Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler


tudl

Recommended Posts

Skrevet

Venninnen min har en Rottwailer hannhund på vel 60 kilo..

Han er 4 og et halvt år..

Å han klikker vinkel på andre hannhunder, bare de går der.. De kan gå på andre siden av gaten eller enda lenger unna å allikavel bynner han å drege å knurre mot den hunden..

Det er bare mot voksne hannhunder, ikke mot hannvalper.. Det går helt fint!

Han er ikke den minste Rottisen jeg har sett og jeg kan ikke si at han er svak heller! Når jeg er ute å går tur med han så må jeg nærmest holde meg fast i et gjerde for å ikke bli dratt bortover når det kommer en hann hund..! Å det blir utrolig slitsomt i lengden..

Venninna mi går aldri i byen eller noe slikt uten å ha med seg noen slik at hvis det kommer en hann hund, kan jeg foreksempel gå litt i forveien å spørre om det er en hannhund eller ikke..

Han er en TOPP hund ellers, det er bare det problemet der som hindrer han i og bli den perfekte hund :P

Han går kjempeflott sammen med tisper.. Mi tispe og han er uadskillige :o

Er det noen som har noen råd til oss?

(dette ble litt rotete forklart, men håper dere skjønner. Hvis ikke må dere bare spørre så skal jeg forklare om igjen litt bedre) :P

Skrevet

Hei.

Samme med min Rottweiler. Den knurrer kanskje ikke med en gang, men straks etter kroppskontakt med en annen hannhund, så blir det knurr knurr.

Tror dette bygger på dårlige erfaringer fra tidligere..

Skrevet

Hei.

Samme med min Rottweiler. Den knurrer kanskje ikke med en gang, men straks etter kroppskontakt med en annen hannhund, så blir det knurr knurr.

Tror dette bygger på dårlige erfaringer fra tidligere..

Aah.. Men Rottisen her knurrer på laang avstand, så vi har ikke turt å la han komme nær engang, med tanke på hva som kan skje da..!

Han er jo trossalt svæær..!

Å hvis han angriper og biter en hund så kan jo vi risikere å bli annmeldt å at vi må avlive han..

Men når han var valp så ble han trengt opp i et hjørne av to voksne hannhunder.. Han ble ikke angrepet eller noe slikt men han ble gaanske redd!

Vet ikke om dette kan ha noe med det å gjøre, men det er det eneste jeg kommer på som kan ha skjedd han tideligere i livet...

Vi vil gjerne prøve å trene det bort, men vet ikke helt hvordan.. Så det jeg da lurte på var om noen her inne på sonen har / har hatt det samme problemet. Og om dere vet om en / flere måter å trene det bort på...?

Skrevet

Hunden er 4 år og har fått muligheten til å holde på slik hele sitt liv. Jeg tror det kommer til å ta ekstraordinære tiltak og ekstrem tålmodighet fra eier om denne hunden skal lære å takle andre hanner. Om han skiller på kjønn, så sier det meg at "han er sånn", og at det antakelig ikke er læring. Han anser altså ikke hunder som farlige, men hannhunder som en uting :)

Det første som må skje er at han ikke får anledning til å knurre og utagere mot hannhunder. Da ville jeg unngått dem. Å begynne å korrigere en hund på 60 kilo (kanskje en smule feit?) er nytteløst og gir ikke annet enn støtte i situasjonen. Jeg ville gått til anskaffelse av en haltigrime for bedre kontroll. Mulig hunden synes det er forferdelige greier, men med litt tilvenning så er det et bedre alternativ enn at man har en hund man fysisk ikke klarer å håndtere.

Deretter ville jeg begynt med litt seriøs lydighetstrening på hunden. Særlig to ting, eller kanskje tre: Kontakt, sitt og på plass. Med god kontakt så kommer på plass litt av seg selv (om man ikke er nøye med plasseringen). Man må derfor finne en forsterker som er bedre enn noe annet. Godbiter er rottiser som regel glade i, men de aller fleste liker også kamplek rimelig godt. Med mindre dere har en forsterkning som kan, på en viss avstand, friste mer enn å knurre på den andre, så kan dere heller ikke forvente å løse problemet. Tanken er at han skal utføre lydighetsøvelser når han ser hannhunder for å avlede ham og holde fokus på eier i stedet. Han kan ikke holde kontakt med mor og utagere på hunden samtidig. Han kan ikke dra i båndet og sitte samtidig, så derfor kontakt og sitt som viktigste punkter.

