Gå til innhold
Hundesonen.no

Tålte ikke flytte?


jennajensen

Recommended Posts

Ei venninne av meg hadde en rottis før. Men da de flytta hit begynte hunden å stresse mye, og bjeffe på alt og alle som kom forbi. De pleide å ha hunden på terassen.

Hunden ble avlivet, fordi den ikke tålte å flytte.. Går det ann? At den savner det gamle stedet den bodde på eller no? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen hunder som ikke er flinke til å takle forandringer, som f.eks flytting.

Men jeg håper at det var noe mer enn at den bjeffet på forbi passerende når den stod på terassen som gjorde at den ble avlivet...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er nok noen hunder som ikke tåler forandringer så bra, men de fleste hunder er veldig tilpasningsdyktige. noen hunder vil kanskje bli stresset og oppføre seg annerledes i starten før de blir vant med den nye situasjonen og roe seg etterhvert. hvor lang tid ga de egentlig denne hunden til å falle til ro? syns det høres litt merkelig ut jeg da, hunden tålte ikke å flytte, begynte å bjeffe på forbi passerende og ble derfor avlivet? en hund med en god psyke tåler da å flytte, kanskje den som sagt trenger litt tid på seg til å falle til ro i nye omgivelser, men da må man jo gi hunden den tiden. hvis hunden hadde var uttrygg på en eller annen måte, visste vell eier om det fra før?

som andre har sagt så er det nok uansett at det var forandringen hunden reagerte på og ikke savnet etter det gamle hjemmet. men jeg tror de fleste hunder vil slå seg til ro etter en stund så lenge den er trygg med seg selv og familien den bor hos. mange hunder blir jo omplassert til ny familie og et helt nytt hjem og for de fleste går dette helt fint.

hvor var det de flytta med hunden? det kan jo bli en ganske overveldende og skummel forandring hvis f.eks hunden er dårlig sosialisert, har bodd på en gård og har blitt aktivisert mest i skaugen og da flytte midt i oslo, med masse folk, biler, hunder over alt, i tillegg til en tilverlese i bånd, hvis den er vant til å gå løs... da er det kanskje ikke så rart at den bjeffer på forbi passerende ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund fikset faktisk dårlig å flytte...

Jeg var samboer (som også hadde hund) så hun fikk brått nytt sted å bo, ingen "pappa", og mistet samtidig "lillebror"... Den første tiden sturet hun mye, og jeg måtte bli myyye flinkere til å aktivisere henne, og finne på alt hun syntes var gøy.

Hun begynte å vokte, ble mere skvetten, stresset mye inne osv... Etter en ganske lang tilvenning fant hun tilbake til sitt gamle jeg, og vi fikk noen fine år sammen, bare jeg og henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nå ha vært mer enn bare at hunden bjeffet på terassen som var grunn til at hunden ble avlivet??

For om man vet at hunden er stresset og bjeffer mye på fremmede, blir det bare verre om den står mye på terassen...

Eller sto den hele tiden på terassen???

For det er ikke bra å sette en hund på en fremmed terasse i et fremmed hus, det blir hunden utrygg og redd av..Men så er ikke jeg en tilhenger av folk som skaffer seg hund for å ha ute i bånd eller på terasse...

etter mine erfaringer, venner en hund seg fint til et nytt hus om den får litt tid på seg...

Og for å venne hunden til et nytt hjem kan man gjøre ting som hunden synes er gøy, gi hunden litt ekstra oppmerksomhet og kos...Også er det en fordel å ha med et teppe med lukten fra det gamle hjemmet...og leker osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nå ha vært mer enn bare at hunden bjeffet på terassen som var grunn til at hunden ble avlivet??

Det håper eg jommen!

Vofsen her var litt rar når eg flyttet og bjeffet ofte mot ting plutselig og faktisk mot folk enkelte ganger. Eg var veldig bekymret men etter noen uker var sitt gamle seg igjen. Idag er jo nabolaget hans. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego sleit også litt i begynnelsen når vi flyttet til Sverige, han sluttet nesten tvert å spise, og det kunne gå ett par dager mellom hver gang og når han först spiste så spiste han lite.

Men etter en stund som vendte han seg til det, og nå spiser han normalt igjen.. :)

Så ikke alle hunder som takler sånne forandringer like bra.

Men avlive pga litt bjeffing?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rambo taklet det helt fint han! Merket ingenting på han, men så var han bare fem måneder, hadde kun bodd to måneder i gammelhuset, så tror ikke han hadde fått knyttet seg no særlig til det. Dessuten s¨har Rambo to hjem, et hos pappa og et hos mamma. Ført er vi 12 dager hos mamma, så to dager hos pappa osv.. :P

Spent på hvordan han vil takle det når vi to flytter for oss selv, jeg tipper det vil gå veldig bra. Han er veldig sterkt psykisk.

Jeg håper det var en litt bedre grunn til at de avlivet han, enn at han bjeffet.. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...