Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelsesalderen


Marianne

Recommended Posts

Hvor sent er det mulig å få denne berømte spøkelsesalderen?

Lita ble 2 år i mai. I det siste har hun ikke hatt det helt bra med seg selv og ryggen sin (hun får behandling og blir stadig bedre) så jeg har bare tenkt at det er pga at hun har vondt at hun er litt løsmunnet for å si det sånn...! :D Men i går så var det en liten fugl som hvisket meg i øret, kanskje hun er kommet i en noe sen spøkelsesalder?

Noen av "symptomene" stemmer men.. Spesielt i mørket er ting skummelt, og ja hun har bestandig vært litt mørkredd. Men igår på kveldstur så var det en mann som var så frekk at han stod på sin egen veranda og tok seg en røyk! :) Han måtte jo bli fortalt om hva Lita syns om den saken! :rolleyes: <_<

Greia er; jeg orker ikke ha en hund som må nødt til å bjeffe på alt og alle! Jeg jobber med det, men det er ikke bestandig så lett å være i forkant når hun plutselig ser "skumle" ting over alt..

Hun har også begynt å bjeffe ganske mye på andre hunder, det kom når hun fikk vondt i ryggen så det "greit" og litt lettere og jobbe med syns jeg.

Hva tror dere? Kan det være spøkelsesalderen...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at de ofte ser litt "spøkelser" hver høst.... Har ikke riktig blitt vandt med mørket ennå, og det blir jo fryktelig mørkt også..

Både min forrige hund og min nåværende er alltid litt mer skvetten om høsten enn de er ellers i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være flere ting, vet ikke helt hva - det kommer jo an på hunden.

Mørkredsel er nevnt, at hunder kan bli verre hver høst - men at det er en overgang er min erfaring; tar et par uker, så er det greit igjen.

Spøkelsesalderen skal ikke vare evig... for meg er dette mer en periode hvor yngre hunder enn din, synes ting de har passert greit tidligere kan virke skumle, som en statue, eller et iskremskilt, og så "tuller" med det brått, før de kommer greit over det.

Jeg heller kanskje mer til at hun er blitt to år og TØR mer, at hun tør å si fra - bjeffe - på de tingene som hun før har syntes har vært litt skumle, men ikke turt å gjøre noe med. Bjeffing er både en advarsel ("ikke kom nærmere meg") OG et lite rop om hjelp ("fare truer til høyre her, kom og hjelp meg").

At hun har hatt vondt i ryggen kan føre til at hun får kortere lunte - men det er ikke det i seg selv at hun reagerer; hun får bare lavere terskel kanskje.

Og svaret har du selv: DU må jobbe med dette, uansett årsak - fordi det ellers kan befeste seg. Sånn er det bare. Det er sjansen man tar når man kjøper hund; at man kan få en litt bjeffete usikker sak, uansett hvor god jobb man gjør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at de ofte ser litt "spøkelser" hver høst.... Har ikke riktig blitt vandt med mørket ennå, og det blir jo fryktelig mørkt også..

Både min forrige hund og min nåværende er alltid litt mer skvetten om høsten enn de er ellers i året.

Håper du har rett i det, har ikke hatt henne noen høst før (overtok henne i februar) så har ingen erfaring med henne der..

Spøkelsesalderen skal ikke vare evig... for meg er dette mer en periode hvor yngre hunder enn din, synes ting de har passert greit tidligere kan virke skumle, som en statue, eller et iskremskilt, og så "tuller" med det brått, før de kommer greit over det.

Ja, eller en mann som står på verandaen sin som ikke pleier å stå der..?!

At hun har hatt vondt i ryggen kan føre til at hun får kortere lunte - men det er ikke det i seg selv at hun reagerer; hun får bare lavere terskel kanskje.

Vet ikke helt om jeg er enig i det.. Syns jo det er merkelig at hun begynte med dette når hun fikk vondt i ryggen...! 2 + 2 = 4 ihvertfall i mitt hode! :P

Hva mener dere er beste måten å jobbe dette bort? altså nervøsitet og usikkerhet?

Det er jo så utrolig mange forskjellige råd å få, hadde vært interesant å høre hvordan dere ville gjort det.

Det jeg har gjort med Lita når jeg ser det kommer en hund eller andre ting som jeg kan forutse at hun muligens kan reagere på er at jeg har "foret" henne forbi de skumle tingene. Vi har en liten lek som matvraket syns er strålende festlig og det er å "gnage" godbiter ut av hånden min. Når jeg gjør dette så bryr hun seg ikke om noe annet.

Når hun får "utagert" så går jeg bare rolig bakover, trekker henne ut av situasjonen og klikker når hun tar kontakt med meg. Aner ikke om det jeg gjør er riktig men det er nå det jeg har gjort.. :P Hvis noen har noen andre råd så tar jeg de i mot med GLEDE! :D

Når vi var på tur før idag, sånn i 1 tiden ca, så reagerte Lita på en mann. Han gikk bak oss, hun hadde sett han og alt var greit. Så lager han en eller annen lyd, snufser eller noe, hvor hun tverrvender og bjeffer noe voldsomt på han! :) Tequila stemmer selvfølgelig i og hjelper ikke akkurat til....! Møkkabikkjer! Heldigvis tok mannen det hele med et smil og sa jaja, sånt kan skje!

Når jeg kom hjem nå i kveld (etter 7 timer forelesning, ja jeg er sliten) så var det ut med jentene. Har tenkt mye på dette idag og har vel egentlig kommet fram til at jeg går med en liten angst i magen for at Lita skal utagere mot noen og det hjelper ihvertfall ikke! Så jeg bestemte meg for å prøve to nye taktikker! 1. Hver gang vi kom i en situasjon som jeg i det siste har dratt henne inn så lot jeg henne bare gå i full lengde i båndet og sa til meg selv hele tiden at dette går fint og at jeg stoler på Lita.

2. Tequila i bånd (!) hele turen. Når Lita tenker på å bjeffe så er hun også i gang og drar bare situasjonen opp i uante høyder, ergo lille monster i bånd så jeg har bedre kontroll på henne.

Dæven det funka! :D:P Flere ganger skjedde det ting på turen som hadde blitt ganske utrivelig men som nå gikk fredlig og rolig for seg! Weee!

Feks det kom en gammel dame ut av mørket, med stokk, krokrygget og med en stor flagrede frakk... og hatt... Til og med jeg syns det var litt skummelt! :P Men det hele gikk greit, og det jeg oppdaget da, var at Tequila var den som var mest opptatt av å sjekke ut denne dama (snuse) Lita brydde seg egentlig fint lite...! :P Er det kanskje Tequila som syns livet er litt kjipt og Lita følger på...? Hmmm, dette må følges opp og sjekkes nærmere ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...