Dersom dere ikke har holdt på med noe særlig lydighetstrening tidligere, så foreslår jeg at dere tar kontakt med en hundeklubb eller andre som har kompetanse på området for å få råd og tips.

Skrevet

Gode råd fra Yngvil her, og det er lurt å ta dette VELDIG alvorlig.

Selv må jeg si det... at hvis en av mine hunder hadde blitt angrepet av en stor, ukontrollert hannhund, som eier heller ikke klarte å holde igjen fysisk i bånd, så hadde jeg politianmeldt den, og krevd den avlivet tvert.

Dette er en potensielt farlig hund, som har fått ture frem som den vil i fire år. Jeg tror det beste som er å gjøre, er å finne en måte å komme seg rundt i dagliglivet på - med en halti, med å ta totalt ansvar for at den ikke får skadd andre hunder. Så får den heller leke med tispen din, og så får det holde.

Hva med kastrering? Prøve med kjemisk kastrering først? Jeg er ikke så for å kastrere hannhunder i utgangspunktet, men hvis det kan hjelpe en eier som ikke fikser en så stor hund... så er jeg vel for det, hvis det kan skåne andre hannhunder fra å bli angrepet.

Ja, noen hannhunder VIL gjerne slåss og bråke med andre hannhunder. Valper "teller ikke", så han er iallfall korrekt på det området. Men samme hund som er søt mot hannvalper og selvsagt glad i damer, kan godt kveste en voksen hannhund stygt - så det "sier" ikke så mye.

Bør du egentlig lufte denne hunden selv, hvis du ikke klarer å holde ham igjen? Kanskje dere burde være to når dere går med ham, hvis han er for sterk. Tenk litt på hva som kan skje HVIS eller NÅR han kommer seg løs. Det er ikke deres fysiske størrelse det er "noe galt" med, jeg har sett spinkle kvinner ha enda større hannhunder - fordi de har kontroll mentalt og treningsmessig.

Skrevet

Gode råd fra Yngvil her, og det er lurt å ta dette VELDIG alvorlig.

Selv må jeg si det... at hvis en av mine hunder hadde blitt angrepet av en stor, ukontrollert hannhund, som eier heller ikke klarte å holde igjen fysisk i bånd, så hadde jeg politianmeldt den, og krevd den avlivet tvert.

Dette er en potensielt farlig hund, som har fått ture frem som den vil i fire år. Jeg tror det beste som er å gjøre, er å finne en måte å komme seg rundt i dagliglivet på - med en halti, med å ta totalt ansvar for at den ikke får skadd andre hunder. Så får den heller leke med tispen din, og så får det holde.

Hva med kastrering? Prøve med kjemisk kastrering først? Jeg er ikke så for å kastrere hannhunder i utgangspunktet, men hvis det kan hjelpe en eier som ikke fikser en så stor hund... så er jeg vel for det, hvis det kan skåne andre hannhunder fra å bli angrepet.

Ja, noen hannhunder VIL gjerne slåss og bråke med andre hannhunder. Valper "teller ikke", så han er iallfall korrekt på det området. Men samme hund som er søt mot hannvalper og selvsagt glad i damer, kan godt kveste en voksen hannhund stygt - så det "sier" ikke så mye.

Bør du egentlig lufte denne hunden selv, hvis du ikke klarer å holde ham igjen? Kanskje dere burde være to når dere går med ham, hvis han er for sterk. Tenk litt på hva som kan skje HVIS eller NÅR han kommer seg løs. Det er ikke deres fysiske størrelse det er "noe galt" med, jeg har sett spinkle kvinner ha enda større hannhunder - fordi de har kontroll mentalt og treningsmessig.

Takk for gode råd, og ja vi tar dette VELDIG alvorlig.. Og selvfølgelig har vi tenkt over hva som KAN skje når eller HVIS han kommer seg løs, men han må jo ut på tur uansett hvor mye vi tenker over det..

Det er ikke noe i veien med hunden, bortsett fra det problemet med hannhunder! Så jeg tror at det er et håp for han.. Han er så snill som dagen er god til vanlig..

Vi har ikke holdt på så mye med lydighetstrening, så vi skal kontakte en som har dette som fagområdet for å få litt mere råd og eventuelt få hjelp til å få bort dette...

Og vi prøver selfølgelig og gå turer der det ikke ferdes så mange andre hunder.. Slik at det er mindre sjangs for å møte på hannhunder..

