Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra blondt til brunt?


Huldra

Recommended Posts

Jeg har blondt hår, og har alltid hatt det. Da jeg var yngre, ville jeg ha rødt krøllete hår og fregner, men etter å ha ventet i år og dag på det, må jeg innse at det får jeg ikke, uansett hvor mye jeg håper. Prøvde å farge det rødlig (rødblondt) da jeg var yngre, men det ble ikke så vellykket.

Plutselig en dag fant jeg ut at jeg kunne jo farge det brunt! :D "Alle" farger det jo blondt, og jeg har alltid trodd at det beste resultatet kom hvis man lysnet håret. Hvorfor vet jeg ikke helt.. :) Jeg har ganske mørke øyenbryn, og mørke vipper, så noen stor kontrast der, vil jeg ikke få. Jeg kan heller ikke bleike håret kjempemye, for da blir brynene/vippene for mørke, og det blir utrolig stygt og "hardt" til ansiktet mitt. Jeg er ikke så brun i huden, men har det noe å si? Jeg er litt lei av den blonde fargen nå, og brunt kan jo være veldig fint (fins ikke mange naturlige brunfarger som er fine, syns jeg, men hvis man farger det blir det mer glansfult og mer spill i håret). Ville jeg passet med brunt hår?

Sånn hår har jeg nå. Og sånn ser ansiktet mitt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt alle farger i håret, fra blekplatinablondt (usj og dobbeltisj) til svart, lilla, rødt. Nå er jeg plain brunette, og det er faktisk det jeg har kledd aller best (selv om jeg egentlig er blondine). Gjør det hos frisør, ta en glansvask første gang (minicolor koster ca 400 kr og varer i 1 1/2 til 2 mnd). Der finner de også den fargen som passer akurat deg, kanskje ved å mikse forskjellige. Og da får du en pekepinn på hva du egentlig kler best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
    • Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt!  Har selv 3 barn, to bhg barn.  Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning.  Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden.  Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden.  Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...