Gå til innhold
Hundesonen.no

Tålte ikke flytte?


jennajensen

Recommended Posts

Ei venninne av meg hadde en rottis før. Men da de flytta hit begynte hunden å stresse mye, og bjeffe på alt og alle som kom forbi. De pleide å ha hunden på terassen.

Hunden ble avlivet, fordi den ikke tålte å flytte.. Går det ann? At den savner det gamle stedet den bodde på eller no? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen hunder som ikke er flinke til å takle forandringer, som f.eks flytting.

Men jeg håper at det var noe mer enn at den bjeffet på forbi passerende når den stod på terassen som gjorde at den ble avlivet...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er nok noen hunder som ikke tåler forandringer så bra, men de fleste hunder er veldig tilpasningsdyktige. noen hunder vil kanskje bli stresset og oppføre seg annerledes i starten før de blir vant med den nye situasjonen og roe seg etterhvert. hvor lang tid ga de egentlig denne hunden til å falle til ro? syns det høres litt merkelig ut jeg da, hunden tålte ikke å flytte, begynte å bjeffe på forbi passerende og ble derfor avlivet? en hund med en god psyke tåler da å flytte, kanskje den som sagt trenger litt tid på seg til å falle til ro i nye omgivelser, men da må man jo gi hunden den tiden. hvis hunden hadde var uttrygg på en eller annen måte, visste vell eier om det fra før?

som andre har sagt så er det nok uansett at det var forandringen hunden reagerte på og ikke savnet etter det gamle hjemmet. men jeg tror de fleste hunder vil slå seg til ro etter en stund så lenge den er trygg med seg selv og familien den bor hos. mange hunder blir jo omplassert til ny familie og et helt nytt hjem og for de fleste går dette helt fint.

hvor var det de flytta med hunden? det kan jo bli en ganske overveldende og skummel forandring hvis f.eks hunden er dårlig sosialisert, har bodd på en gård og har blitt aktivisert mest i skaugen og da flytte midt i oslo, med masse folk, biler, hunder over alt, i tillegg til en tilverlese i bånd, hvis den er vant til å gå løs... da er det kanskje ikke så rart at den bjeffer på forbi passerende ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund fikset faktisk dårlig å flytte...

Jeg var samboer (som også hadde hund) så hun fikk brått nytt sted å bo, ingen "pappa", og mistet samtidig "lillebror"... Den første tiden sturet hun mye, og jeg måtte bli myyye flinkere til å aktivisere henne, og finne på alt hun syntes var gøy.

Hun begynte å vokte, ble mere skvetten, stresset mye inne osv... Etter en ganske lang tilvenning fant hun tilbake til sitt gamle jeg, og vi fikk noen fine år sammen, bare jeg og henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nå ha vært mer enn bare at hunden bjeffet på terassen som var grunn til at hunden ble avlivet??

For om man vet at hunden er stresset og bjeffer mye på fremmede, blir det bare verre om den står mye på terassen...

Eller sto den hele tiden på terassen???

For det er ikke bra å sette en hund på en fremmed terasse i et fremmed hus, det blir hunden utrygg og redd av..Men så er ikke jeg en tilhenger av folk som skaffer seg hund for å ha ute i bånd eller på terasse...

etter mine erfaringer, venner en hund seg fint til et nytt hus om den får litt tid på seg...

Og for å venne hunden til et nytt hjem kan man gjøre ting som hunden synes er gøy, gi hunden litt ekstra oppmerksomhet og kos...Også er det en fordel å ha med et teppe med lukten fra det gamle hjemmet...og leker osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nå ha vært mer enn bare at hunden bjeffet på terassen som var grunn til at hunden ble avlivet??

Det håper eg jommen!

Vofsen her var litt rar når eg flyttet og bjeffet ofte mot ting plutselig og faktisk mot folk enkelte ganger. Eg var veldig bekymret men etter noen uker var sitt gamle seg igjen. Idag er jo nabolaget hans. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego sleit også litt i begynnelsen når vi flyttet til Sverige, han sluttet nesten tvert å spise, og det kunne gå ett par dager mellom hver gang og når han först spiste så spiste han lite.

Men etter en stund som vendte han seg til det, og nå spiser han normalt igjen.. :)

Så ikke alle hunder som takler sånne forandringer like bra.

Men avlive pga litt bjeffing?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rambo taklet det helt fint han! Merket ingenting på han, men så var han bare fem måneder, hadde kun bodd to måneder i gammelhuset, så tror ikke han hadde fått knyttet seg no særlig til det. Dessuten s¨har Rambo to hjem, et hos pappa og et hos mamma. Ført er vi 12 dager hos mamma, så to dager hos pappa osv.. :P

Spent på hvordan han vil takle det når vi to flytter for oss selv, jeg tipper det vil gå veldig bra. Han er veldig sterkt psykisk.

Jeg håper det var en litt bedre grunn til at de avlivet han, enn at han bjeffet.. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...