Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer for meg?


Papillon

Recommended Posts

Kan ikke alle raser gå AG da?

Er vel mest hvordan du trenerr og om hunden har nok tillit til deg, som "teller" mest når man skal få en god AG-hund?

En hund kan ha så mye "tillit" til deg som det er mulig å oppdrive, det er uansett ikke lett å få en rase som er avlet til å arbeide helt selvstendig i sitt eget tempo til å oppføre seg som en rase som i flere hundre år har blitt avlet for å utføre førers minste lille vink i et lynkjapt tempo. Forskjellige raser har forskjellige egenskaper og ikke alle har egenskaper som passer inn i en sport som krever så mye fart og førerfokus :P

Ikke for det: har sett malamutter gå agility jeg..men fort gikk det ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke alle raser gå AG da?

Er vel mest hvordan du trenerr og om hunden har nok tillit til deg, som "teller" mest når man skal få en god AG-hund?

Nei, det er jo igrunn ikke helt riktig.. Alle hunder KAN gå AG, men hvis du har lyst til at det skal være mer morro enn slit, og hvis du kanskje har lyst til å satse littegrann lønner det seg å velge en rase som i utgansgpunktet har mer sprett og spenst, er mer førerorientert, har mer fart og gjerne en rase som ofte synes sånt er festlig; som f.eks sheltie. Du driver jo med kaninhopping, jeg lurer på om det ikke er du som overtok min gamle dvergvedder Blomst fra Hedvig? Du kan jo sammenligne det med kaninhopping; selv om fransk vedder KAN komme langt i kaninhopping, så er ikke den rasen det naturlige førstevalget. Andre raser, som dvergvedder og rex kanskje, har gjerne litt lettere for det i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med så lite kriterier, og personlige synspunkter på hva man ønsker vil nok mange av oss tenke at MIN rase er selvsagt best til dette. VI liker jo vår egen rase best (håper jeg).

Min rase (bearded collie) ville selvsagt også kunne passe perfekt til dine kriterier - men det var ikke DET jeg skulle komme fram til.

Fra det du skisserer -

Alle størrelser - alle raser passer jo godt inn her..

Kjapp, samarbeidsvillig, kont.søkende og leken - her faller en god del raser ifra, som enten er roligere (f.eks. gigantrasene), mindre førerorienterte (f.eks. mynder, tildels terriere, aktivt brukte jakthundraser),

Kunne brukes til LP/AG - dette er noe som alle raser funker til på hobbybasis, men hvis dere skal ha en konkurransehund som skal nå langt er det visse raser som er bedre egnet (og flere som bruker - så da også lettere å få hjelp med trening og tips tilpasset akkurat DEN hundetypen)

Pelsstell - at den kan ha lang pels er jo positivt - men igjen, da passer jo alle raser inn her også..

Mosjon og mental stimulans - dette er jo også noe som ALLE hunder setter stor pris på.

Ting som også er viktig er jo deres egen erfaring.

Har dere hatt større og krevende brukshundraser tidligere, og trivdes med dette? Enkelte raser har større "tabbekvote" når det gjelder læring og oppdragelse enn andre. Dvs man kan gjøre "dumme ting" med dem uten at det sitter der for livet..

Er barnevennlighet en faktor (alle kan vennes til barn, men noen er naturlig mykere så det kan være enklere med noen raser)?

Vil dere ha en hund som er kontaktsøkende og glad i ALLE den møter eller mere en enmannshund? Hvis dere f.eks. er endel ute og reiser og vil sette bort hunden til venner og kjente kan dette være et viktig tema.

Hvis dere VET (tror) at hundehobbyen kanskje kan utvikle seg vil man ofte ende opp med mer enn den ene hunden - STORE hunder vil trenge mye plass, f.eks. i bilen..

Mitt råd er å sette ned så mange kriterier som mulig - og selv om det er som å "banne i kirka" så synes jeg faktisk også det er lov til å sette eksteriøre krav. Størrelse og pelsstell ER et tema i det hverdagslige livet for folk flest - selv om man ofte gjerne sier at temperament og sunnhet er ALT.

Og så behøver man ikke her å tenke - syk eller vakker, slem eller søt, krevende eller pen..

Hundevalper er utrolig påvirkningsbare, og man KAN greie å få en valp av den mest hyperaktive rasen til å bli en sofa-potet, eller en stor/treg og sløv hunderase til å bli en relativt kvikk agilityhund.. Men det er da snakk om flaks - og ikke noe man bør regne med eller planlegge for.

Lykke til i deres søken etter det perfekte utgangspunktet!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasier ja.. Ser ikke akkurat for meg en Eurasier på en agilitybane.. Min søster har nemlig Eurasier, og de er hærlige dyr, men litt sære! Ikke særlig kontaktsøkende, og gidder de ikke så gidder de ikke.. Hun trener litt hverdagslydighet, og det går veldig fint helt til hunden ikke gidder mer.. Roper du på en eurasier kommer den visst det passer seg slik.. Den ville nok ikke stikke av, men gjør som den føler for.. Så all trening gjøres på hundens premisser! Slik er rasen.. Hærlig rase, ja! Men agility? jeg tror nok ikke de egner seg, dessverre..

Selvfølgelig kan alle raser trenes med, men hvorfor ikke velge en rase som i utgangspunktet passer alle dine kriterier? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er jo igrunn ikke helt riktig.. Alle hunder KAN gå AG, men hvis du har lyst til at det skal være mer morro enn slit, og hvis du kanskje har lyst til å satse littegrann lønner det seg å velge en rase som i utgansgpunktet har mer sprett og spenst, er mer førerorientert, har mer fart og gjerne en rase som ofte synes sånt er festlig; som f.eks sheltie. Du driver jo med kaninhopping, jeg lurer på om det ikke er du som overtok min gamle dvergvedder Blomst fra Hedvig? Du kan jo sammenligne det med kaninhopping; selv om fransk vedder KAN komme langt i kaninhopping, så er ikke den rasen det naturlige førstevalget. Andre raser, som dvergvedder og rex kanskje, har gjerne litt lettere for det i utgangspunktet.

Ja, skjønner hva du mener :P Ja, det er jeg som eier Blomst ja! ;) Gamle jenta mi..:lol: Utrolig feit og tjukk jente med mange dobbelhakeposer :rolleyes: Hun var i elite, men er satt ned i Veteran nå da :P Hun fikk faktisk en 3 pl. i NM kroket Veteran :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skjønner hva du mener :P Ja, det er jeg som eier Blomst ja! :P Gamle jenta mi..:) Utrolig feit og tjukk jente med mange dobbelhakeposer :rolleyes: Hun var i elite, men er satt ned i Veteran nå da :P Hun fikk faktisk en 3 pl. i NM kroket Veteran :P

Veldig OT: Jepp, hun var en veldig dyktig hoppekanin, vant masse med henne før Hedvig kjøpte henne.. Lykke til videre i letingen etter hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...