Gå til innhold
Hundesonen.no

Studier i utlandet?


Artemis

Recommended Posts

Bruker vel mye energi på å tenke på hva jeg skal bli for tiden, og har funnet ut at jeg skal en av følgende:

1. Studere biologi(3 årig bachelor + 2 årig master) på NTNU

2. Studere på NVH. Men må altså komme inn på veterinærstudiet på ordinærkvoten for jeg har ikke gode nok karakterer til å komme inn på primær... :D

3. Studere til å bli veterinær i utlandet(Hvor det forhåpentligvis er lettere å komme inn?)

Så da lurte jeg altså på om noen har noen erfaringer de vil dele? Om det å studere i utlandet? Eller om noen har noe som helst informasjon eller linker om temaet?

Hilsen en som er litt småstresset allerede :D (Og som burde forlate PCen for å lese litt på religionsprøven sin i stedet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Tenkte kanskje jeg kunne hjelpe deg litt med det der siden jeg studerer til å bli veterinär i Budapest!

Om du går inn på www.ansa.no så finner du masse opplysninger om utenlandsstudier generelt, og om du går inn på www.univet.hu så er det hjemmesiden til Szent Istvan University i Budapest hvor jeg går. Der står all den informasjonen du trenger for å söke, eller bare fordi du lurer hvordan det er her nede.

Noen få ord om skolen her:

Ja, det er lett og komme inn, MEN desto vanskeligere å "komme ut"... om du skjönner.. Skolesystemet her nede er ikke som i hjemme i Norge, det er like greit å forberede seg på först som sist.

Det er ca 50% frafall fra 1. til 3. klasse i den klassen jeg går i, det er mange grunner til dette (at folk ikke er motivert nok, de trives ikke, de klarer ikke eksamener), men om du virkelig VIL bli veterinär så blir du det.

Jeg har desverre litt dårlig tid nå, men om det er noe du lurer på så er det bare å ta kontakt! Jeg hjelper mer enn gjerne til med det du måtte lure på!

Hilsen moi og Zorro :lol:

PS: det er ikke noe som helst problem med å ha hund her nede, men det lönner seg kanskje å vente ett år eller no med å ta den med seg ned. Det er mye å sette seg inn i her, og ofte lange dager på skolen, så det lönner seg vel kanskje å finne ut at en klarer "hverdagen" her nede med mye skole, lesing, og selvfölgelig også mye sosialt för en drar inn en hund midt oppe i det hele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Tenkte kanskje jeg kunne hjelpe deg litt med det der siden jeg studerer til å bli veterinär i Budapest!

Om du går inn på www.ansa.no så finner du masse opplysninger om utenlandsstudier generelt, og om du går inn på www.univet.hu så er det hjemmesiden til Szent Istvan University i Budapest hvor jeg går. Der står all den informasjonen du trenger for å söke, eller bare fordi du lurer hvordan det er her nede.

Noen få ord om skolen her:

Ja, det er lett og komme inn, MEN desto vanskeligere å "komme ut"... om du skjönner.. Skolesystemet her nede er ikke som i hjemme i Norge, det er like greit å forberede seg på först som sist.

Det er ca 50% frafall fra 1. til 3. klasse i den klassen jeg går i, det er mange grunner til dette (at folk ikke er motivert nok, de trives ikke, de klarer ikke eksamener), men om du virkelig VIL bli veterinär så blir du det.

Jeg har desverre litt dårlig tid nå, men om det er noe du lurer på så er det bare å ta kontakt! Jeg hjelper mer enn gjerne til med det du måtte lure på!

Hilsen moi og Zorro :lol:

PS: det er ikke noe som helst problem med å ha hund her nede, men det lönner seg kanskje å vente ett år eller no med å ta den med seg ned. Det er mye å sette seg inn i her, og ofte lange dager på skolen, så det lönner seg vel kanskje å finne ut at en klarer "hverdagen" her nede med mye skole, lesing, og selvfölgelig også mye sosialt för en drar inn en hund midt oppe i det hele.

Hei!

Tenkte jeg bare skulle stille et litt OT spm. Har alltid lurt på hordan det er å studere slike "vansklige" studier i et land der du ikke kan språket. Er undervisningen vanskleig p.g.a språkprolemer o. l ? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg glemte kanskje å nevne noe vesentlig...... All undervisning foregår på engelsk B)

Jeg har aldri hatt noe problem med engelsk, så dette var helt greit for meg. Problemet er vel kanskje alle fagutrykk, men de er som regel det samme på norsk uansett, og de må en sette seg inn i på hvert nye fag.

Et problem til var at i de to förste årene så var det meget variabel standard på engelsken til lärerene, mange forsto til og med ikke spörsmål som ble stillt til de. Men det var i fag som senere ikke vil bety så veldig mye (slik som fysikk, botanikk for eksempel). Nå går jeg på tredje året, og nå har standarden på engelsk blitt hevet betraktelig jemt over i alle fag.

Når det gjelder ungarsk så er jeg ingen racer akkurat... Jeg skjönner fint lite av det de sier for å väre helt ärlig. Synes det er temmelig flaut, og en skulle jo selvfölgelig lärt seg nok til å klare seg i hverdagen, men jeg föler rett og slett at tiden ikke strekker til. Synd! Nå skal det jo nevnes at ungarsk ikke er det letteste språket å läre seg heller...... Men noen gloser kan jeg selvsagt brilljere med, slik som å få tomater i butikken og slik ;)

Hilsen moi og Zorro!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv studert i utlandet, i Wales for å være eksakt, og utenlandsstudier anbefales av meg fordi man lærer så mye utenom studiene også som man ikke ville lært hjemme. Dersom du velger biologi ved NTNU (hvor jeg studerer nå, og som jeg også anbefaler :) ) kan du også ta et år utveksling i utlandet.

På mange måter er det lettere å bli i Norge fordi vi kjenner systemene her, men i Storbritannia har alle universiteter kontaktpersoner for utenlandske studenter. Via ansa kan du få vite mer om de forskjellige universitetene, hvilke du bør styre unna osv. Merk at søknadsfristen i UK er 15. desember (var i alle fall det, mulig det er endret).

Første året jeg bodde der bodde jeg på Halls of Residence, eller internat om man vil. Dette var også en opplevelse jeg er glad for å ha, men aldri om jeg vil gjøre det igjen :D Dersom man ikke bor på Halls bor man i kollektiv.

Jeg kan ikke svare på noe angående veterinærstudier, men har du andre spørsmål ang å studere i Storbritannia så skal jeg svare så godt jeg kan :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
    • Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt!  Har selv 3 barn, to bhg barn.  Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning.  Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden.  Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden.  Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...