Gå til innhold
Hundesonen.no

Agility med dachs


Minadachs

Recommended Posts

Jeg veit så utrolig godt at alle hunder kan gå agility. Fikk vite dette på sonen her en gang for lenge siden. Men nå er jeg ikke så sikker lenger. Jeg vil så gjerne drive agility med dachsen min: MEN. Var ei som kritiserte meg skikkelig og kalte meg dyreplager fordi jeg vurderte å drive agility med dachsen min. Og da fikk jeg dårlig samvittighet etterpå. Men som jeg har sett er det noen få dachser som driver med ag. Og har ei i klubben som har strihåret dachs som meg, og hun går visst klasse 1 tror jeg. Men det er kun det problemet med forkalkninger og skiveprolapser i ryggen. Men burde jeg prøve? Bare for å se om liker det? Alle hunder kan få problemer etter ag? Så, ikke bli sint om jeg virkelig vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes vel egentlig ikke dachser burde gå agility, uten at jeg har noe god statestikk å vise til så kan jeg ikke tro at det er bra for dem å hoppe på den måten med den ryggen. Har sett flere dachser gå agility klasse 1, og de gjør det jo også ganske bra, men jeg må innrømme at jeg synes det er på kanten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes vel egentlig ikke dachser burde gå agility, uten at jeg har noe god statestikk å vise til så kan jeg ikke tro at det er bra for dem å hoppe på den måten med den ryggen. Har sett flere dachser gå agility klasse 1, og de gjør det jo også ganske bra, men jeg må innrømme at jeg synes det er på kanten...

Akkurat det jeg tenker også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg ikke synes de er helt anatomisk korrekt oppbygd, og at jeg antar det vil bli en stor belastning både for en veldig lang rygg og små, korte ben med selve hopphinderne.. Men det går jo sikkert an å aktivisere litt med AG, og kun bruke hinderne som ikke er fullt så belastende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg ikke synes de er helt anatomisk korrekt oppbygd, og at jeg antar det vil bli en stor belastning både for en veldig lang rygg og små, korte ben med selve hopphinderne.. Men det går jo sikkert an å aktivisere litt med AG, og kun bruke hinderne som ikke er fullt så belastende?

Jeg trenger ikke konkurrere, men kan jo bare hoppe litt for å aktivisere henne, og stimulerer henne litt :D hehe.. ikke sånn, veeeldig ofte, men litt iblandt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :D

Har selv dachs nå, og har trenet agility med min forrige hund som var en dalmatiner, utrolig morro!

Men dalmatineren elsket fart og morro, lydig til tusen og gjorde alt for at vi skulle jobbe sammen og ha det gøy på banen. Man kunne se at hun elsket det :(

Men : kunne ikke tenkte meg det med dachsen min.... både pga ryggen og fordi hun er en helt annen type hund.

Vil du stimulere og aktivisere henne så prøv med blodspor! det er noe som er topp for dachs, de får brukt kroppen og hjernen til tusen, eller la henne spore opp deg i skogen. Da kommer jakthundinstinktet inn og dachsen får virkelig brukt seg på noe de syns er gøy og som passer til rasen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg må si jeg er litt enig i at det er litt på kanten på grunn av den lange ryggen og belastningen hoppehinderene gir. Men på den andre siden har jeg trent agility sammen med en som hadde tre dach (to dverg og en dach). Hun konkurrerte og trente aktivt med sine fra de var ett år til de ble "pensjonert". Og ingen av dem hadde noen gang noen problemer av den grunn, men jeg tror ikke jeg ville gjort det. Men å kalle det dyreplageri var vel å ta litt hardt i. Hvis du skal trene ag med dach tror jeg det er ekstra viktig at den har god muskulatur som kan ta av for belastningen i hoppene (gjelder forsovet alle hunder som trene ag). Men ja... jeg ville nok heller funnet en aktivitet som passer bedre for rasen som f.eks. blodspor, bruks osv. eller lp for den saks skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, artig! Dette kom faktisk opp på handling kurset jeg var på forrige helg. En av deltakerne har en dachs i tillegg til tolleren sin. Og vi spurte intruktøren.

Det er visst flere som løper ag med dachsen sin, så sånn sett så tror jeg nok at man kan finnen endel informasjon ute på nettet.

Når hinderet er på det laveste, så hoppet hun galant over. Og for en sofahund som hun vitterlig er, så fikk hun nærmest "blod på tann" ;) Hun stortrivdes (av det lille hun fikk forsøke da, hun var jo bare "besøkende" liksom ;))

Men jeg ville undersøkt jeg, fordi det er som sagt ikke "uvanlig" at de også går ag. Og hvis hund og eier har det artig, så trenger vi jo ikke snakke om "Landslaget" liksom. Men som en hobby som binder hund og eier mye mer sammen !

Hold oss oppdatert da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke noe problem i at du kan trene agillity med dachsen din for bare aktiviseringens sin del. Men du bør være ops på ryggen, og bør unngå øvelser som kan være belastendes på ryggen (hinder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jepp, jeg veit jeg bør holde meg unna slik som hinderene. Men pølsa, mønet og vippa kan vel ikke være så farlig ? :)

Selvfølgelig ikke! De er da ment for å bevege seg de også!

Vippa skal man være oppmerksom på at kan være belastende ved at den smeller ned. Men jeg bare nevner det når vi først er inne på belastninger i agility. Man skal ikke være overhysterisk heller i forhold til agility, men ettersom det er like øvelser som gjentas ofte skal man ha det i bakhodet, spesielt hvis hunden har noen skader eller plutselig får vondt noe sted e.l. Kan jo slenge med at slalomen også kan være belastende på ryggen siden det er veldig statiske bevegelser fra side til side, men den er værst for større hunder. Men igjen, hunder har bare godt av å bevege seg!

Ikke vær for redd, kos deg på agilitybanen! Ellers står jeg for det jeg skrev sist om dach og agility :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Selv har jeg en dachs og en dalmis. har gått litt ag med begge bare for lek.

Dalmisen kan jo gjøre alt, og dachsen, Titti, for lov å gjøre alt hun også, så lenge hun liker. Ser det veldig fort på henne hvis hun ikke synes det er noe kult, men hun gjør jo alt jeg ber henne om så må være litt ops.

Bare spør Lill her på sonen, hun har sett at Titti elsker å hoppe! Hun synes det er kjempegøy, og jeg ser ikke noe problem i det så lenge hun gjør det av egent initiavtiv og ikke har det vondt!

Setter selvfølgelig hopphinderne på dt laveste.

Hvis man skal forsikre seg om at ryggen til dachsen ikke blir ødelagt, må den ha muskler, og for å få muskler må man bevege seg.

En dachs som ikke får trenet musklene, tror jeg, mye raskere får dårlig rygg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...