Å ha kull på første hunden

[Wheaten terrier]

Ble litt inspirert av IW`s tråd om førsteganseieres ambisjoner...

Mange førsetgangseiere har en drøm om å få et valpekull på tispa en gang. Av flere grunner...

Hva mener dere om at førstegangseiere, som kan hende har hatt hunden i et par år, ønsker å ha et kull på den?

Burde man ha flere hunder, flere år bak seg og mer erfaring for å kunne ha et kull på hunden?

Er det uansvarlig eller useriøst å ha et kull på hunden om man ikke har erfaring fra før selv om man har lest seg til mye og fått råd fra andre?

Hvorfor? Hvorfor ikke?

Hva bør en som skal ta imot sitt første valpekull ha kunnskap om?

[GaleThor]

Ble litt inspirert av IW`s tråd om førsteganseieres ambisjoner...

Mange førsetgangseiere har en drøm om å få et valpekull på tispa en gang. Av flere grunner...

Hva mener dere om at førstegangseiere, som kan hende har hatt hunden i et par år, ønsker å ha et kull på den?

Burde man ha flere hunder, flere år bak seg og mer erfaring for å kunne ha et kull på hunden?

Er det uansvarlig eller useriøst å ha et kull på hunden om man ikke har erfaring fra før selv om man har lest seg til mye og fått råd fra andre?

Hvorfor? Hvorfor ikke?

Hva bør en som skal ta imot sitt første valpekull ha kunnskap om?

Synes det kommer ann på den som avler. Hvor mye kunnskap har vedkommende tilegnet seg på den tiden som har gått. En gang må bli den første, og man lærer av erfaring. Avl har ingen fasit oppskrift, men er nesten mer en kunst..

[Carina]

Vi tenker jo på å ha kull på Varja dersom hun viser seg å fungere bra som jakthund og at hun er en god representant for rasen og ellers frisk og rask. Hun er da vår første hund. Det er jo ennå lenge til hun er gammel nok, og vi kan jo lære masse på den tiden. Når det er sagt har vi jo veldig god kontakt med folk i avlsrådet i Vorsteherklubben som garantert vil være behjelpelig hvis det skulle bli aktuelt. I tillegg er naboen i avlsrådet for pointer og han kan jo også en hel masse selv om det ikke er samme rase. Så jeg synes det kommer litt an på hva man selv klarer å ta til seg av informasjon og erfaring, men også om en har flinke folk 'i ryggen' når en er nybegynner selv.

[WheatenMali]

Jeg syns det er helt greit, uansett hvor mange/få hunder man har hatt kan man ha lært masse.

Men om man venter sitt 30.kull eller sitt første blir det akkurat samme kriterier, de må ha satt seg inn i en valpefødsel, avl, rasen sin, sykdommer på rasen, lært seg alt som går an å lære.

Jeg syns også man bør ha vært med på en valpefødsel fra før av, da jeg tror man kan lære mye av dette. Og å snakke masse med andre oppdrettere av rasen for å lære mest mulig.

[Jeampi]

En plass må man jo begynne, så hvorfor ikke med første hunden?

Men det JEG er imot er at det er veldig mange som bare måååå avle på hunden sin for valper er så søøøte, og hunden er så nyyydelig.

Uansett gemytt og stamtavle...

[alucinor]

Jeg synes det kommer an på HVORFOR man ønsker å ha et kull jeg. Om det er fordi valper er søte og morsomme og tispa er så snill etc. Så kommer det også an på hvor mye man er interessert i å lære seg om avl og oppdrett, det er ikke bare bare å ha valper, det krever litt, og man skal være klar over at man kan risikere at man kan bli sittende igjen med flere valper etter de er leveringsklare fordi man ikke får solgt dem.

Men, for all del, en som har satt seg inn i genetikk og avl og har intensjoner om å fremme rasen man har, så går det da greit å starte med første hund, men jeg håper folk lærer seg litt, leser og spør andre oppdrettere etc.

