Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytte ut med dyr på lasset?


Artemis

Recommended Posts

Nå er det jo fortsatt en stund til jeg evt. flytter ut. Det blir enten neste sommer eller sommeren etter, men det skader da ikke å forberede seg? :)

Er det noen her som har flyttet ut med dyr i bagasjen? Hvor da? Hybel? Leilighet? Kollektiv?

Det har seg slik at jeg per dags dato er den heldige eier av 7 kaniner og 2 marsvin i tillegg til hunden. Hunden blir altså igjen her hjemme, men hva med de andre dyrene? Jeg tror det blir vanskelig å passe (alle) dyrene som student, men er det i det hele tatt mulig å finne steder hvor det er lov å ha dyr? Hvordan er reglene for dette egentlig? Burdyr tenker jeg da?

Antar at noen må finne seg nye hjem, noen må bli igjen hjemme og kanskje noen blir med meg? De eldste får i alle fall ikke lov til å flytte! Sukk. Stress, men vil heller tenke på det nå i stedet for å få panikk rett før jeg evt. flytter.

Noen som vil dele sine erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leide flere steder da jeg var student og lærling (hybler og leiligheter). Det var vanskelig å finne steder der jeg kunne ha med meg dyr, men jeg fant alltid noe til slutt :)

På det meste da jeg leide hadde jeg 3katter og 2kaniner. Hvis vi noen gang skal leie ut huset vårt så kommer vi til å leie ut til folk med dyr ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet ut i år. Har 2 hunder og 1 kanin, men kaninen ble igjen hjemme hos mamma og pappa. Det er fordi at der har hun et stort og fint bur på 9 kvadrat meter, og jeg hadde ikke lyst å sette henne inn i et lite bur nå som hun er så gammel (9 år). Det er vanskelig å ha så mange dyr med seg når man flytter ut. Da har man 100% ansvar for dyrene. Man tenker ikke på det så mye når man bor hjemme, for da kan jo bare mamma og pappa hjelpe til, men når det er slutt på det er det ikke så enkelt lengre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet ut ifjor sommer.. Mine erfaringer er at folk er nokså skeptiske. fikk ofte spørsmål som: "Bjeffer hunden, tisser den inne, riper opp gulv, vegger og dører? " osv..

Og når jeg i tilegg ikke skal bo i ei rønne blir det enda vanskeligere. Men er man ute i god tid ordner det seg til slutt.. :)

Men kan tenkte meg at det kanskje er litt letter med dyr som er i bur liksom, det har jeg ingen erfaringer med..

Er og enig i det Crizpo sier, hadde så og si 100% ansvar for Amy da jeg bodde hjemme. Men når man plutelig er helt alene og ikke har mulighet for litt hjelp av og til kan var tøffere enn jeg hadde trodd. men er absolutt verdt det da.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm. Blir nok vanskelig kan jeg tenke meg. Heldigvis er det ikke like mye arbeid og utgifter med en kanin som med en hund og jeg vet jeg vil få støtte hjemmefra om det f.eks. blir snakk om utgifter til veterinær, men det vil jo bli mer ansvar med dyr naturligvis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet ut ifjor sommer.. Mine erfaringer er at folk er nokså skeptiske. fikk ofte spørsmål som: "Bjeffer hunden, tisser den inne, riper opp gulv, vegger og dører? " osv..

Og når jeg i tilegg ikke skal bo i ei rønne blir det enda vanskeligere.

Jeg er så enig.. Forunderlig hvaslags steder folk tror at hundefolk kan bo i, bare fordi vi har firbeinte med på lasset.. En ting som er viktig å tenke på er også hvordan man formulerer seg i annonsen eller i telefonen når man leter etter et sted å bo. Jeg flyttet fra den leiligheten jeg leide i krsand i fjor, og lette etter ny i tønsberg. Jeg skrev først en annonse der det ikke stod noe om hundeantall eller at jeg i det hele tatt hadde hund, bare "aktiv hundejente". På den annonsen fikk jeg ca. 25-30 telefoner, hvorav svært få egentlig hadde noe problem med at jeg hadde 3 hunder - antagelig fordi de snakket med meg før de fikk vite det. Likevel fant jeg ikke noe jeg kunne tenke meg å bo i (enten rønner, for dyrt eller for lang avstand fra studiested), og satte inn en ny annonse. Der la jeg kortene på bordet med en gang og skrev "rolig jente med 3 rolige hunder". Den fikk jeg 2 svar på - den ene var hybelen jeg bor i nå (med verdens beste husvert, som bla. lufter hundene for meg når jeg er på høyskolen) og den andre var en sånn idiot av en person som mente at siden jeg hadde 3 hunder kunne jeg sikkert tenke meg å leie hytta de eide, som var uten strøm, ikke innlagt vann og lå langt uti gokk... <_<

Folk som ikke har hund selv har et rart forhold til det å leie ut til hundeeiere, men leter man lenge nok så finner man antagelig det man vil ha med tiden. Jeg tror vel i bunn og grunn at det ville bli lettere for deg å finne et sted med hunden enn med x antall kaniner og marsvin, men lykke til uansett ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...