Gå til innhold
Hundesonen.no

Skipskatt


Sara25

Recommended Posts

Skrevet

Hei dere.

Dette hører kanskje ikke til her, men jeg prøver likevel... :D

Jeg ønsker meg en liten pus.

En skipskatt-jente. (Altså, den skal ha en ekstra tå, "tommel")

Gjerne stripete... :P

Noen som har en å selge/gi bort?

Jeg bor på Gol i Buskerud.

Her får den masse kos, god plass og utemuligheter...

Skrevet

Tja, er nok fordi jeg hadde en skipskatt som var veldig spesiell.

Den hadde en stor betydning for meg.

Veit jo at en ny katt ikke vil være lik henne, men uansett...

Hun var så utrolig søt med de svære potene sine!

Hehe!

Har ennå ikke fått tak i en.... :)

Bare seee på de beina da?

(Dette er ikke katten min)

Skrevet

Ja, det er jeg fullt klar over...

Veit mange mener det er feil, at kattene ikke har det bra... Men jeg hadde som sagt en sånn kattefrøken, og dyrlegen sa at hun var en flott sunn katt, og at de ekstra tærne ikke skapte noen problemer for henne i det hele tatt.

Liker den lille "feilen" jeg. Gjør dem liksom spesielle...

Er jo mange rasekatter som er "feil" også? Som har blitt tuklet med så de har problemer med beina, luftvegene, øynene osv... Så lenge kattene ikke plages, syns jeg den lille ulikheten tommelen gir dem bare er sjarmerende :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

har du fått tak i pus enda?? hvis ikke vil jeg anbefale deg p kontakte nærmeste dyrebeskyttelse eller ett omplasseringsenter...der finner du garentert en pus du vil forelske deg fult i!

Skrevet

Har ikke fått tak i nei. Fant en, men litt langt unna. Jeg sa at jeg kunne hente den om tre uker, men det var ikke eieren interessert i. (Enda kattungen kun var sju uker!) Vel, vel... Vi kom inn i en liten debatt om når kattunger er klare til å forlate mamma... Hun pleide å gi bort sine straks de kunne spise selv nemlig... Hun mente disse var veldig gamle nå, at hun hadde hatt dem lenge. Var lei av dem nå... Kan vel trygt si at vi ikke ble bestevenner, så det blir ingen katt derfra gitt... :)

Skrevet

Har ikke fått tak i nei. Fant en, men litt langt unna. Jeg sa at jeg kunne hente den om tre uker, men det var ikke eieren interessert i. (Enda kattungen kun var sju uker!) Vel, vel... Vi kom inn i en liten debatt om når kattunger er klare til å forlate mamma... Hun pleide å gi bort sine straks de kunne spise selv nemlig... Hun mente disse var veldig gamle nå, at hun hadde hatt dem lenge. Var lei av dem nå... Kan vel trygt si at vi ikke ble bestevenner, så det blir ingen katt derfra gitt... :)

Takk for at du sa hva du mente til den dama! Noen folk ville bare jatta med fordi kattungene var søte! Er ikke alle som tør å stå fram å si hva de mener om sånt, men sånne folk trenger å høre det! <_<

Lykke til videre med kattejakta! :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...