[Jeampi]

Er det godt nok grunn å avle pga man vil ha en valp etter tispa, hvis tispen ellers er sunn og frisk og man har valpekjøpere?

Hvis jeg skulle noengang ha avlet på Pito så ville det ha vært fordi at jeg ville hatt en valp etter henne, pga hennes herlige gemytt + at hun kan være en god avlstipse hvis jeg finner den rette hannhunden. Valpekjøpere hadde det vært nok av.

Men nå kjenner jeg desverre ikke stamtavlen hennes godt nok, jeg vet ingenting om sykdommer,gemytt o.l bakover så jeg vet ikke hvilke hannhund jeg skulle parret henne med. Derfor avler jeg heller ikke.

[fidelio]

Jeg har blitt spurt noen ganger av forskjellige om å bruke skatten min hvis han er fri, og tenkte på det. Nå har jo skatten aa, men hadde han vært fri så hadde jeg jo vurdert det sterkt. Ikke det at jeg kan noe om avl, men han har veldig godt eksteriør og gemytt, og min rase savner frie gode eksemplarer der foreldrene ikke er overbrukt. Ville nok hørt meg rundt om "bivirkninger" med å ha en hannhund som plutselig har sett lyset, men resten av avlingen hvis den hadde skjedd ville behørig blitt overlatt til oppdretter. Hun kan rasen og kunne funnet en passende tispe. Men, lettere når man har hannhund.

[iza'bella]

Synes forsåvidt at man kan ha kull på sin første hund dersom hunden har noe positivt å tilføre rasen. Og så skal man i tillegg ha tilegnet seg MYE kunnskap om både avl og rasen.

Noen har hatt hund i 10 år og vet veldig lite om hund generellt, mens andre har hatt hund i 2 år og sitter på enormt mye kunnskap!

Jeg for min del vil vite at jeg har oppdretter i ryggen dersom jeg noen gang skal ha kull på noen av mine hunder. Det blir ikke aktuelt med noen av di vi har nå, men kanskje senere hvis jeg skulle få tak i et "prakteksemplar". Den ene min er feilfarget og den andre har allergi, derfor har jeg ikke engang tenkt tanken på det, selv om gemyttet og vesenet på tispa mi er veldig flott.

[SusanneL]

Jeg synes det teoretisk sett ikke er noe problem med oppdr. som avler på sin første og eneste hund.

Det som kan være et problem er jo denne oppdretterens mangel på erfaring - noe som igjen kan gå ut over valpekjøperne.

Man lærer seg mye etterhvert, plukker opp små og store ting hele tiden - om hunder generelt og rasen spesielt. DETTE mangler slike "nye og fremadstormende" valpekjøperen som har hatt to-tre relativt ukomplistere år med sin fantastiske hund.

Likevel selger de valpene sine til normal pris som alle andre (og ja - det synes jeg de skal!), men kan knapt hjelpe eller råde sine valpekjøpere til noe som helst.

DEN delen av oppdrettet får noen annen i rasemiljøet ta seg av - og tro meg, det kan være utrolig mange spøsrmål fra ferske hundeeiere.

Selvsagt SKAL man henvise folk videre hvis det er noe spesielt man ikke kan svare på - men det bør ikke være de aller fleste helt "banale" spørsmål.. Det er ikke hyggelig for valpekjøperen som da må ringe rundt for "alt mulig", og det er ikke alltid så moro for den som må ta over den delen av oppdr.jobben heller.

Personlig synes jeg DEN delen av oppdrettet er definitit langt viktigere, enn det som går ut på å stelle, fôre, ha et valpekull hjemme, registrere og selge dem. De rent praktiske tingene kan man lese seg til - og slikt går som regel helt greit nærmest av seg selv. Erfaring, kunnskap, "knop og knep" er noe som må oppleves..

Jeg har hatt flere diskusjoner med nye valpekjøpere om dette, og sier helt enkelt - når du er klar for å svare på alle de spørsmål du selv (+ andre valpekjøpere) har stilt til meg, så "kjør på".

