Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelsesalderen


Marianne

Recommended Posts

Hvor sent er det mulig å få denne berømte spøkelsesalderen?

Lita ble 2 år i mai. I det siste har hun ikke hatt det helt bra med seg selv og ryggen sin (hun får behandling og blir stadig bedre) så jeg har bare tenkt at det er pga at hun har vondt at hun er litt løsmunnet for å si det sånn...! :D Men i går så var det en liten fugl som hvisket meg i øret, kanskje hun er kommet i en noe sen spøkelsesalder?

Noen av "symptomene" stemmer men.. Spesielt i mørket er ting skummelt, og ja hun har bestandig vært litt mørkredd. Men igår på kveldstur så var det en mann som var så frekk at han stod på sin egen veranda og tok seg en røyk! :) Han måtte jo bli fortalt om hva Lita syns om den saken! :rolleyes: <_<

Greia er; jeg orker ikke ha en hund som må nødt til å bjeffe på alt og alle! Jeg jobber med det, men det er ikke bestandig så lett å være i forkant når hun plutselig ser "skumle" ting over alt..

Hun har også begynt å bjeffe ganske mye på andre hunder, det kom når hun fikk vondt i ryggen så det "greit" og litt lettere og jobbe med syns jeg.

Hva tror dere? Kan det være spøkelsesalderen...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at de ofte ser litt "spøkelser" hver høst.... Har ikke riktig blitt vandt med mørket ennå, og det blir jo fryktelig mørkt også..

Både min forrige hund og min nåværende er alltid litt mer skvetten om høsten enn de er ellers i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være flere ting, vet ikke helt hva - det kommer jo an på hunden.

Mørkredsel er nevnt, at hunder kan bli verre hver høst - men at det er en overgang er min erfaring; tar et par uker, så er det greit igjen.

Spøkelsesalderen skal ikke vare evig... for meg er dette mer en periode hvor yngre hunder enn din, synes ting de har passert greit tidligere kan virke skumle, som en statue, eller et iskremskilt, og så "tuller" med det brått, før de kommer greit over det.

Jeg heller kanskje mer til at hun er blitt to år og TØR mer, at hun tør å si fra - bjeffe - på de tingene som hun før har syntes har vært litt skumle, men ikke turt å gjøre noe med. Bjeffing er både en advarsel ("ikke kom nærmere meg") OG et lite rop om hjelp ("fare truer til høyre her, kom og hjelp meg").

At hun har hatt vondt i ryggen kan føre til at hun får kortere lunte - men det er ikke det i seg selv at hun reagerer; hun får bare lavere terskel kanskje.

Og svaret har du selv: DU må jobbe med dette, uansett årsak - fordi det ellers kan befeste seg. Sånn er det bare. Det er sjansen man tar når man kjøper hund; at man kan få en litt bjeffete usikker sak, uansett hvor god jobb man gjør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at de ofte ser litt "spøkelser" hver høst.... Har ikke riktig blitt vandt med mørket ennå, og det blir jo fryktelig mørkt også..

Både min forrige hund og min nåværende er alltid litt mer skvetten om høsten enn de er ellers i året.

Håper du har rett i det, har ikke hatt henne noen høst før (overtok henne i februar) så har ingen erfaring med henne der..

Spøkelsesalderen skal ikke vare evig... for meg er dette mer en periode hvor yngre hunder enn din, synes ting de har passert greit tidligere kan virke skumle, som en statue, eller et iskremskilt, og så "tuller" med det brått, før de kommer greit over det.

Ja, eller en mann som står på verandaen sin som ikke pleier å stå der..?!

At hun har hatt vondt i ryggen kan føre til at hun får kortere lunte - men det er ikke det i seg selv at hun reagerer; hun får bare lavere terskel kanskje.

Vet ikke helt om jeg er enig i det.. Syns jo det er merkelig at hun begynte med dette når hun fikk vondt i ryggen...! 2 + 2 = 4 ihvertfall i mitt hode! :P

Hva mener dere er beste måten å jobbe dette bort? altså nervøsitet og usikkerhet?

Det er jo så utrolig mange forskjellige råd å få, hadde vært interesant å høre hvordan dere ville gjort det.

Det jeg har gjort med Lita når jeg ser det kommer en hund eller andre ting som jeg kan forutse at hun muligens kan reagere på er at jeg har "foret" henne forbi de skumle tingene. Vi har en liten lek som matvraket syns er strålende festlig og det er å "gnage" godbiter ut av hånden min. Når jeg gjør dette så bryr hun seg ikke om noe annet.

Når hun får "utagert" så går jeg bare rolig bakover, trekker henne ut av situasjonen og klikker når hun tar kontakt med meg. Aner ikke om det jeg gjør er riktig men det er nå det jeg har gjort.. :P Hvis noen har noen andre råd så tar jeg de i mot med GLEDE! :D

Når vi var på tur før idag, sånn i 1 tiden ca, så reagerte Lita på en mann. Han gikk bak oss, hun hadde sett han og alt var greit. Så lager han en eller annen lyd, snufser eller noe, hvor hun tverrvender og bjeffer noe voldsomt på han! :) Tequila stemmer selvfølgelig i og hjelper ikke akkurat til....! Møkkabikkjer! Heldigvis tok mannen det hele med et smil og sa jaja, sånt kan skje!

Når jeg kom hjem nå i kveld (etter 7 timer forelesning, ja jeg er sliten) så var det ut med jentene. Har tenkt mye på dette idag og har vel egentlig kommet fram til at jeg går med en liten angst i magen for at Lita skal utagere mot noen og det hjelper ihvertfall ikke! Så jeg bestemte meg for å prøve to nye taktikker! 1. Hver gang vi kom i en situasjon som jeg i det siste har dratt henne inn så lot jeg henne bare gå i full lengde i båndet og sa til meg selv hele tiden at dette går fint og at jeg stoler på Lita.

2. Tequila i bånd (!) hele turen. Når Lita tenker på å bjeffe så er hun også i gang og drar bare situasjonen opp i uante høyder, ergo lille monster i bånd så jeg har bedre kontroll på henne.

Dæven det funka! :D:P Flere ganger skjedde det ting på turen som hadde blitt ganske utrivelig men som nå gikk fredlig og rolig for seg! Weee!

Feks det kom en gammel dame ut av mørket, med stokk, krokrygget og med en stor flagrede frakk... og hatt... Til og med jeg syns det var litt skummelt! :P Men det hele gikk greit, og det jeg oppdaget da, var at Tequila var den som var mest opptatt av å sjekke ut denne dama (snuse) Lita brydde seg egentlig fint lite...! :P Er det kanskje Tequila som syns livet er litt kjipt og Lita følger på...? Hmmm, dette må følges opp og sjekkes nærmere ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...