Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler


tudl

Recommended Posts

Skrevet

Venninnen min har en Rottwailer hannhund på vel 60 kilo..

Han er 4 og et halvt år..

Å han klikker vinkel på andre hannhunder, bare de går der.. De kan gå på andre siden av gaten eller enda lenger unna å allikavel bynner han å drege å knurre mot den hunden..

Det er bare mot voksne hannhunder, ikke mot hannvalper.. Det går helt fint!

Han er ikke den minste Rottisen jeg har sett og jeg kan ikke si at han er svak heller! Når jeg er ute å går tur med han så må jeg nærmest holde meg fast i et gjerde for å ikke bli dratt bortover når det kommer en hann hund..! Å det blir utrolig slitsomt i lengden..

Venninna mi går aldri i byen eller noe slikt uten å ha med seg noen slik at hvis det kommer en hann hund, kan jeg foreksempel gå litt i forveien å spørre om det er en hannhund eller ikke..

Han er en TOPP hund ellers, det er bare det problemet der som hindrer han i og bli den perfekte hund :P

Han går kjempeflott sammen med tisper.. Mi tispe og han er uadskillige :o

Er det noen som har noen råd til oss?

(dette ble litt rotete forklart, men håper dere skjønner. Hvis ikke må dere bare spørre så skal jeg forklare om igjen litt bedre) :P

Skrevet

Hei.

Samme med min Rottweiler. Den knurrer kanskje ikke med en gang, men straks etter kroppskontakt med en annen hannhund, så blir det knurr knurr.

Tror dette bygger på dårlige erfaringer fra tidligere..

Skrevet

Hei.

Samme med min Rottweiler. Den knurrer kanskje ikke med en gang, men straks etter kroppskontakt med en annen hannhund, så blir det knurr knurr.

Tror dette bygger på dårlige erfaringer fra tidligere..

Aah.. Men Rottisen her knurrer på laang avstand, så vi har ikke turt å la han komme nær engang, med tanke på hva som kan skje da..!

Han er jo trossalt svæær..!

Å hvis han angriper og biter en hund så kan jo vi risikere å bli annmeldt å at vi må avlive han..

Men når han var valp så ble han trengt opp i et hjørne av to voksne hannhunder.. Han ble ikke angrepet eller noe slikt men han ble gaanske redd!

Vet ikke om dette kan ha noe med det å gjøre, men det er det eneste jeg kommer på som kan ha skjedd han tideligere i livet...

Vi vil gjerne prøve å trene det bort, men vet ikke helt hvordan.. Så det jeg da lurte på var om noen her inne på sonen har / har hatt det samme problemet. Og om dere vet om en / flere måter å trene det bort på...?

Skrevet

Hunden er 4 år og har fått muligheten til å holde på slik hele sitt liv. Jeg tror det kommer til å ta ekstraordinære tiltak og ekstrem tålmodighet fra eier om denne hunden skal lære å takle andre hanner. Om han skiller på kjønn, så sier det meg at "han er sånn", og at det antakelig ikke er læring. Han anser altså ikke hunder som farlige, men hannhunder som en uting :)

Det første som må skje er at han ikke får anledning til å knurre og utagere mot hannhunder. Da ville jeg unngått dem. Å begynne å korrigere en hund på 60 kilo (kanskje en smule feit?) er nytteløst og gir ikke annet enn støtte i situasjonen. Jeg ville gått til anskaffelse av en haltigrime for bedre kontroll. Mulig hunden synes det er forferdelige greier, men med litt tilvenning så er det et bedre alternativ enn at man har en hund man fysisk ikke klarer å håndtere.

Deretter ville jeg begynt med litt seriøs lydighetstrening på hunden. Særlig to ting, eller kanskje tre: Kontakt, sitt og på plass. Med god kontakt så kommer på plass litt av seg selv (om man ikke er nøye med plasseringen). Man må derfor finne en forsterker som er bedre enn noe annet. Godbiter er rottiser som regel glade i, men de aller fleste liker også kamplek rimelig godt. Med mindre dere har en forsterkning som kan, på en viss avstand, friste mer enn å knurre på den andre, så kan dere heller ikke forvente å løse problemet. Tanken er at han skal utføre lydighetsøvelser når han ser hannhunder for å avlede ham og holde fokus på eier i stedet. Han kan ikke holde kontakt med mor og utagere på hunden samtidig. Han kan ikke dra i båndet og sitte samtidig, så derfor kontakt og sitt som viktigste punkter.