JEG hjelper deg så gjerne, støtter og stiller opp - men har ikke spesielt lyst til å ta all oppfølging og være nærmest døgnsåpen telfonkontakt for andres valpekull, dessverre..

For å forsvare meg selv litt vil jeg jo da samtidig si at folk som ringer til meg får selvsagt all hjelp jeg kan gi! Men det er da folk som har tatt kontakt med meg enten som aktiv i klubben, oppdretter, eier av f.eks. far til valpene, erfaren eier, etc.. Ikke som "støttekontakt" for alle valpekjøperne til en valpekjøper - DEN delen bør de greie selv, og har faktisk fått (tatt) betalt for.

Susanne

[juliek]

Hm, jeg sitter på andre siden av gjerdet og funderer... Jeg har hatt hund i kun to år. Og har lyst til å avle, men er usikker på om jeg kommer til å gjøre det foreløpig. (Og ja jeg har tenkt igjennom de vanligste argumentene på hvorfor jeg vil gjøre det og mener jeg har akseptable grunner til å gjøre det... ) Men selvsagt er jeg usikker på en del ting ennå, bare det å velge hannhund eller å plukke ut kjøpere er et stort tema. En del spørsmål fra valpekjøpere kan jeg nok svare på , men jeg vet jo ikke nå alt hva de vil spørre om heller...og det vil jeg jo ikke vite før de står der. Jeg tror jeg vil være nødt til å kunne alliere meg med en av mine oppdrettere hvis jeg skal gjøre dette, evt også veterinær. Jeg tør ikke stå der helt alene om alt sammen. Men som andre sier her, så synes jeg jo at så lenge man er sitt ansvar bevisst og gjør så godt man kan både for hund og evt kjøpere så ser jeg ingen grunn til å kritisere noen for å sette valper på sin første hund. Noe må man jo bare lære undervies også. Jeg tar gjerne imot synspunkter på dette innlegget.

[janne&kenny]

Jeg synest ikke det er noe galt i å sette valper på første hunden så lenge eier er villig til å LÆRE om hele prosessen og alt det praktiske og teoretiske. Men de som setter valper på første hunden og IKKE har noe som helst kunnskap eller villig til å lære er jeg i mot. Jeg kan jo ikke si så mye om dette tema, så lange jeg ikke har hatt valper selv, men jeg ønsker å sette valper på neste tispa mi. Det kommer helt ann på eier etter min mening. Men som susanne sier, så er det nok vankeligere for førstegangseiere å gi svar på spørsmål og følge opp valpen.

[Argyr]

Det største problemet med folk som har kull på sin første tispe er vel ikke nødvendigvis at de ikke kan nok om oppdrett, men at de har gale motiver. Hvor ofte skjer det at en av få svært gode tisper havner hos noen som i utgangspunktet ikke har peiling, liksom? Det skjer nok ikke så ofte. Som regel er det den berømte kennelblindheten som slår ut med en gang, eller så er det at tispa er "god nok", og "jeg vil ha søte pelsklumper".

Gode råd og kunnskap går det faktisk an for valpekjøperen å skaffe seg andre steder, men hunden er det lite å gjøre med (har man kjøpt en "dårlig" hund, så har man kjøpt en dårlig hund).

[Minadachs]

Jeg synes at folk som skal ha valper på bikkja si første gangen burde ha hunden sin hos oppdretter, dette er lurt, for da kan hunden og eieren kanskje føle seg litt mere tryggere om det skulle skje noen komplikasjoner, og etterhvert kan man lære seg å ha kull hjemme. Og da gjør man jo dette gradvis selvfølgelig!

[Terrier]

Jeg syns det som minimumskrav bør være at man har erfaring med begge kjønn - uavhengig av rase forsåvidt. Jeg har kun hatt tisper og vet derfor svært lite om hva det vil si å ha hannhund og hvordan de utvikler seg i praksis. Det er som regel mer atferdsproblematikk med hannhunder - ihvertfall er det min erfaring etter å ha lest utallige innlegg som handler om hvordan takle en hannhund i pubertet.

