Gå til innhold
Hundesonen.no

Idiothundeeier uten kontroll!


Havana

Recommended Posts

Noen ganger klaffer alt perfekt. Og noen ganger gjør det absolutt ikke det. Hadde en liten (og egentlig ubetydelig) opplevelse her om dagen, men det var ganske pinlig. Og etter sånne pinlige episoder føler man jo et behov for å forklare seg. Her er 10 forklaringer/unnskyldinger for det som skjedde:

1. Den ene hunden min har vondt i beinet og har i den forbindelse begynt å bjeffe mer mot andre hunder enn han gjorde før. Og da syns jo den andre at han må bjeffe litt, han også.

2. Jeg pleier å forhindre denne bjeffingen ved å lede hundenes oppmerksomhet over på meg, og belønne når de oppfører seg pent. Hundene oppførte seg eksemplarisk :) overfor de andre hundene vi passerte/hilste på på denne turen.

3. Jeg så ikke at dama med hunden kom forbi oss fordi jeg skulle til å plukke opp og prøvde å ikke miste lorten av syne innimellom høstløvet. Jeg fikk heller ikke fulgt med så godt fordi

4. jeg holdt på å plundre med å få åpnet den mest ubrukelige hundeposen som noensinne er produsert. Du får bare ikke åpnet den uten å slite for det, og

5. jeg holdt på å fryse fingrene av meg fordi jeg måtte ta av meg vantene for å få opp den %#¤% posen.

6. Hundene begynte å herje i båndene akkurat mens jeg holdt på å ta av meg vantene, så jeg fikk liksom ikke stoppet dem umiddelbart.

7. At de bjeffende hundene mine kom veldig nær den passerende hunden, på tross av at dama så ut som om hun ikke likte det, var det fordi jeg sto på hålkeisen i en bratt bakke og holdt på å ramle, og det var derfor ikke så lett å få trukket hundene til seg med en gang. (Dessuten hadde de hilst på denne hunden en gang tidligere uten problemer.)

8. Da jeg sa at hundene er snille, så er det helt sant! De blir bare litt overivrige banana, særlig nå som den ene hunden min ikke kan gå så lange turer som vi har pleid å gå. Men jeg skjønner godt at dama så skeptisk ut.

9. Jeg har alltid vært nøye på at hundene skal oppføre seg ordentlig selv om de er små, men det er litt unntakstilstand for tiden (Jfr punkt 1 og 8).

10. Det var ingen som ble utsatt for noen fare (bortsett fra meg, da jeg holdt på å tryne på isen). Selv om dama så ut som om hun var bekymret for at hundene mine skulle spise hunden hennes, så var det ingen reell fare på ferde.

egentlig pleier det ikke å være sånn, altså! Vi er egentlig greie, både hundene og jeg. Og hvis jeg hadde vært vitne til episoden, ville jeg selv ha tenkt "Herregud-det-må-da-gå-an-å-ha-LITT-kontroll!". Det bare ble litt klønete akkurat der og da, liksom...

:D

Noen andre som har hatt noen pinlige episoder med gode (og ikke fullt så gode) unnskyldninger i det siste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Hi hi :D ! Vi har sånne episoder hele tiden, vi, men det gjør litt godt å høre om noen andre også! Har ingen sånn på sparket, men kommer sterkere igjen etter dagens to siste turer, tenker jeg :D !
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, om ikke akkurat dette har jeg ofte mitt svare strev med å fortelle folk at Ask egnetlig er snill, selv om han bråker fælt mot andre hunder, og ser skummel ut..

Vi møtte en annen buhund på trening, og Ask buster seg opp, og har en heller utagerende holdning mot den lille tispa. Eieren var av en slik type jeg egentlig ikke liker, uten at jeg skal utdype det noe særlig. Så da jeg skulle forklare damen, etter at Ask bustet seg opp mot en hannhund tispa hennes løp for å hilse på etter at alt var ok mellom henne og ask (det er det jeg sier, han er snill, når han bare for hilst, selv om han liker å vise seg frem som tøff gutt både før og etterpå) Damen lurte rett og slett på om Ask hadde flydd på den andre hannhunden om jeg hadde mistet båndet. :) Det ser jo ut som om han vil drepe når han er sånn, men eeegentlig er han snill.

Jeg begynte da min stotrende forklaring på ask sin oppførsel, som jeg på det tidspunktet hadde meget liten kunnskap og forståelse for selv.

svaret jeg fikk var "ja jeg ser jo at han er sååå snill, slik som han oppfører seg.."

takk og farvell til de to :D

Som sagt, egentlig er han snill, tøff i trynet, frembusende og meget uhøfflig og frekk med andre hunder, men når noen først kan gi han litt motstand, føyer han seg lett. Den som gir han motstand må da altså være en annen hund, om noen ikke forstod det.

