Gå til innhold
Hundesonen.no

B12 mangel


Wanderlust

Recommended Posts

bare kom på at jeg kan spørre litt her når jeg så den MMR tråden :)

Jeg sliter som sagt med MYE vondt i hodet, og har tatt CT og MR bilder av hodet, nakke og bihuler, og tatt uendelig mange blodprøver, men finner ikke noe stort noe.

Og jeg har gått til MANGE forksjellige leger, men etter blodprøven jeg tok hos han jeg var nå, anbefalte han meg å prøve å ta B12 sprøyte ukentlig i 4 uker. Hva slags virkning kan det ha på kroppen om jeg mangler det og vil få opp nivået.? (teit formulert)

Kan dette virke inn på humør, at jeg føler meg "bedre" (formen tenker jeg på), at jeg blir mindre sliten og sånne ting? Kan dette også hjelpe på hodepine?

EDIT: tok min andre B12 sprøyte idag. Og lurer også på hvor lang tid det tar før man legger merke til virkningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt lav B12-verdier og fikk ukentlige sprøyter i 12 uker. Dette begynner å bli 7 år siden. Kroppen min tar ikke opp B12 så godt så jeg har fremdeles litt lave verdier. Etter at jeg fikk sprøytene følte jeg meg MYE kvikkere og mye bedre. B12 påvirker celler som deler seg rask sånn som blodceller så har man mangler vil dette påvirke cellefornyingen. Man kan da bli trøtt, blek og svimmel.

Edit: Det tok noen uker før jeg kjente noe forskjell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt lav B12-verdier og fikk ukentlige sprøyter i 12 uker. Dette begynner å bli 7 år siden. Kroppen min tar ikke opp B12 så godt så jeg har fremdeles litt lave verdier. Etter at jeg fikk sprøytene følte jeg meg MYE kvikkere og mye bedre. B12 påvirker celler som deler seg rask sånn som blodceller så har man mangler vil dette påvirke cellefornyingen. Man kan da bli trøtt, blek og svimmel.

Edit: Det tok noen uker før jeg kjente noe forskjell

Får håpe det hjelper, går jo konstant svimmel tidlig om morgenen.

Men jeg skulle ta sprøyte en gang hver uke i 4 uker, så ta en ny blodprøve etter 3mnd for å se om det hadde hjulpet. Syns det virket veldig lenge ifra. Men legen vet vel best :rolleyes:

Vi får se, men håper det hjelper så jeg hvertfall ikke går svimmel og sliten hele tiden. Så får vi bare krysse fingrene på at hodet blir bra en vakker dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krysser fingrene for at det går bra. Vet hvordan det er å være svimmel og sliten. Ikke noe moro, man føler man går glipp av så mye. Man skal være ung å ha masse energi!

Takk det trenger jeg :) Man blir fort lei for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...