Klart det er fristende å avle, men man må se litt bort i fra at det er søtt med valper og koselig for tispa. I mange tilfeller burde nok flere "oppdrettere" sette seg litt på henda. Det er mange førstegangseiere som avler har jeg inntrykk av, og at det er heldig for rasen er jo deretter varierende.

Det er i tillegg viktig at de som velger å avle vet hva det vil si å ha en hund som utvikler problematferd. Å avle på hunder fordi man kun har erfaring med sin egen perfekte hund gjør det vanskelig å gi gode råd til valpekjøpere hvor hunden utvikler seg annerledes enn først forventet. Trenger ikke å ha erfaring med "mannevonde" hunder, men ihvertfall ha opplevd atferd som man har måtte jobbet med.

I mine øyne skal en oppdretter besitte kunnskaper om både rase, kjønn, atferd, pelsstell, trening og helse. De skal være en kompetent hundeperson å henvende seg til.

[akela]

Jeg synes SusanneL sa det veldig bra - det om hva man skulle gi sine valpekjøpere videre, utover det å selge et lite nøste til dem, forhåpentligvis med den rette, gode bakgrunnen.

Jeg har selv vært borti et par raser der det har vært flust av ferske "oppdrettere", som har hatt én eller to trivelige tisper, men der hannhundene av rasen har vært noe HELT annet... og hvor de har fullstendig null peiling på hva dette vil innebære. Jeg ser hannhundkjøperne deres komme på utstillinger og treff, og ser hvordan det begynner å bære galt av sted - mens disse "oppdretterne" bare dikker og diller og smiler. Når problemene er der i fullt monn, avskriver de hele "valpen" sin - og anbefaler avlivning eller sier "jeg kan ikke SKJØNNE hvorfor det er blitt sånn".

Husker en såkalt erfaren oppdretter av stor rase, som direkte var REDD hannhundene han avlet frem - han turte ikke vise sitt oppdrett i ringen! Han eide jo selv bare tisper, som var fromme og snille, og hadde jo både lang erfaring med rasen OG en rekke kull bak seg....

Dét er dårlig, dårlig, dårlig gjort - ikke bare er slike oppdrettere dårlige på å plukke ut rette kjøpere til for eksempel hannvalper, de har ofte også liten erfaring på atferdsproblemer og NÅR noe bør gjøres, når de skal si til valpekjøper "du må oppsøke hjelp" og når de kan si "dette er noe som vil gå over". De er ikke i stand til verken å kunne forebygge eventuelle problemer - noe som er det enkleste, eller istand til å gi vettuge råd.

Og så er de ofte VELDIG raske med å avskrive hunder det ikke går så bra med, og overlate valpekjøper til seg selv - og egen skyldfølelse.

En annen ting som velmenende, ferske "oppdrettere" - les tispeeiere - ikke er klar over, er hvor mye trist som kan skje med valper de har solgt, som kommer til valpekjøpere de ikke burde ha sagt ja til, som kommer til hjem der det brått blir skilsmisse og de får en valp i retur på dagen nærmest, til å få tilbake hannhunder som "er blitt sinte" eller whatever. Det skal du også være forberedt på.

Det ER ikke "morsomt" å være oppdretter - for meg er det mer for spesielt interesserte, som kan sin rase, som vet hva de vil, som har mål og kunnskaper, og som kan være en trygg havn for alle de tusen spørsmålene som alle ferske hundeeiere har, uten å bli lei eller kort i tonen. Jeg har stor respekt for dem som fortsetter i gamet selv når det røyner på, som setter rasen høyt som mer enn en "søt hund med fint gemytt", som er dyktige og vettuge - og som sørger for at jeg kan kjøpe hunder fra dem!

[Jeampi]

Jeg synes det teoretisk sett ikke er noe problem med oppdr. som avler på sin første og eneste hund.

Det som kan være et problem er jo denne oppdretterens mangel på erfaring - noe som igjen kan gå ut over valpekjøperne.

