Gå til innhold
Hundesonen.no

Aha opplevelse


La_Canicola

Recommended Posts

Jeg har ikke hund for tiden, men har fremdeles interessen i behold etter at min gamle tispe gikk bort for ca 3 år siden. Interessen er faktisk sterkere nå når jeg vet at jeg ikke kan ha hund enda..... Jeg tenker også mange ganger på hvorfor min hund var som hun var. Hun var verdens snilleste med de hun kjente, mens fremmede kunne nesten ikke se på henne uten at hun knurret. Kom de nærmere så kom tennene frem og hun så temmelig farlig ut.

Jeg merket at enkelte personer kunne hun godta, bare en halvtime etter at de var kommet inn døra, mens andre venner av meg ble hun aldri trygg på.

Jeg fikk hunden når den var ca 7 mnd og har alltid sett for meg at noe må ha hendt henne før denne tid. Jeg har også tenkt at siden hun var halvt Schafer så var vel det litt typisk Schafer.... <_<

Men nå som hun er borte føler jeg at jeg ser "alt" klarere. Og spesielt etter at jeg leste denne boken om Dempende signaler. Når jeg ser henne for meg, så ser jeg en redd og engstelig hund som utfører dempende signaler hele tiden, men ingen forsto dem! Jeg kjenner at jeg blir trist og lei, for hun var slik en fantastisk hund. Det skal nevnes at jeg fikk henne som 13 åring. Og jeg var nok i hormonell ubalanse i store deler av teneårene <_< noe som gikk ut over måten hunden ble oppdratt på: Vil du ikke så SKAL du! Jeg bestemmer ALT! Denne røffe behandlingen satte sine spor...hun prøvde å dempe en sprø tenåring, men uansett hva hun gjorde så ble det kjeft. De siste årene i hennes liv innså jeg at kjefting og smelling bare gjorde henne engstelig, men jeg kunne fortsatt ikke noe om hvordan man bygger opp selvtilliten hos hund. Så hun forble slik til siste slutt.

Jeg husker også en gang hvor min bestefar passet på henne i 14 dager. Da hun kom hjem til oss var hun roligere og ikke så skeptisk til fremmde. Men etterhvert ble hun sitt gammle"jeg"

Har lurt på hvorfor, og etter å ha lest denne boken forstår jeg hvorfor: Min bestefar er verdens roligste og avbalanserte person, går lange avslappende turer og funderer over alt det vakret i livet. Når han er hjemme sitter han i lenestolen sin og røyker sigar og ser på TV. Altså har hunden vært på "ferie" :P

Nå forstår jeg også hvorfor hunden kom tregere på innkalling når jeg ropte og skrek på den for å få den til å komme fortere: For å roe meg ned!

Anbefaler denne boken til alle som har hund og gleder meg til jeg skal ha meg ny hund en gang. :P

Måtte bare få ut litt av tankene mine (kjenner få som tenker på hund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei! jeg har vert i akkuratt samme stiuasjon. jeg fikk en puddel han da jeg var 13 år. jeg hadde ikke peiling. hadde en i familien med BCer som han rista hvis de ikke kom(gjerter hunder) og jeg fikk stadig høre at jeg måtte ta han skikkelig.. det gjorde jeg noen ganger... stakkars.. han begynte å knurre mer.. og ble mye mer agressiv. når han ble syk, bble han enda mer agressiv! han bet etter folk i spesielle situasjoner. jeg var aldri tilstede da det skjedde, men han har glefsa etter meg også!

da han døde, var jeg på jakt etter ny hund. jeg visste jeg gjorde mye galt med han, så det skulle jeg ikke med neste hund. jeg leste også ei bok om dempende signaler (sikkert den samme) og fant ut hva som egentlig skjedde da han knurra! vi kjefta på han da han knurra! selfølgelig har han lov til å si ifra når han føler ubehag!

vi kjeftet på han da han sa ifra med knurring(spesielt far min, men det var ikke slik at han rista han eller noe..) han begynte da etter hvert å bite.. jeg er ikke så kjempe flink på de dempende signalene enda, men jeg kommer meg! jeg merker at meg og Bajas har en god tone meste parten av tiden:) litt kjefting blir det, men langt ifra hvordan det var før!

jeg tenker på det av og til.. tenk hvor mange som ikke vet at det finnes noe dempende signaler engang! vi missforstår så veldig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...