Gå til innhold
Hundesonen.no

Aha opplevelse


La_Canicola

Recommended Posts

Jeg har ikke hund for tiden, men har fremdeles interessen i behold etter at min gamle tispe gikk bort for ca 3 år siden. Interessen er faktisk sterkere nå når jeg vet at jeg ikke kan ha hund enda..... Jeg tenker også mange ganger på hvorfor min hund var som hun var. Hun var verdens snilleste med de hun kjente, mens fremmede kunne nesten ikke se på henne uten at hun knurret. Kom de nærmere så kom tennene frem og hun så temmelig farlig ut.

Jeg merket at enkelte personer kunne hun godta, bare en halvtime etter at de var kommet inn døra, mens andre venner av meg ble hun aldri trygg på.

Jeg fikk hunden når den var ca 7 mnd og har alltid sett for meg at noe må ha hendt henne før denne tid. Jeg har også tenkt at siden hun var halvt Schafer så var vel det litt typisk Schafer.... <_<

Men nå som hun er borte føler jeg at jeg ser "alt" klarere. Og spesielt etter at jeg leste denne boken om Dempende signaler. Når jeg ser henne for meg, så ser jeg en redd og engstelig hund som utfører dempende signaler hele tiden, men ingen forsto dem! Jeg kjenner at jeg blir trist og lei, for hun var slik en fantastisk hund. Det skal nevnes at jeg fikk henne som 13 åring. Og jeg var nok i hormonell ubalanse i store deler av teneårene <_< noe som gikk ut over måten hunden ble oppdratt på: Vil du ikke så SKAL du! Jeg bestemmer ALT! Denne røffe behandlingen satte sine spor...hun prøvde å dempe en sprø tenåring, men uansett hva hun gjorde så ble det kjeft. De siste årene i hennes liv innså jeg at kjefting og smelling bare gjorde henne engstelig, men jeg kunne fortsatt ikke noe om hvordan man bygger opp selvtilliten hos hund. Så hun forble slik til siste slutt.

Jeg husker også en gang hvor min bestefar passet på henne i 14 dager. Da hun kom hjem til oss var hun roligere og ikke så skeptisk til fremmde. Men etterhvert ble hun sitt gammle"jeg"

Har lurt på hvorfor, og etter å ha lest denne boken forstår jeg hvorfor: Min bestefar er verdens roligste og avbalanserte person, går lange avslappende turer og funderer over alt det vakret i livet. Når han er hjemme sitter han i lenestolen sin og røyker sigar og ser på TV. Altså har hunden vært på "ferie" :P

Nå forstår jeg også hvorfor hunden kom tregere på innkalling når jeg ropte og skrek på den for å få den til å komme fortere: For å roe meg ned!

Anbefaler denne boken til alle som har hund og gleder meg til jeg skal ha meg ny hund en gang. :P

Måtte bare få ut litt av tankene mine (kjenner få som tenker på hund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei! jeg har vert i akkuratt samme stiuasjon. jeg fikk en puddel han da jeg var 13 år. jeg hadde ikke peiling. hadde en i familien med BCer som han rista hvis de ikke kom(gjerter hunder) og jeg fikk stadig høre at jeg måtte ta han skikkelig.. det gjorde jeg noen ganger... stakkars.. han begynte å knurre mer.. og ble mye mer agressiv. når han ble syk, bble han enda mer agressiv! han bet etter folk i spesielle situasjoner. jeg var aldri tilstede da det skjedde, men han har glefsa etter meg også!

da han døde, var jeg på jakt etter ny hund. jeg visste jeg gjorde mye galt med han, så det skulle jeg ikke med neste hund. jeg leste også ei bok om dempende signaler (sikkert den samme) og fant ut hva som egentlig skjedde da han knurra! vi kjefta på han da han knurra! selfølgelig har han lov til å si ifra når han føler ubehag!

vi kjeftet på han da han sa ifra med knurring(spesielt far min, men det var ikke slik at han rista han eller noe..) han begynte da etter hvert å bite.. jeg er ikke så kjempe flink på de dempende signalene enda, men jeg kommer meg! jeg merker at meg og Bajas har en god tone meste parten av tiden:) litt kjefting blir det, men langt ifra hvordan det var før!

jeg tenker på det av og til.. tenk hvor mange som ikke vet at det finnes noe dempende signaler engang! vi missforstår så veldig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...