Derfor syns jeg at det er utrolig viktig å ha oppdretteren sin (eller en annen oppdretter man stoler på)

som kan hjelpe og er villig til å hjelpe med å finne gode valpekjøpere videre. Det er gull verdt!

[Marianne&Bianca]

Det kommer absolutt an på hvem som avler, ja. Man kan ha mange år bak seg med hunder, men det behøver ikke å bety at man er moden/klar til å få valper på hunden. Det er veldig greit med oppdretteren sin, veldig sant. Vi er så takknemlige for at oppdretteren til Bianca stilte opp for oss i valpeperioden

[Taran]

Jeg syntes det er ok å avle på første hunden. OM man har skaffet seg nok erfaring om rasen. Man må også ha penger og tid nok og muligheten til å ta tilbake valper. Og hunden må selvfølgelig ha noe å tilføye rasen. Men enkelte raser syntes jeg man burde vente med å avle på før man har hatt noen eksemplarer. For enkelte raser kan være vansklige å oppdrette ( helse, gemytt, farge kombinasjoner.. osv osv ) og kan ha mange veldig varierte linjer man burde bli kjent med..

[juliek]

Kan jeg få spørre om noe, bittelitt OT?

Jeg er jo førstegangseier, med to lovende tisper. Jeg er enig i det dere sier, og forstår at man bør ha litt baktanker med avl. Kan eller vil noen utdype for meg hva man bør legge vekt på når man føler at man kan "tilføre rasen" noe ihht egen avl? Hva mer enn bare sløyfefarge eller at den er snill og lettlært?

Som sagt mener jeg at mine to tisper er lovende både eksteriørt og gemyttlig, men det stikker kanskje dypere enn det når man føler at hunden er bra avlsmateriale?

[Taran]

Kan jeg få spørre om noe, bittelitt OT?

Jeg er jo førstegangseier, med to lovende tisper. Jeg er enig i det dere sier, og forstår at man bør ha litt baktanker med avl. Kan eller vil noen utdype for meg hva man bør legge vekt på når man føler at man kan "tilføre rasen" noe ihht egen avl? Hva mer enn bare sløyfefarge eller at den er snill og lettlært?

Som sagt mener jeg at mine to tisper er lovende både eksteriørt og gemyttlig, men det stikker kanskje dypere enn det når man føler at hunden er bra avlsmateriale?

Når jeg selv engang skal avle, så vil jeg tenke på forskjellige ting som kan tilføre rasen noe bra.

- Bra mentalitet på hunden ( Samt slekt, søsken, besteforeldre..osv)

- Bra helse på hunden, hvilken helse plager har rasen? Og kan din hund tilføre mest mulig friskt blod ( også her på slekt )

- Bra Eksteriør messig ( Betyr ikke nødvendigvis NUCH. Men at hunden har fått noen 1.premier av forskjellige dommere)

- Om det er bruksrase. f.eks jakthund. Så vil jeg at hunden skal ha fått premiering innen denne grenen..

Det er jo klart, at alt dette ikke er så enkelt å få til på alle raser.. Men nå er jeg ganske uerfaren når det gjelder avl og oppdrett, så jeg aner ikke hva oppdrettere og erfarne måtte si om det samme. Men jeg regner med det er mye av det samme =)

[QUEST]

Som andre nevner i denne tråden. man kan ikke skjære alle førstehundseiere over en kam men..Det ser ut til å være beklagelig stor "avlslyst", blandt mange førstegangseiere.. Selvfølgelig finnes det unntak, men jeg vil tro at majoriteten av de som skaffer seg, en for dem "ny" rase, ikke innehar den ønskelige grundige kjennskap man bør ha til den aktuelle rasen, før man setter i gang og produsere. Man kan få servert de merkeligste argumenter, for at akkurat deres tispe, bør få reprodusere seg..

Hvorfor ikke ha den aktuelle rasen i noen år først, til man kan si at man har relativt grundig kjennskap til rasen og hva som ligger på de ulike linjene, før man hiver seg på oppdrettsgjerningen? :closedeyes: