Gå til innhold
Hundesonen.no

Studier i utlandet?


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Bruker vel mye energi på å tenke på hva jeg skal bli for tiden, og har funnet ut at jeg skal en av følgende:

1. Studere biologi(3 årig bachelor + 2 årig master) på NTNU

2. Studere på NVH. Men må altså komme inn på veterinærstudiet på ordinærkvoten for jeg har ikke gode nok karakterer til å komme inn på primær... :D

3. Studere til å bli veterinær i utlandet(Hvor det forhåpentligvis er lettere å komme inn?)

Så da lurte jeg altså på om noen har noen erfaringer de vil dele? Om det å studere i utlandet? Eller om noen har noe som helst informasjon eller linker om temaet?

Hilsen en som er litt småstresset allerede :D (Og som burde forlate PCen for å lese litt på religionsprøven sin i stedet)

Skrevet

Hei! Tenkte kanskje jeg kunne hjelpe deg litt med det der siden jeg studerer til å bli veterinär i Budapest!

Om du går inn på www.ansa.no så finner du masse opplysninger om utenlandsstudier generelt, og om du går inn på www.univet.hu så er det hjemmesiden til Szent Istvan University i Budapest hvor jeg går. Der står all den informasjonen du trenger for å söke, eller bare fordi du lurer hvordan det er her nede.

Noen få ord om skolen her:

Ja, det er lett og komme inn, MEN desto vanskeligere å "komme ut"... om du skjönner.. Skolesystemet her nede er ikke som i hjemme i Norge, det er like greit å forberede seg på först som sist.

Det er ca 50% frafall fra 1. til 3. klasse i den klassen jeg går i, det er mange grunner til dette (at folk ikke er motivert nok, de trives ikke, de klarer ikke eksamener), men om du virkelig VIL bli veterinär så blir du det.

Jeg har desverre litt dårlig tid nå, men om det er noe du lurer på så er det bare å ta kontakt! Jeg hjelper mer enn gjerne til med det du måtte lure på!

Hilsen moi og Zorro :lol:

PS: det er ikke noe som helst problem med å ha hund her nede, men det lönner seg kanskje å vente ett år eller no med å ta den med seg ned. Det er mye å sette seg inn i her, og ofte lange dager på skolen, så det lönner seg vel kanskje å finne ut at en klarer "hverdagen" her nede med mye skole, lesing, og selvfölgelig også mye sosialt för en drar inn en hund midt oppe i det hele.

Skrevet

Hei! Tenkte kanskje jeg kunne hjelpe deg litt med det der siden jeg studerer til å bli veterinär i Budapest!

Om du går inn på www.ansa.no så finner du masse opplysninger om utenlandsstudier generelt, og om du går inn på www.univet.hu så er det hjemmesiden til Szent Istvan University i Budapest hvor jeg går. Der står all den informasjonen du trenger for å söke, eller bare fordi du lurer hvordan det er her nede.

Noen få ord om skolen her:

Ja, det er lett og komme inn, MEN desto vanskeligere å "komme ut"... om du skjönner.. Skolesystemet her nede er ikke som i hjemme i Norge, det er like greit å forberede seg på först som sist.

Det er ca 50% frafall fra 1. til 3. klasse i den klassen jeg går i, det er mange grunner til dette (at folk ikke er motivert nok, de trives ikke, de klarer ikke eksamener), men om du virkelig VIL bli veterinär så blir du det.

Jeg har desverre litt dårlig tid nå, men om det er noe du lurer på så er det bare å ta kontakt! Jeg hjelper mer enn gjerne til med det du måtte lure på!

Hilsen moi og Zorro :lol:

PS: det er ikke noe som helst problem med å ha hund her nede, men det lönner seg kanskje å vente ett år eller no med å ta den med seg ned. Det er mye å sette seg inn i her, og ofte lange dager på skolen, så det lönner seg vel kanskje å finne ut at en klarer "hverdagen" her nede med mye skole, lesing, og selvfölgelig også mye sosialt för en drar inn en hund midt oppe i det hele.

Hei!

Tenkte jeg bare skulle stille et litt OT spm. Har alltid lurt på hordan det er å studere slike "vansklige" studier i et land der du ikke kan språket. Er undervisningen vanskleig p.g.a språkprolemer o. l ? ;)

Skrevet

:lol: Jeg glemte kanskje å nevne noe vesentlig...... All undervisning foregår på engelsk B)

Jeg har aldri hatt noe problem med engelsk, så dette var helt greit for meg. Problemet er vel kanskje alle fagutrykk, men de er som regel det samme på norsk uansett, og de må en sette seg inn i på hvert nye fag.

Et problem til var at i de to förste årene så var det meget variabel standard på engelsken til lärerene, mange forsto til og med ikke spörsmål som ble stillt til de. Men det var i fag som senere ikke vil bety så veldig mye (slik som fysikk, botanikk for eksempel). Nå går jeg på tredje året, og nå har standarden på engelsk blitt hevet betraktelig jemt over i alle fag.

Når det gjelder ungarsk så er jeg ingen racer akkurat... Jeg skjönner fint lite av det de sier for å väre helt ärlig. Synes det er temmelig flaut, og en skulle jo selvfölgelig lärt seg nok til å klare seg i hverdagen, men jeg föler rett og slett at tiden ikke strekker til. Synd! Nå skal det jo nevnes at ungarsk ikke er det letteste språket å läre seg heller...... Men noen gloser kan jeg selvsagt brilljere med, slik som å få tomater i butikken og slik ;)

Hilsen moi og Zorro!

Skrevet

Jeg har selv studert i utlandet, i Wales for å være eksakt, og utenlandsstudier anbefales av meg fordi man lærer så mye utenom studiene også som man ikke ville lært hjemme. Dersom du velger biologi ved NTNU (hvor jeg studerer nå, og som jeg også anbefaler :) ) kan du også ta et år utveksling i utlandet.

På mange måter er det lettere å bli i Norge fordi vi kjenner systemene her, men i Storbritannia har alle universiteter kontaktpersoner for utenlandske studenter. Via ansa kan du få vite mer om de forskjellige universitetene, hvilke du bør styre unna osv. Merk at søknadsfristen i UK er 15. desember (var i alle fall det, mulig det er endret).

Første året jeg bodde der bodde jeg på Halls of Residence, eller internat om man vil. Dette var også en opplevelse jeg er glad for å ha, men aldri om jeg vil gjøre det igjen :D Dersom man ikke bor på Halls bor man i kollektiv.

Jeg kan ikke svare på noe angående veterinærstudier, men har du andre spørsmål ang å studere i Storbritannia så skal jeg svare så godt jeg kan :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...