Gå til innhold
Hundesonen.no

En kverulant på fire ben?


Margrete

Recommended Posts

Kjære vakre Lotta: leser du NOE av det vi andre skriver? Leser du det DU skriver? Hva er det du prater om?

Ingen her belønner knurring med "kjøttboller og trøst", INGEN her lar hunder slippe unna med knurring.. heller ikke Margrete..

Jeg ser at dere er så navlebeskuende at det er vanskelig (for ikke å si umulig) å holde en diskusjon om SAK gående. Jeg har gang på gang på gang uttalt at jeg ikke snakker om den enkeltes hund, rase eller erfaring - (Loke interesserer meg omtrent like mye som alle de andre mer eller mindre rabiate omplasseringshundene som folk mener de har "fått skikk på", har fått psykoanalysert, og kan leve med mer eller mindre trygt bare de ikke blir "truet", "redde", "provoserte", "usikre", el hvilken annen lam forklaring dere har på at bikkja knurrer, glefser og biter etter dere.)

I mitt startinnlegg i denne tråden sa jeg ganske enkelt at JEG ville vært BEKYMRET om hunden min KNURRET til FOLKENE i husholdningen.

Forøvrig har jeg sett mange, og deltatt i noen, flere knurredebatter enn denne (de kommer i mange varianter og innpakninger, vet du) - og har notert meg at andre (enn "Loke" for å være spesifikk, nå) anbefaler f eks bruk av kjøttdeig (-ikke nødvendigvis kjøttBOLLER) for å avlede hunder som knurrer, f eks når de skal få klippet klørne.

Du har ingen erfaring på området eller med den type raser og allikevel er du banna bein sikker på at DU bare DU har rett selv om altså personer som Bodfàlt og Hallgren sier det stikk motsatte av hva du sier..eller hva sier du egentlig?

He, he, he! Som sagt - det er ÅPENBART at enkelte kanskje skulle lære seg å la være å uttale seg før de vet hva de snakker om. Er du sint på meg fordi du ikke skjønner hva jeg skriver også nå?

Du ville ikke avlivet hunden? Du ville ikke kjeftet? Du ville ikke straffet? Og du ville ikke gjort som vi andre som har erfaring med sånt:vise hunden at den ikke kommer noen vei med knurring UTEN å gå inn i konflikt. Du ville bare fortalt den hvor skapet skal stå..Hmm... :unsure: kanskje du har helt rett? kanskje Margrete skal gå bort til skapet, peke og si: DER skal skapet stå Z.. akkurat der skal det stå... :rolleyes:

Vel - jeg har ihvertfall såpass tiltro til Margrete at jeg regner med at hun vet hva et skap er, da...

Mulig du mener at Loke og Z skulle vært avlivd

Det er mulig - det er også mulig at jeg ikke mener det. JEg har ikke møtt noen av dem.

og at 2ne er en dårlig mor (for det er det du egentlig sier er det ikke, du bare tør ikke si det rett ut..ikke såå tøff?), men dette har du med all respekt å melde tydligvis veldig liten greie på..

Ta deg ei pære! Men ja, selv de paranoide kan bli forfulgt, men dette er jo sprøtt.

Verden er ikke sort/hvitt og knurring betyr ikke automatisk at bikkja tror den er "sjef" eller at den er farlig..

Nei - nettopp: Ikke AUTOMATISK - men det KAN VÆRE GRUNN TIL BEKYMRING.

(Back to square one...)

trodde det en gang jeg og før jeg fikk erfaring med hunder som ikke var helt a4 og ble pent nødt til å tilegne meg pittelitt mer kunnskap om hund. Og ja du har helt rett, Loke skal være himla glad han kom til meg etter å ha vært hos sånne som deg...

Nå aner ikke jeg hvem Loke har vært hos, og så vidt jeg vet så har jeg sluppet å treffe deg noengang - så du vet selvsagt ingenting om "sånne som meg".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...