Dersom dere ikke har holdt på med noe særlig lydighetstrening tidligere, så foreslår jeg at dere tar kontakt med en hundeklubb eller andre som har kompetanse på området for å få råd og tips.

Skrevet

Gode råd fra Yngvil her, og det er lurt å ta dette VELDIG alvorlig.

Selv må jeg si det... at hvis en av mine hunder hadde blitt angrepet av en stor, ukontrollert hannhund, som eier heller ikke klarte å holde igjen fysisk i bånd, så hadde jeg politianmeldt den, og krevd den avlivet tvert.

Dette er en potensielt farlig hund, som har fått ture frem som den vil i fire år. Jeg tror det beste som er å gjøre, er å finne en måte å komme seg rundt i dagliglivet på - med en halti, med å ta totalt ansvar for at den ikke får skadd andre hunder. Så får den heller leke med tispen din, og så får det holde.

Hva med kastrering? Prøve med kjemisk kastrering først? Jeg er ikke så for å kastrere hannhunder i utgangspunktet, men hvis det kan hjelpe en eier som ikke fikser en så stor hund... så er jeg vel for det, hvis det kan skåne andre hannhunder fra å bli angrepet.

Ja, noen hannhunder VIL gjerne slåss og bråke med andre hannhunder. Valper "teller ikke", så han er iallfall korrekt på det området. Men samme hund som er søt mot hannvalper og selvsagt glad i damer, kan godt kveste en voksen hannhund stygt - så det "sier" ikke så mye.

Bør du egentlig lufte denne hunden selv, hvis du ikke klarer å holde ham igjen? Kanskje dere burde være to når dere går med ham, hvis han er for sterk. Tenk litt på hva som kan skje HVIS eller NÅR han kommer seg løs. Det er ikke deres fysiske størrelse det er "noe galt" med, jeg har sett spinkle kvinner ha enda større hannhunder - fordi de har kontroll mentalt og treningsmessig.

Skrevet

Gode råd fra Yngvil her, og det er lurt å ta dette VELDIG alvorlig.

Selv må jeg si det... at hvis en av mine hunder hadde blitt angrepet av en stor, ukontrollert hannhund, som eier heller ikke klarte å holde igjen fysisk i bånd, så hadde jeg politianmeldt den, og krevd den avlivet tvert.

Dette er en potensielt farlig hund, som har fått ture frem som den vil i fire år. Jeg tror det beste som er å gjøre, er å finne en måte å komme seg rundt i dagliglivet på - med en halti, med å ta totalt ansvar for at den ikke får skadd andre hunder. Så får den heller leke med tispen din, og så får det holde.

Hva med kastrering? Prøve med kjemisk kastrering først? Jeg er ikke så for å kastrere hannhunder i utgangspunktet, men hvis det kan hjelpe en eier som ikke fikser en så stor hund... så er jeg vel for det, hvis det kan skåne andre hannhunder fra å bli angrepet.

Ja, noen hannhunder VIL gjerne slåss og bråke med andre hannhunder. Valper "teller ikke", så han er iallfall korrekt på det området. Men samme hund som er søt mot hannvalper og selvsagt glad i damer, kan godt kveste en voksen hannhund stygt - så det "sier" ikke så mye.

Bør du egentlig lufte denne hunden selv, hvis du ikke klarer å holde ham igjen? Kanskje dere burde være to når dere går med ham, hvis han er for sterk. Tenk litt på hva som kan skje HVIS eller NÅR han kommer seg løs. Det er ikke deres fysiske størrelse det er "noe galt" med, jeg har sett spinkle kvinner ha enda større hannhunder - fordi de har kontroll mentalt og treningsmessig.

Takk for gode råd, og ja vi tar dette VELDIG alvorlig.. Og selvfølgelig har vi tenkt over hva som KAN skje når eller HVIS han kommer seg løs, men han må jo ut på tur uansett hvor mye vi tenker over det..

Det er ikke noe i veien med hunden, bortsett fra det problemet med hannhunder! Så jeg tror at det er et håp for han.. Han er så snill som dagen er god til vanlig..

Vi har ikke holdt på så mye med lydighetstrening, så vi skal kontakte en som har dette som fagområdet for å få litt mere råd og eventuelt få hjelp til å få bort dette...

Og vi prøver selfølgelig og gå turer der det ikke ferdes så mange andre hunder.. Slik at det er mindre sjangs for å møte på hannhunder..

