Gå til innhold
Hundesonen.no

Løping etter forbipasserende


Toller

Recommended Posts

Hei dere!

Nå kan jeg skimte hva slags problemer jeg vil få i fremtiden. Phoebe er litt FOR interresert i forbipasserende, spesielt joggere og syklister( <_< ). Hun har begynt å hoppe foran folk vi møter og løpe etter de som ikke hilser på henne, selv de som bare går. Dette er så klart ikke hyggelig, spesielt ikke når hun blir eldre.

Har dere noen tips på hvordan jeg kan forebygge dette "løping etter syklister og joggere" problemet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du ser ikke "problemene" du får i fremtiden - du ser en helt normal valp som litt tror den trenger å innynde seg med gud og hvermann, og kanskje også synes bein ser festlige ut også! Gjør du det riktig, blir det null problemer... og det på kort tid :P

Er det en tillitsfull valp, over på den litt innsmigrende siden overfor mennesker (og andre hunder), så er dette en valpeadferd som sikrer overlevelse: Litt sånn "lik meg, lik meg, se så snill jeg er". Ganske typisk for endel valper, men som kan være uttrykk for litt forskjellige ting - alt etter rase og individ:

Har skrevet noen veldig kjappe betraktninger, du får se hva du synes, du kjenner vel rasen godt nå, og foreldrene til din hund, og om noe passer. Tenk litt på hva du ser og hva du TROR du ser - ofte misforstår vi mennesker hunders hilsetrang som "ekte glede", der det er mer "nødvendig innordning". Iallfall på fremmede. Alder er også viktig, din er da ung?

- De steinville valpene

Noen er bare steinville etter ethvert menneske, og ser det som rasende festlig å løpe og hilse på alle. Noe alle naturligvis gjør når lille valpen er liten og søt, men som raskt slutter å være festlig - sett fra menneskenes synspunkt. Men da har den jo "lært" at det er strålende å løpe bort og hilse!

("Behandling": IKKE la alle og enhver hilse på valpen, sørg for at du har kontroll på lille valpen nå, at du ikke lar henne få storme avgårde OG få uttelling i form av hilsing - men få henne tilbake, enten du bruker langline, kanskje piper litt i en pipedyrleke som du kaster i en annen retning. Bruker du klikker og shaping, så tenk på hva du vil - og la hunden bare gjøre det. Gå med den i bånd, og belønn når den bare SER på joggerne først, så venter du litt, da vil valper gjerne titte på deg, så belønner du dét som neste steg).

- De litt usikre kontrollhilserne

Andre valper er litt mer usikre, og føler et behov for å vise at de er greie. En valp som blir veldig mye hilst på, og veldig lenge, av "alle", kan synes det er litt underlig at NOEN plutselig IKKE hilser - og så prøve å få hilst på dem. Dessuten er fart vesentlig her - joggere og syklister beveger seg raskt; og det er ganske sterkt for hunder, det signaliserer litt aggresjon el.l.

Noen hunder har mer "kontrollbehov" der, de tror de må bort til alle og "underkaste" seg - altså hilse hyggelig. Hunder som ifølge eier er "veldig glade i mennesker" som valp (fordi de løper bort til alle) er ikke nødvendigvis det - de er kanskje ørlitegranne utrygge, og så får de det forsterket HVER gang de underkaster seg noen, altså hilser på noen og denne hilsingen varer evigvarende. Se litt på uttrykket til hunden, hvor flate, snille ører den har og i hvilken grad den virker litt "smiskende".

("Behandling": Kanskje ikke overdrive folks hilsing på hunden ellers? La dem klappe litt, si hei, og så ferdig med det. Vi gjorde det med en aussie-unghund en gang, som eier innså ikke var så "sosial" - men heller litt usikker, det kom veldig tydelig frem i skogen. Vi sa hei en gang, rolig, klappet litt, og så ferdig. Jobb litt på samme måte, med å trene valpen til å være oppmerksom på deg når det kommer joggere og syklister forbi - og så ser du på dette med mennesker og tillit i andre sammenhenger)

- Jaktlysten sak

Noen hunder får kanskje vekket jaktinstinkter, men jeg har vært lite borti dette på såpass unge hunder, så det har jeg kanskje ikke den helt store troen på?

("Behandling": Lydighet, lydighet, lydighet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det slik med min tollervalp også. Forbipasserende er det så som så med, men dukker det opp en syklist så vil han helst løpe etter de.

Vi har trent mye kontakt i disse situasjonene, og merker nå at ser han en syklist så søker han nå mer og mer kontakt med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...