Gå til innhold
Hundesonen.no

Dagbok


MegaMarie

Recommended Posts

Tenkte vi kunne ha en liten heste dagbok her som alle kan skrive i.

Vi trenger ikke å skrive hverdag vi er i stallen men f.eks når noe spessielt skjedde den dagen.

Jeg kan vell begynne meg gårsdagen da.

Onsdag 04.10.06

I dag tok jeg bussen ut til stallen klokken 13:00.

Skulle egentlig ikke noe spessielt der, bare være der og hjelpe til litt og skikke litt rundt.

Først vimsett jeg bare rundt og så litt på noen som ridde, snakket litt med folk.

Så fikk jeg "i oppgave" å møkke hos Maaike(hesten jeg skal bli forrytter til) og børste henne før vi skulle barbere henne.

Når vi skulle barbere henne nektet hun først å gå inn i den andre stallen fordi hun hørte barbermaskinen :D

Men vi fikk henne inn til slutt.

Så var det dags til barbering. Hun var litt urolig til å begynne med og hadde den rare stilligen med bena.

Jeg bare stod og så på da og klappet Maaike i ansiktet og roet henne ned.

Helt på slutten når vi skulle barbere skinnet hennes stod hun helt stille med hodet så lavt nede at jeg kunne legge haken min inntil stjernen hennes!

Det så ut som om at hun nøt det.

Hun ble fin etter å ha blitt barbert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Husker ikke dato..

Det var på sommeren en gang. Jeg å ei venninne skulle ri.

Vi dro på beitet for å hente dem. Men de ville ikke ri den dagen. Vi hentet en bøtte med mat. Men det va bare Safira som kom..Vi gikk til Spirit å Larris. Men de begynte å løpe rundt en stor busk. Vi gikk etter. Så sprang vi etter, men de løp over bekken i rekke å rad. Vi gikk etter. Til slutt ble vi lei, og tok tak i grima å satt på leietauet. Vi var forsiktige, men hestene ville fortsatt ikke. Vi kom inn i stallen å stelte dem å tok på utstyr. Vi ridde barbak langs elva. Å badet litt der det ikke var så mye vann.

Hestene likte det allikevel. :baby: Så det ble en vellykket dag. :baby:

Så gikk vi tilbake å stelte å tok av utstyr. Leide dem på beite å slappet av på beite sammen med dem.

Det var kjempemoro, men de hestene er ganske så rampete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

10.04.07

I dag var jeg med Twiggi her inne i stallen og hadde med Blondie mens Twiggi(som heter Gunhild) skulle være hestepasser for Twiggi i dag. Jeg hadde med hunde baggen til Blondie i dag og jeg fant ut denne var hun stor fornøyd med og det er jeg glad for. For det er jo veldig kjedelig å kjøpe noe som hunden ikke er fornøyd med. Hun måtte gå opp til busstoppet fordi baggen var full av mat til meg, vannskål og sitte underlag. Hun hadde dekken på, men likevell så ville hun ikke gå så mye fordi hun ble så kliss våt.

Vi måtte stå å vente på bussen i 15 min fordi vi var så tidelig ute og da var Blondie i jakken min.

Når vi kom fram i stallen var Blondie ganske kald, selv etter å ha sittet i jakken min i 20 min.

Så jeg puttet henne i baggen med gang, med frakken sin og min flis genser på.

Jeg satte baggen i krybben mens vi møkket. Når vi nesten var feridg fikk hun lov til å gå ut av å løpe litt rundt i boksen(døren var igjen).

Når vi var ferdige med å møkke å hente spon, gikk vi å spiste. Blondie fikk være i båndt inne i en varmestue som vi kaller det for. Når vi skulle på tur igjen var hun i baggen siden det var lettere å ta henne ut av baggen på tur enn å ta henne inni. Så på slutten av turen når vi skulle snu satt jeg baggen ned på gresset og åpnet den og knipsett av det båndet inni og festett kobbelett. Men neida, hun skulle ikke ut. Jeg prøvde dette seinere også, men neimen om hun skulle ut.

Når Gunhild stelte Twiggi så var jeg nede i ridehuset med Blondie fortsatt i baggen. I ridehusett var det en tibbe som hun knurret til, det pleier hun ofte å gjøre når hun ikke har hilst på hunden, vi tror det er fordi hun er redd. Så jeg satte baggen ned på bakken og knipsett av båndet og på med kobbelett, men igjen ville hun ikke ut. Så jeg måtte løfte henne utav.

Da hun hadde hilst på hunden, begynte hun å leke litt med den, og det er sjeldent for Blondie pleier bare å leke med hunder som hun kjenner.

Senere på dagen hadde en vennine av meg fått oppgave i å finne en som hadde god ballanse som kunne være hestepasser til en hest som heter Corde og hun tenkte på meg med en gang.

I dag 12.04.07 spurte jeg mamma om jeg fikk lov til å bli hestepasser, og jeg fikk lov!!

JIPPI, så nå blir det 2 ganger i uken i stallen forhåpentligvis. Venninen min skal vist ha snakket med henne i dag og jeg skal møte henne imorra.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...