne gang heller ;)

hundemat1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kommer aldri til å glemme da den ene katten min fant en sånn "langbein" (innsekt med lange bein) :)

Dette så han da på som en delikatesse tror jeg, for denne skulle han spise. Han fikk den inn i munnen, men jeg skal si denne "langbeinen" kjempa hardt. Di lange beina hang ut kattemunnen å den prøvde å holde seg fast så katten ikke fikk svelga den. Et syn som nesten minner meg på en skrekkfilm? ;) Etter flere forsøk på å få "langbeinen" til å slippe ved hjelp av å pruke potene så ble det ny taktikk. Tenk deg når man slurper i seg en spaggetti tråd. Det var det han gjorde og det virka!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...