Gå til innhold
Hundesonen.no

Strihåret dachs - Yatzy


Mocca-mor

Recommended Posts

Så var det "lillesøster" Yatzy. Hun er svensk og har god stamtavle med i bagasjen. Yatzy har brukt sommeren til å vokse seg stor og sterk, bli kjent med firbente og tobente og å utforske naturens finurligheter. Å løpe der dyr har passert, er virkelig gøy! Hun lager lyder, som en ekte los. Tenk at de er født med disse instinktene. Hun nærmer seg seks måneder, og lekfaktoren er høy. Hun har gått handlerkurs og vært litt på utstilling, og akkurat prøvd seg på blodspor. Det er mye å lære her i livet, men mye har også gått av seg selv siden hun har Mocca å lære av. Å gå i bånd gikk av seg selv, det samme med å bli renslig. Jeg tror vi kan telle på fingrene antall ganger det ble en dam på terrassen eller gulvet. Disse dammene mislikte Mocca sterkt og så helt fortvilet ut. "Tisser du inne Yatzy, også rett ved sengen min, Yatzy??" De sover sammen, gjerne oppå hverandre, de leker, lekeslåss og går turer sammen. De har stor glede av hverandre ser det ut som. Vi trener også på at Yatzy skal kunne være alene. Jeg og Mocca flytter jo snart, og da må hun være selvstendig, stor dachsejente. Men vi flytter ikke så langt da, så turer sammen blir det mange av. Yatzy er en sprudlende liten krabat.

Her er noen bilder av henne:

tiltirsdag4-2.jpg

gjesp.jpg

tiltirsdag4.jpg

sommerbilderframtil21.jpg

lreroppYatzy.jpg

yatzy21.jpg

Flere bilder kommer etter hvert!

Yatzys far er Hissmovallens Zezar. www.hissmovallens.com. Der ligger også bilder av valpene i kullet hennes! Moren er Ellensborgs Kayo. Yatzyz stamtavlenavn er Boel, så ser du etter det finner du henne under valpene til Zezar. På bildet var hun nesten leveringsklar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi møtt en katt. At det kunne være skummelt da den skjøt rygg, fattet ikke lille Yatzy. Vi gikk bortover veien, og rundt et hjørne ved en innkjørsel spratt Mocca inn til denne pusen. Pusen reagerte med ett hats blikk og å skyte rygg. Men Yatzy ville også hilse på! To logrende hunder måtte jeg trekke med meg hele veien hjem. De ville så gjerne leke med den! Men alt er ikke trygt i denne verden, Yatzy, ikke når pusen er redd/småsint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpedagene går og livet byr på stadig morsomme opplevelser. I dag har vi vært i skogen på blodspor igjen, og i dag tok Yatzy poenget med en gang og forstod virkelig hva det dreide seg om. Beinet er fortsatt ikke noe stas, men å leke litt med det mens matmor holder det i ett tau er gøy. Hun ser ut som en liten pusekatt som leker med et garnnøste. I enden av sporet fikk hun ros og annen godbit da hun kom til enden og fant benet. Det var en svart hund i hagen! Det hadde Yatzy noen meninger om. Så gikk turen til tante og onkel i Nittedal, så til en liten tur på Akershus festning. Og vet du hva som skjedde der? Jo, lille Yatzy ble fotografert en av ung dame/jente med speilreflekskamera. Hun var kjempeblid og veldig ivrig med kameraet. Hun tok mange bilder. Men denne fotomodellen stod ikke så veldig stille da :P "Storesøster" Mocca var litt enklere å samarbeide med for fotografen, men lette fotoobjekter er dem ikke. Men ivrigheten viser livsgleden de har. De strutter av livsglede. Yatzy ble litt bilsyk på veien hjem. Fikk hilst på broren til Moccas eier og kjæresten også. Kjæresten er ikke så glad i slikk i ansiktet, men Yatzy vasker henne litt med stor glede. Yatzy ble litt bilsyk på veien hjem. Litt av en dag, nå er det godt å hvile litt - Yatzy har lagt seg på ryggen under varmepumpa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...