Gå til innhold
Hundesonen.no

jack russel vs. ds Gårdshund


Wanderlust

Recommended Posts

Disse rasene minner mye om hverandre utseendes messig, og vet at den ene er en terrier og den andre er en picher.

Men hvordan er forskjellen å jobbe med de?

Hvem er mest kontaktsøkende?

Hvem av de tror dere er "lettest" å kunne ha løs? (vet det krever trening :D )

Noe mer som kan være nyttig å vite? F.eks om man liker disse to rasene, og vil velge en av dem. Brukes til LP. (kanskje AG).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke personlig erfaring med DSG, men har hørt mye fra andre eiere.. De skal visst være veldig OK å ha løse, være mye "mykere" enn JRT, sannsynligvis lettere å trene i en hundesport.. Men dette er ikke facts, bare erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke personlig erfaring med DSG, men har hørt mye fra andre eiere.. De skal visst være veldig OK å ha løse, være mye "mykere" enn JRT, sannsynligvis lettere å trene i en hundesport.. Men dette er ikke facts, bare erfaringer.

oki, ja det er vel det jeg har fått inntrykket av også. Men vil høre mer enn inntrykkene mine :D:(

Men takk for tilbakemelding.

De DSG jeg har møtt virker skikkelig "PÅ" eierne. Er ikke så mange jeg har møtt da, men 2-4 stk ;)

Også hadde vi en parson ¨på kurset (kan kanskje ikke sammenlignes med Jacken?!) men den virket litt mer selvstendig kanskje. Og det at en gårdshund er en gårdshund som opprinnelig gikk løse på gårder og holdt seg i nærheten gjør vel at denne rasen vil gå ved deg(?!)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke JRT en av rasene DSG er "laget" av da?

Nei, DSG er eldre enn Jack Russell. DSG stammer fra Sverige og Danmark, mens Jacker og Parsons stammer fra Storbritannia. Jackene i GB ble avlet frem fra Foxterrier, mens DSG ikke har konkret kjent bakgrunn. Men de er veldig like i utseendet.

Mitt inntrykk (jeg kjenner Parsons og Jacker best), er at DSG er en jakthund, men med mindre trang til å følge langt etter et bytte. De er avlet på smådyr som rotter og mus, og da er det mer naturlig at de holder seg på gården fremfor Jackene som er avlet for kortdrivende jakt på rev. Jackene er selvstendige, og det samme er DSG selv om jeg syns at DSG er bedre til å fokusere og konsentrere seg mot eier. Jackene kan ofte være heitere i hodet, og lar seg lett distrahere - dette stemmer overens med rasenes bruksområdet da terrierne skal være heite, modige, selvstendige og halse når de er på jakt. DSG er roligere fordi jaktområdet er av en annen art og utspiller seg annerledes. Men begge rasene er sterke hunder med generelt god psyke, de krever mye av sin eier, og det er selvfølgelig individuelle forskjeller. Jeg vil tro at innlæring av øvelser varierer; begge rasene har positive og negative sider. Finner man den rette balansen og bruker rett treningsform vil eg tro de kan nå like langt. Allikevel tror jeg utgangspunktet er "lettere" med en DSG - en terrier kan man gruble seg grønn over og lete lenge etter harmonien i treningen.

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, DSG er eldre enn Jack Russell. DSG stammer fra Sverige og Danmark, mens Jacker og Parsons stammer fra Storbritannia. Jackene i GB ble avlet frem fra Foxterrier, mens DSG ikke har konkret kjent bakgrunn. Men de er veldig like i utseendet.

Mitt inntrykk (jeg kjenner Parsons og Jacker best), er at DSG er en jakthund, men med mindre trang til å følge langt etter et bytte. De er avlet på smådyr som rotter og mus, og da er det mer naturlig at de holder seg på gården fremfor Jackene som er avlet for kortdrivende jakt på rev. Jackene er selvstendige, og det samme er DSG selv om jeg syns at DSG er bedre til å fokusere og konsentrere seg mot eier. Jackene kan ofte være heitere i hodet, og lar seg lett distrahere - dette stemmer overens med rasenes bruksområdet da terrierne skal være heite, modige, selvstendige og halse når de er på jakt. DSG er roligere fordi jaktområdet er av en annen art og utspiller seg annerledes. Men begge rasene er sterke hunder med generelt god psyke, de krever mye av sin eier, og det er selvfølgelig individuelle forskjeller. Jeg vil tro at innlæring av øvelser varierer; begge rasene har positive og negative sider. Finner man den rette balansen og bruker rett treningsform vil eg tro de kan nå like langt. Allikevel tror jeg utgangspunktet er "lettere" med en DSG - en terrier kan man gruble seg grønn over og lete lenge etter harmonien i treningen.

:P

takk for utfyllende svar :P er vel en DSG som har kommet seg til elite klassen i klubben (om jeg ikke husker helt feil).

bare å legge til noe om dere føler for det folkens :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min subjektive mening er at skal man ha en liten hund, burde det være en tøffing. Synes ikke det er stilig med en nervøs liten krabat som gjemmer seg bak eieren når de møter andre hunder, slik som DSG'en jeg og Nero (JRT) møtte gjorde.

Det er jo neppe slik DSG er generelt sett, men at JRT er hunden i klasse Liten som er tøffest, det er det ingen tvil om :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...