Hvordan forklarer man omverdenen at den "livsfarlige, ustyrlige, knurrende hannhunden" egentlig er snill? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan forklarer man omverdenen at den "livsfarlige, ustyrlige, knurrende hannhunden" egentlig er snill? :rolleyes:

Aner ikke ;) Har ikke så lang erfaring med dette. Jeg pleier heller å være den personen på "den andre" siden av situasjonen, som ikke tror på deg når du sier at "han er snill asså". Noe som gjør at jeg føler meg desto teitere når jeg står der selv og sier akkurat det samme ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk akkurat hatt en lignende opplevelse... ;)

Var på tur med min egen hund, en valp jeg passer, samt nabohunden, en stor blodhund gutt... Vi møter en dame med en Golden gutt og alle leker i fred og fordragelighet. Vi står å snakker om hvor fint det er å ha så snille hunder som går overens med alt av andre hunder osv...

Litt borti gata ser vi det står to stk med hver sin hund som ikke tør fortsette pga våre løse hunder. Vi kaller inn og setter alle i bånd mens vi fortsetter å skravle.

De to andre hundene kommer i mot, en bc og en liten hund av ett eller annet slag. Bc'n er som bc'er flest, den stirrer, noe min hund ikke aksepterer (at andre gjør altså... ;) ) når han er i bånd... Han tar helt av, ser ut som en illsint tiger, kaster seg frem i båndet og er skikkelig ufordragelig.. Og det rett etter at jeg hadde fortalt om hvor omgjengelig han er... ;)

Jeg kom med noen flaue kommentarer om at han ikke likte sin egen rase og ruslet videre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok oftest i den situasjonen at når andre sier at sin hund bare er snill, så svarer jeg at det er jo fint, men det er ikke min! ;) Jeg kan ha henne i sitt, sette seg, eller andre avledningsmanøvre til et visst punkt og da ser hun jo ut som verdens lydigste og greieste hund. Men dette gjør jeg jo nettopp for at hun ikke skal ruse bort til andre bikkjer og være uartig. Jeg vil også nødig ha vimsehunder fjollende bort til oss ubedt! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok oftest i den situasjonen at når andre sier at sin hund bare er snill, så svarer jeg at det er jo fint, men det er ikke min! ;) Jeg kan ha henne i sitt, sette seg, eller andre avledningsmanøvre til et visst punkt og da ser hun jo ut som verdens lydigste og greieste hund. Men dette gjør jeg jo nettopp for at hun ikke skal ruse bort til andre bikkjer og være uartig. Jeg vil også nødig ha vimsehunder fjollende bort til oss ubedt! :P

Jeg har i flere år holdt på med lignende avledningsmanøvre. Men da har det vært for at vimsefjollehundene mine (et veldig dekkende begrep ;) ) skal lære seg å ikke storme bort til alt mulig. Før Isak ble dårlig var mottoet "alt er hyggelig inntil det motsatte er bevist". Problemet med den type avledningsmanøvre er bare at hvis vi møter noen som bruker samme metode, så blir vi stående der med hver våre hunder i sitt, dekk eller søk. ;) Men nå er ikke hundene mine gærnere enn at vi kan passere andre, så det løser seg jo. (Som sagt, de er veldig greie! Bare litt overivrige noen ganger... :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fortsatt en forstuet fot etter en slik pinlig opplevelse ja ;) og faktisk en nærkontakt med asfalten, og en ganske så paff Boerboel(naboens hund) som jeg lånte... :rolleyes: så ja.. er ikke bare,bare altid med disse overivrige hundene på tur.. spes ikke når hunden er like tung som enn selv :rolleyes:;) Og hun er meget omgjenglig faktisk mot andre hunder, bare det blir en sånn anspent situasjon når man går på en trang gang og sykkelisti og skal passere møtene hunder som man ikke får lov og hilse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har mange sånne pinlige historier ;)

En som jeg synst er veldig pinlig er...:

Jeg og Sverami var på sykkeltur innover en vei (boligstrøk) Dette er ett veldig rolig strøk med veldig lite hunder. Er generelt lite hunder der jeg bor så hun kjenner dem som er her!

Men...ser at en mann og en hund som jeg aldri har sett før komme gående. Sverami bruker ikke å reagere på folk eller dyr når vi sykler så tenkte at dette skal gå bra. MEN...