Men jeg tror vi ska kontakte en proffesjonell i første omgang, så tar vi det derfra.. :)

Hunden er 4 år og har fått muligheten til å holde på slik hele sitt liv. Jeg tror det kommer til å ta ekstraordinære tiltak og ekstrem tålmodighet fra eier om denne hunden skal lære å takle andre hanner. Om han skiller på kjønn, så sier det meg at "han er sånn", og at det antakelig ikke er læring. Han anser altså ikke hunder som farlige, men hannhunder som en uting :D

Det første som må skje er at han ikke får anledning til å knurre og utagere mot hannhunder. Da ville jeg unngått dem. Å begynne å korrigere en hund på 60 kilo (kanskje en smule feit?) er nytteløst og gir ikke annet enn støtte i situasjonen. Jeg ville gått til anskaffelse av en haltigrime for bedre kontroll. Mulig hunden synes det er forferdelige greier, men med litt tilvenning så er det et bedre alternativ enn at man har en hund man fysisk ikke klarer å håndtere.

Deretter ville jeg begynt med litt seriøs lydighetstrening på hunden. Særlig to ting, eller kanskje tre: Kontakt, sitt og på plass. Med god kontakt så kommer på plass litt av seg selv (om man ikke er nøye med plasseringen). Man må derfor finne en forsterker som er bedre enn noe annet. Godbiter er rottiser som regel glade i, men de aller fleste liker også kamplek rimelig godt. Med mindre dere har en forsterkning som kan, på en viss avstand, friste mer enn å knurre på den andre, så kan dere heller ikke forvente å løse problemet. Tanken er at han skal utføre lydighetsøvelser når han ser hannhunder for å avlede ham og holde fokus på eier i stedet. Han kan ikke holde kontakt med mor og utagere på hunden samtidig. Han kan ikke dra i båndet og sitte samtidig, så derfor kontakt og sitt som viktigste punkter.

Dersom dere ikke har holdt på med noe særlig lydighetstrening tidligere, så foreslår jeg at dere tar kontakt med en hundeklubb eller andre som har kompetanse på området for å få råd og tips.

Tusen Takk for Kjempe gode råd.. Høres ut som om du kan en del om dette heer.. ;)

Vi skal garantert kontakte noen som har dette som fagområde jaa..

(men han er ikke feit selvom han er 60kilo, han er bare ekstremt stoor for å være rottis) :P

Jeg tror ikke at han vil hannhundene noe ondt med vilje, men jeg tror han har oppfattet de som en trussel eller noe..

Haltigrime er det ei slik grime som går over snuten og som strammer seg når han drar, slik at du får kontroll over hodet til hunden..??

Jeg VET eieren er villig til å gjøre alt for at hunden skal få trent bort dette, for han er trossalt DET kosedyret og en skikkelig øyensten.. :P

*Endret av mod Nina,dobbelpost - bruk siterknappen*

Skrevet

Tusen Takk for Kjempe gode råd.. Høres ut som om du kan en del om dette heer.. :D

Hatt en slik en selv :)

Jeg tror ikke at han vil hannhundene noe ondt med vilje, men jeg tror han har oppfattet de som en trussel eller noe..

"Med vilje" er jo et menneskelig begrep kanskje i sammenhengen, men jeg tror han gjør det helt bevisst og at han definitivt har "onde hensikter", nettopp fordi han oppfatter de som en trussel mot hans revir (eller noe slikt) og ikke fordi han overhode er redd de.

Haltigrime er det ei slik grime som går over snuten og som strammer seg når han drar, slik at du får kontroll over hodet til hunden..??

Ja, nettopp en slik en.

Skrevet

Ja, nettopp en slik en.

En slik en har han.. Og den bruker han hele tiden..

Skrevet

En slik en har han.. Og den bruker han hele tiden..

Og ennå klarer dere ikke holde ham? :)

Hvordan har eier kunne latt dette holde på i 4 år? Hjelpe og trøste. Håper jeg ikke treffer på denne hunden...

Skrevet

Og ennå klarer dere ikke holde ham? :)

Hvordan har eier kunne latt dette holde på i 4 år? Hjelpe og trøste. Håper jeg ikke treffer på denne hunden...

Hun overtok ham for 2 år siden.. Fra ei venninne av ho, som ikke kunne ha han lenger pga babyen fikk allergi..

