Gå til innhold
Hundesonen.no

Tålte ikke flytte?


jennajensen

Recommended Posts

Ei venninne av meg hadde en rottis før. Men da de flytta hit begynte hunden å stresse mye, og bjeffe på alt og alle som kom forbi. De pleide å ha hunden på terassen.

Hunden ble avlivet, fordi den ikke tålte å flytte.. Går det ann? At den savner det gamle stedet den bodde på eller no? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen hunder som ikke er flinke til å takle forandringer, som f.eks flytting.

Men jeg håper at det var noe mer enn at den bjeffet på forbi passerende når den stod på terassen som gjorde at den ble avlivet...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er nok noen hunder som ikke tåler forandringer så bra, men de fleste hunder er veldig tilpasningsdyktige. noen hunder vil kanskje bli stresset og oppføre seg annerledes i starten før de blir vant med den nye situasjonen og roe seg etterhvert. hvor lang tid ga de egentlig denne hunden til å falle til ro? syns det høres litt merkelig ut jeg da, hunden tålte ikke å flytte, begynte å bjeffe på forbi passerende og ble derfor avlivet? en hund med en god psyke tåler da å flytte, kanskje den som sagt trenger litt tid på seg til å falle til ro i nye omgivelser, men da må man jo gi hunden den tiden. hvis hunden hadde var uttrygg på en eller annen måte, visste vell eier om det fra før?

som andre har sagt så er det nok uansett at det var forandringen hunden reagerte på og ikke savnet etter det gamle hjemmet. men jeg tror de fleste hunder vil slå seg til ro etter en stund så lenge den er trygg med seg selv og familien den bor hos. mange hunder blir jo omplassert til ny familie og et helt nytt hjem og for de fleste går dette helt fint.

hvor var det de flytta med hunden? det kan jo bli en ganske overveldende og skummel forandring hvis f.eks hunden er dårlig sosialisert, har bodd på en gård og har blitt aktivisert mest i skaugen og da flytte midt i oslo, med masse folk, biler, hunder over alt, i tillegg til en tilverlese i bånd, hvis den er vant til å gå løs... da er det kanskje ikke så rart at den bjeffer på forbi passerende ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund fikset faktisk dårlig å flytte...

Jeg var samboer (som også hadde hund) så hun fikk brått nytt sted å bo, ingen "pappa", og mistet samtidig "lillebror"... Den første tiden sturet hun mye, og jeg måtte bli myyye flinkere til å aktivisere henne, og finne på alt hun syntes var gøy.

Hun begynte å vokte, ble mere skvetten, stresset mye inne osv... Etter en ganske lang tilvenning fant hun tilbake til sitt gamle jeg, og vi fikk noen fine år sammen, bare jeg og henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nå ha vært mer enn bare at hunden bjeffet på terassen som var grunn til at hunden ble avlivet??

For om man vet at hunden er stresset og bjeffer mye på fremmede, blir det bare verre om den står mye på terassen...

Eller sto den hele tiden på terassen???

For det er ikke bra å sette en hund på en fremmed terasse i et fremmed hus, det blir hunden utrygg og redd av..Men så er ikke jeg en tilhenger av folk som skaffer seg hund for å ha ute i bånd eller på terasse...

etter mine erfaringer, venner en hund seg fint til et nytt hus om den får litt tid på seg...

Og for å venne hunden til et nytt hjem kan man gjøre ting som hunden synes er gøy, gi hunden litt ekstra oppmerksomhet og kos...Også er det en fordel å ha med et teppe med lukten fra det gamle hjemmet...og leker osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nå ha vært mer enn bare at hunden bjeffet på terassen som var grunn til at hunden ble avlivet??

Det håper eg jommen!

Vofsen her var litt rar når eg flyttet og bjeffet ofte mot ting plutselig og faktisk mot folk enkelte ganger. Eg var veldig bekymret men etter noen uker var sitt gamle seg igjen. Idag er jo nabolaget hans. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego sleit også litt i begynnelsen når vi flyttet til Sverige, han sluttet nesten tvert å spise, og det kunne gå ett par dager mellom hver gang og når han först spiste så spiste han lite.

Men etter en stund som vendte han seg til det, og nå spiser han normalt igjen.. :)

Så ikke alle hunder som takler sånne forandringer like bra.

Men avlive pga litt bjeffing?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rambo taklet det helt fint han! Merket ingenting på han, men så var han bare fem måneder, hadde kun bodd to måneder i gammelhuset, så tror ikke han hadde fått knyttet seg no særlig til det. Dessuten s¨har Rambo to hjem, et hos pappa og et hos mamma. Ført er vi 12 dager hos mamma, så to dager hos pappa osv.. :P

Spent på hvordan han vil takle det når vi to flytter for oss selv, jeg tipper det vil gå veldig bra. Han er veldig sterkt psykisk.

Jeg håper det var en litt bedre grunn til at de avlivet han, enn at han bjeffet.. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...