Men jeg tror vi ska kontakte en proffesjonell i første omgang, så tar vi det derfra.. :)

Hunden er 4 år og har fått muligheten til å holde på slik hele sitt liv. Jeg tror det kommer til å ta ekstraordinære tiltak og ekstrem tålmodighet fra eier om denne hunden skal lære å takle andre hanner. Om han skiller på kjønn, så sier det meg at "han er sånn", og at det antakelig ikke er læring. Han anser altså ikke hunder som farlige, men hannhunder som en uting :D

Det første som må skje er at han ikke får anledning til å knurre og utagere mot hannhunder. Da ville jeg unngått dem. Å begynne å korrigere en hund på 60 kilo (kanskje en smule feit?) er nytteløst og gir ikke annet enn støtte i situasjonen. Jeg ville gått til anskaffelse av en haltigrime for bedre kontroll. Mulig hunden synes det er forferdelige greier, men med litt tilvenning så er det et bedre alternativ enn at man har en hund man fysisk ikke klarer å håndtere.

Deretter ville jeg begynt med litt seriøs lydighetstrening på hunden. Særlig to ting, eller kanskje tre: Kontakt, sitt og på plass. Med god kontakt så kommer på plass litt av seg selv (om man ikke er nøye med plasseringen). Man må derfor finne en forsterker som er bedre enn noe annet. Godbiter er rottiser som regel glade i, men de aller fleste liker også kamplek rimelig godt. Med mindre dere har en forsterkning som kan, på en viss avstand, friste mer enn å knurre på den andre, så kan dere heller ikke forvente å løse problemet. Tanken er at han skal utføre lydighetsøvelser når han ser hannhunder for å avlede ham og holde fokus på eier i stedet. Han kan ikke holde kontakt med mor og utagere på hunden samtidig. Han kan ikke dra i båndet og sitte samtidig, så derfor kontakt og sitt som viktigste punkter.

Dersom dere ikke har holdt på med noe særlig lydighetstrening tidligere, så foreslår jeg at dere tar kontakt med en hundeklubb eller andre som har kompetanse på området for å få råd og tips.

Tusen Takk for Kjempe gode råd.. Høres ut som om du kan en del om dette heer.. ;)

Vi skal garantert kontakte noen som har dette som fagområde jaa..

(men han er ikke feit selvom han er 60kilo, han er bare ekstremt stoor for å være rottis) :P

Jeg tror ikke at han vil hannhundene noe ondt med vilje, men jeg tror han har oppfattet de som en trussel eller noe..

Haltigrime er det ei slik grime som går over snuten og som strammer seg når han drar, slik at du får kontroll over hodet til hunden..??

Jeg VET eieren er villig til å gjøre alt for at hunden skal få trent bort dette, for han er trossalt DET kosedyret og en skikkelig øyensten.. :P

*Endret av mod Nina,dobbelpost - bruk siterknappen*

Skrevet

Tusen Takk for Kjempe gode råd.. Høres ut som om du kan en del om dette heer.. :D

Hatt en slik en selv :)

Jeg tror ikke at han vil hannhundene noe ondt med vilje, men jeg tror han har oppfattet de som en trussel eller noe..

"Med vilje" er jo et menneskelig begrep kanskje i sammenhengen, men jeg tror han gjør det helt bevisst og at han definitivt har "onde hensikter", nettopp fordi han oppfatter de som en trussel mot hans revir (eller noe slikt) og ikke fordi han overhode er redd de.

Haltigrime er det ei slik grime som går over snuten og som strammer seg når han drar, slik at du får kontroll over hodet til hunden..??

Ja, nettopp en slik en.

Skrevet

Ja, nettopp en slik en.

En slik en har han.. Og den bruker han hele tiden..

Skrevet

En slik en har han.. Og den bruker han hele tiden..

Og ennå klarer dere ikke holde ham? :)

Hvordan har eier kunne latt dette holde på i 4 år? Hjelpe og trøste. Håper jeg ikke treffer på denne hunden...

Skrevet

Og ennå klarer dere ikke holde ham? :)

Hvordan har eier kunne latt dette holde på i 4 år? Hjelpe og trøste. Håper jeg ikke treffer på denne hunden...

Hun overtok ham for 2 år siden.. Fra ei venninne av ho, som ikke kunne ha han lenger pga babyen fikk allergi..