Akkuratt i det vi skal til å passere dem går denne tanken gjennom hodet hennes "Å herregud!! DENNE hunden har jeg IKKE sett før!! SNUSE!!! HILSE!!"

Noe som resultere i at hun drar i båndet, jeg omtrent tryner fremover og må bråbremse for ikke å fyke inn i mannen.

Alt gikk bra og fikk bare en kommentar fra han andre eieren om at jeg kanskje ikke burde sykle med hunden min vist hun er aggresiv mot andre hunder ;)

Jeg virker sikkert som DEN uerfarne og dumme hundeeieren :P

Gikk bra ivertfall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en sånn selv. Drev å knøt igjen bæsjeposen, og hunden sto bare der og så seg rundt. Jeg holdt den ene hansken min samtidig som jeg knøt og holdt derfor båndet slakt, siden jeg ikke har 3 armer og sånn... :D

Plutselig kom det en hannhund rundt hjørnet på busken vi stod ved og endte en meter foran min. Den begynte og knurre og bjeffe (den andre hunden altså...) og dermed begynte min også, og kastet seg frem i båndet og oppå ryggen til denne hunden (en engelsk springer spaniel), og jeg sto der med hendene fulle og fikk ingen tid til å reagere. Så jeg hev fra meg bæsjeposen og hansken min og fikk dratt inn dyret, som da da var oppå den andre hunden og prøvde å dominere den. Det tok ca. 3-4 sekunder før jeg reagerte, siden det kom så brått på... Damen med hunden ble dritsur og sa at jeg måtte da for f**n ha kontroll på beistet mitt! <_<

Pinlige greier... :) Er ikke så lett å være på vakt med hendene fulle, og siden hun kom brått på rundt busken... Nå er jeg vel den teite jenta som har en hund hun ikke har kontroll på... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine er heldigvis som oftest veldig lydige når det gjelder sånt, og jeg trenger ikke en gang bånd for at de skal la andre hunder være ifred :]

MEn noen ganger når vi har de i bånd kan de jo finne på å dra, og det er jo sånn ca. veldig kjipt, for det viser ikke akkurat "Se så snille de er", sånn egentlig, selvom jeg, som hundeeier, om noen kommer bort med en hund som tydelig vil hilse på, så lar jeg de som oftest gjøre det, og tenker (nesten) aldri at de ikke har kontroll på hunden sin. Det er viktig for hunder å sosialisere seg :]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine er heldigvis som oftest veldig lydige når det gjelder sånt, og jeg trenger ikke en gang bånd for at de skal la andre hunder være ifred :]

MEn noen ganger når vi har de i bånd kan de jo finne på å dra, og det er jo sånn ca. veldig kjipt, for det viser ikke akkurat "Se så snille de er", sånn egentlig, selvom jeg, som hundeeier, om noen kommer bort med en hund som tydelig vil hilse på, så lar jeg de som oftest gjøre det, og tenker (nesten) aldri at de ikke har kontroll på hunden sin. Det er viktig for hunder å sosialisere seg :]

Her i huset er det forskjell på sosialisere og dominere... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine er heldigvis som oftest veldig lydige når det gjelder sånt, og jeg trenger ikke en gang bånd for at de skal la andre hunder være ifred :]

MEn noen ganger når vi har de i bånd kan de jo finne på å dra, og det er jo sånn ca. veldig kjipt, for det viser ikke akkurat "Se så snille de er", sånn egentlig, selvom jeg, som hundeeier, om noen kommer bort med en hund som tydelig vil hilse på, så lar jeg de som oftest gjøre det, og tenker (nesten) aldri at de ikke har kontroll på hunden sin. Det er viktig for hunder å sosialisere seg :]

Sosialisering blir det ikke noe særlig av etter 16 uker..

Jeg personlig er imot det at hundene skal få hilse på alle andre hunder de møter, men jepp, jeg har hatt noen sånne episoder også. F.eks min forrige hund, supersnill, og hadde aldri reagert på et menneske så lenge jeg hadde hatt han. MEN en dag møtte vi en gammel dame med krykker, og hun var dritskummel. Så han bjeffet, knurret og var lettere vettskremt. Med Fix har vi og hatt en episode. Han elsker bilen til Silje her på sonen, er helt gal etter den bilen. En dag trodde han at han så bilen på andre siden av veien, utenfor en butikk, og raste avgårde før jeg visste ordet av det. Sirklet rundt og rundt bilen, og stengte en gammel dame inne:S Ikke akkurat prototypen på "lydig, snill hund". Bikkjekreket mente ikke noe vondt med det, men den stakkars dama ble jo redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...