Såeh hun har hatt han i to år.. Men hun skulle nok prøvd å få bukt med dette problemet for lenge siden jaa.. det skal jeg være enig i..

Skrevet

Han høres på mange måter ut som min forrige belger, bare at min belger ikke skilte på tisper og hannhunder før han var blitt kjent med de... alt som kunne være en hund skulle drepes først og sjekkes ut etterpå :rolleyes:

Jeg brukte alltid Halti og halsbånd. Jeg hadde et sånt dressurbånd med krok i hver enda slik at kunne klipse den andre enden på haltien hvis det kom folk eller fe. (han var ikke alltid trygg i møtesituasjoner med mennesker heller). Hadde jeg bare på Haltien syntes jeg det ble vanskeligere å holde han for da fikk han mere bevegelsesfrihet på en måte. Men nå var min på under 30kg da så det blir kanskje ikke helt det samme med 60kg?

Jeg fikk til slutt til å kunne passere andre hunder, han lærte en alternativ atferd (sitt og kontakt som Yngvild beskrev) og endret assosiasjonen. Men min var fryktaggresiv og jeg mistenker at med den rottisen er det mer dominans. Forskjellen ligger vel i at rottisen VIL bråke, imens min bare ikke ville ha noe med den andre skumle hunden å gjøre. Angrep er det beste forsvar liksom. Kasterering er kanskje ikke så dumt, jeg gjorde det med min men jeg tror ikke det hadde særlig innvirkning på passeringen. Vanskelig å si. Det var mest så han skulle slippe løpetidstresset oppå alt det andre stresset han hadde. Han var tross alt 6 år når jeg fikk han og hadde en godt etablert atferd..

Dere får ha lykke til! Jeg husker hvor utrolig frustrerende det er å hele tiden måtte speide etter andre hunder å gå en annen vei hvis det kommer en hund i møte :)

Skrevet

Han høres på mange måter ut som min forrige belger, bare at min belger ikke skilte på tisper og hannhunder før han var blitt kjent med de... alt som kunne være en hund skulle drepes først og sjekkes ut etterpå :rolleyes:

Jeg brukte alltid Halti og halsbånd. Jeg hadde et sånt dressurbånd med krok i hver enda slik at kunne klipse den andre enden på haltien hvis det kom folk eller fe. (han var ikke alltid trygg i møtesituasjoner med mennesker heller). Hadde jeg bare på Haltien syntes jeg det ble vanskeligere å holde han for da fikk han mere bevegelsesfrihet på en måte. Men nå var min på under 30kg da så det blir kanskje ikke helt det samme med 60kg?

Jeg fikk til slutt til å kunne passere andre hunder, han lærte en alternativ atferd (sitt og kontakt som Yngvild beskrev) og endret assosiasjonen. Men min var fryktaggresiv og jeg mistenker at med den rottisen er det mer dominans. Forskjellen ligger vel i at rottisen VIL bråke, imens min bare ikke ville ha noe med den andre skumle hunden å gjøre. Angrep er det beste forsvar liksom. Kasterering er kanskje ikke så dumt, jeg gjorde det med min men jeg tror ikke det hadde særlig innvirkning på passeringen. Vanskelig å si. Det var mest så han skulle slippe løpetidstresset oppå alt det andre stresset han hadde. Han var tross alt 6 år når jeg fikk han og hadde en godt etablert atferd..

Dere får ha lykke til! Jeg husker hvor utrolig frustrerende det er å hele tiden måtte speide etter andre hunder å gå en annen vei hvis det kommer en hund i møte :)

Han her blir ikke "kjent" med engang han før han knurrer og hopper rundt omkring, uansett hvor langt borte den andre hunden er.. Er den veldig langt borte stopper han og står "fryst" fast på en måte..

Tror nok det er en del forskjell på hunder på 30 og 60 kilo ja.. :D

Vi har begynt å bruke haltien enda mer i det siste.. Men som du sier, jeg føler meg ikke helt trygg ved å bare ha på han haltien heller... Så vi også bruker et bånd med to kroker.. Slik at vi kan hekte på strupebåndet når det er andre hunder i sikte..

Det blir ganske slitsomt ja, å gå å se etter andre hunder HELE tiden overalt..!

Han knurrer ikke fullt så mye nå i det siste.. Etter vi har brukt dette halti båndet HELE tiden...

Og det er vel et positvit tegn..? :D

Takk for mage gode råd folkens!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...