Såeh hun har hatt han i to år.. Men hun skulle nok prøvd å få bukt med dette problemet for lenge siden jaa.. det skal jeg være enig i..

Skrevet

Han høres på mange måter ut som min forrige belger, bare at min belger ikke skilte på tisper og hannhunder før han var blitt kjent med de... alt som kunne være en hund skulle drepes først og sjekkes ut etterpå :rolleyes:

Jeg brukte alltid Halti og halsbånd. Jeg hadde et sånt dressurbånd med krok i hver enda slik at kunne klipse den andre enden på haltien hvis det kom folk eller fe. (han var ikke alltid trygg i møtesituasjoner med mennesker heller). Hadde jeg bare på Haltien syntes jeg det ble vanskeligere å holde han for da fikk han mere bevegelsesfrihet på en måte. Men nå var min på under 30kg da så det blir kanskje ikke helt det samme med 60kg?

Jeg fikk til slutt til å kunne passere andre hunder, han lærte en alternativ atferd (sitt og kontakt som Yngvild beskrev) og endret assosiasjonen. Men min var fryktaggresiv og jeg mistenker at med den rottisen er det mer dominans. Forskjellen ligger vel i at rottisen VIL bråke, imens min bare ikke ville ha noe med den andre skumle hunden å gjøre. Angrep er det beste forsvar liksom. Kasterering er kanskje ikke så dumt, jeg gjorde det med min men jeg tror ikke det hadde særlig innvirkning på passeringen. Vanskelig å si. Det var mest så han skulle slippe løpetidstresset oppå alt det andre stresset han hadde. Han var tross alt 6 år når jeg fikk han og hadde en godt etablert atferd..

Dere får ha lykke til! Jeg husker hvor utrolig frustrerende det er å hele tiden måtte speide etter andre hunder å gå en annen vei hvis det kommer en hund i møte :)

Skrevet

Han høres på mange måter ut som min forrige belger, bare at min belger ikke skilte på tisper og hannhunder før han var blitt kjent med de... alt som kunne være en hund skulle drepes først og sjekkes ut etterpå :rolleyes:

Jeg brukte alltid Halti og halsbånd. Jeg hadde et sånt dressurbånd med krok i hver enda slik at kunne klipse den andre enden på haltien hvis det kom folk eller fe. (han var ikke alltid trygg i møtesituasjoner med mennesker heller). Hadde jeg bare på Haltien syntes jeg det ble vanskeligere å holde han for da fikk han mere bevegelsesfrihet på en måte. Men nå var min på under 30kg da så det blir kanskje ikke helt det samme med 60kg?

Jeg fikk til slutt til å kunne passere andre hunder, han lærte en alternativ atferd (sitt og kontakt som Yngvild beskrev) og endret assosiasjonen. Men min var fryktaggresiv og jeg mistenker at med den rottisen er det mer dominans. Forskjellen ligger vel i at rottisen VIL bråke, imens min bare ikke ville ha noe med den andre skumle hunden å gjøre. Angrep er det beste forsvar liksom. Kasterering er kanskje ikke så dumt, jeg gjorde det med min men jeg tror ikke det hadde særlig innvirkning på passeringen. Vanskelig å si. Det var mest så han skulle slippe løpetidstresset oppå alt det andre stresset han hadde. Han var tross alt 6 år når jeg fikk han og hadde en godt etablert atferd..

Dere får ha lykke til! Jeg husker hvor utrolig frustrerende det er å hele tiden måtte speide etter andre hunder å gå en annen vei hvis det kommer en hund i møte :)

Han her blir ikke "kjent" med engang han før han knurrer og hopper rundt omkring, uansett hvor langt borte den andre hunden er.. Er den veldig langt borte stopper han og står "fryst" fast på en måte..

Tror nok det er en del forskjell på hunder på 30 og 60 kilo ja.. :D

Vi har begynt å bruke haltien enda mer i det siste.. Men som du sier, jeg føler meg ikke helt trygg ved å bare ha på han haltien heller... Så vi også bruker et bånd med to kroker.. Slik at vi kan hekte på strupebåndet når det er andre hunder i sikte..

Det blir ganske slitsomt ja, å gå å se etter andre hunder HELE tiden overalt..!

Han knurrer ikke fullt så mye nå i det siste.. Etter vi har brukt dette halti båndet HELE tiden...

Og det er vel et positvit tegn..? :D

Takk for mage gode råd folkens!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...