Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som kan fortelle meg om Mellomschnauzeren?


Krelise

Recommended Posts

Tenker på å skaffe meg hund. Det er ikke aktuelt før om et par år, så jeg har god tid til å bestemme meg for rase. En av de jeg vurderer er Mellomshnauzeren. Men jeg savner mer informasjon om den utenom sidene til raseklubben. Så jeg prøver her på forumet, virker som det er mange informerte hundefolk her. Er jo greit å høre fra folk som har egen erfaring med rasen.

Hvordan er de ang

temperament

bruksområder

aktiviseringsbehov

pelsstell

i forhold til andre hunder

vaktinnstinkt/bjeffing

og andre ting jeg ikke kommer på i farta. Vet at dette er ulikt fra hund til hund og kommer an på trening/sosialisering, men det går jo an å få et generelt inntrykk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Fetteren min har en dvergshnauzer.. :) Vet ikke om de er like sånn. Men den har hatt en annen eier før de fikk han. Han var veldig usikker på oss da vi kom til dem. Han kunne også si i fra ved å nappe i benet.. <_< Men nå er den kjempe trygg på oss og kommer bort for å kose.. Han pleier å bjeffe når han hører noe ute.. Men det kan hende det har noe med de forrige eierne.

Shnauzeren må du klippe(eller no anna).. Veit ikke om det er så mye pelsstell.. Kan ikke så mye mer om de.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellomschnauzeren er vel den opprinnelige schnauzeren som både riesen og dverg er avlet frem fra. Alle schnauzerrasene er forholdsvis like i det meste bortsett fra temperament. Der er riesen og dverg forholdsvis like mens schnauzeren kan være noe striere og skarpere enn de andre to.

Når det gjelder pelsstell er det mye! Jeg bruker vel 2-3 timer i uka på vedlikehold på vår dverg, nappingen gjør jeg ikke selv. Man kan selvfølgelig også bruke klippemaskin dersom man ikke skal bruke hunden på utstilling, men de vil da kunne røyte samt at de ikke blir like "vannavvisende".

Alle schnauzerrasene kan med hell få bryne hodet sitt og er veldig lærevillige. Spor, agility, lydighet osv osv er de gjerne med på. Jo større variant, jo større behov for mosjon. En dverg klarer seg med lite mosjon til daglig, men har likevel ingen problemer med flere timer i skog og mark.

Generelt er de trivelige og nyskjerrige hunder som elsker å leke, både med eier og andre hunder. Noen bjeffer endel mens andre bare sier boff når noen ringer på døra.

Selv må jeg innrømme at for oss er schnauzeren ikke er et valg i det hele tatt. Enten dverg eller riesen. Personlig synes jeg ikke schnauzeren virker like mentalt stabile som sin større og mindre slektning, men dette er selvfølgelig min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...