Gå til innhold
Hundesonen.no

valpepels


Turnip

Recommended Posts

Mike er litt over 7 måneder nå, og har den gode tykke valpepelsen i god behold, søstra hans mistet den for over 1 månede siden, men hun er enn mer "innehund" eller hva jeg skal kalle det, Mike er jo ute nesten hele tiden, kan det ha noe med det å gjøre?

regner nesten ikke med at han kommer til å felle pelsen før neste vår. Men det hindrer jo ustillinger.. kan jo ikke stille ut en cocker på 1 år med valpepels :D

Når er det vanlig at dem skal miste pelsen??

Silje & Mike

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter erfaring med to hunder, som begge er mye ute. Så mistet begge valpepelsen når de var rundt året, men de skal begynne i 7 måneders alderen :D så den skal vel begynne å miste den nå. håpe det var til hjelp :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rundt 7 mnd. alderen at Cockeren "slipper" valpepelsen. Har du prøvd å nappe i den for å se om den sitter skikkelig fast? Om den sitter helt fast ville jeg ventet litt, men om den slipper taket når du napper i den, ville jeg prøvd å dra en Sprattskam eller en annen tett kam gjennom pelsen for å prøve å dra av mest mulig ull. Cockere mister sjelden ulla av seg selv, du må nok hjelpe til med napping og kamming. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får av et hårstrå i ny og ne, jeg børster gjennom han hver dag pga han har så mye pels som floker seg lett. Men når jeg børster han med en fin kam, så kommer det litt av, men er lite... Passet en annen cocker av opdretteren min for et par uker siden, og hun hadde den underulla som lett gikk av når jeg gikk gjennom pelsen hennes. men hun var 17 måneder også da.

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er så lenge til pelsen hans slipper taket, siden det kommer av litt hår nå. Når du kjenner at pelsen slipper lettere så kan en tett kam (spratts nr. 73 er genial) med et gummistrikk surret rundt taggene dra av masse hår (jo mer du får nappet av uten å bruke trimmekniv eller coat-king, jo penere vil ryggpelsen hans bli). Men vent til pelsen slipper litt lettere så skal du se at det gjemmer seg en nydelig voksenpels under all ulla. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også helt normalt at gutta' er litt tregere enn jentene.. (Som ellers i livet, ikke sant?? :P )

Ofte opplever man at den store røytingen kommer i sammenheng med første kjønnsmodning - og tisper får jo ofte sin løpetid tidligere enn guttene begynner med sine guttete ting.

Dette kan man ofte også se på det mentale planet - hannene er valper lengre tid enn tispene.

Rasemessig varierer det sikkert masse når det er normalt å skifte pels - min rase har ofte full valpepels til de er rundt året, og DA begynner voksne hår å bli mer eller mindre synlige.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...