Gå til innhold
Hundesonen.no

Dagbok


MegaMarie

Recommended Posts

Tenkte vi kunne ha en liten heste dagbok her som alle kan skrive i.

Vi trenger ikke å skrive hverdag vi er i stallen men f.eks når noe spessielt skjedde den dagen.

Jeg kan vell begynne meg gårsdagen da.

Onsdag 04.10.06

I dag tok jeg bussen ut til stallen klokken 13:00.

Skulle egentlig ikke noe spessielt der, bare være der og hjelpe til litt og skikke litt rundt.

Først vimsett jeg bare rundt og så litt på noen som ridde, snakket litt med folk.

Så fikk jeg "i oppgave" å møkke hos Maaike(hesten jeg skal bli forrytter til) og børste henne før vi skulle barbere henne.

Når vi skulle barbere henne nektet hun først å gå inn i den andre stallen fordi hun hørte barbermaskinen :D

Men vi fikk henne inn til slutt.

Så var det dags til barbering. Hun var litt urolig til å begynne med og hadde den rare stilligen med bena.

Jeg bare stod og så på da og klappet Maaike i ansiktet og roet henne ned.

Helt på slutten når vi skulle barbere skinnet hennes stod hun helt stille med hodet så lavt nede at jeg kunne legge haken min inntil stjernen hennes!

Det så ut som om at hun nøt det.

Hun ble fin etter å ha blitt barbert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Husker ikke dato..

Det var på sommeren en gang. Jeg å ei venninne skulle ri.

Vi dro på beitet for å hente dem. Men de ville ikke ri den dagen. Vi hentet en bøtte med mat. Men det va bare Safira som kom..Vi gikk til Spirit å Larris. Men de begynte å løpe rundt en stor busk. Vi gikk etter. Så sprang vi etter, men de løp over bekken i rekke å rad. Vi gikk etter. Til slutt ble vi lei, og tok tak i grima å satt på leietauet. Vi var forsiktige, men hestene ville fortsatt ikke. Vi kom inn i stallen å stelte dem å tok på utstyr. Vi ridde barbak langs elva. Å badet litt der det ikke var så mye vann.

Hestene likte det allikevel. :baby: Så det ble en vellykket dag. :baby:

Så gikk vi tilbake å stelte å tok av utstyr. Leide dem på beite å slappet av på beite sammen med dem.

Det var kjempemoro, men de hestene er ganske så rampete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

10.04.07

I dag var jeg med Twiggi her inne i stallen og hadde med Blondie mens Twiggi(som heter Gunhild) skulle være hestepasser for Twiggi i dag. Jeg hadde med hunde baggen til Blondie i dag og jeg fant ut denne var hun stor fornøyd med og det er jeg glad for. For det er jo veldig kjedelig å kjøpe noe som hunden ikke er fornøyd med. Hun måtte gå opp til busstoppet fordi baggen var full av mat til meg, vannskål og sitte underlag. Hun hadde dekken på, men likevell så ville hun ikke gå så mye fordi hun ble så kliss våt.

Vi måtte stå å vente på bussen i 15 min fordi vi var så tidelig ute og da var Blondie i jakken min.

Når vi kom fram i stallen var Blondie ganske kald, selv etter å ha sittet i jakken min i 20 min.

Så jeg puttet henne i baggen med gang, med frakken sin og min flis genser på.

Jeg satte baggen i krybben mens vi møkket. Når vi nesten var feridg fikk hun lov til å gå ut av å løpe litt rundt i boksen(døren var igjen).

Når vi var ferdige med å møkke å hente spon, gikk vi å spiste. Blondie fikk være i båndt inne i en varmestue som vi kaller det for. Når vi skulle på tur igjen var hun i baggen siden det var lettere å ta henne ut av baggen på tur enn å ta henne inni. Så på slutten av turen når vi skulle snu satt jeg baggen ned på gresset og åpnet den og knipsett av det båndet inni og festett kobbelett. Men neida, hun skulle ikke ut. Jeg prøvde dette seinere også, men neimen om hun skulle ut.

Når Gunhild stelte Twiggi så var jeg nede i ridehuset med Blondie fortsatt i baggen. I ridehusett var det en tibbe som hun knurret til, det pleier hun ofte å gjøre når hun ikke har hilst på hunden, vi tror det er fordi hun er redd. Så jeg satte baggen ned på bakken og knipsett av båndet og på med kobbelett, men igjen ville hun ikke ut. Så jeg måtte løfte henne utav.

Da hun hadde hilst på hunden, begynte hun å leke litt med den, og det er sjeldent for Blondie pleier bare å leke med hunder som hun kjenner.

Senere på dagen hadde en vennine av meg fått oppgave i å finne en som hadde god ballanse som kunne være hestepasser til en hest som heter Corde og hun tenkte på meg med en gang.

I dag 12.04.07 spurte jeg mamma om jeg fikk lov til å bli hestepasser, og jeg fikk lov!!

JIPPI, så nå blir det 2 ganger i uken i stallen forhåpentligvis. Venninen min skal vist ha snakket med henne i dag og jeg skal møte henne imorra.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...