Gå til innhold
Hundesonen.no

Utarbeidelse av vinkler


belgerac

Recommended Posts

Skrevet

En bruksdommer jeg var borti på et kurs engang, hevdet at en hund som er aktiv i vinklene er en god sporhund.

Å være aktiv i vinklene betyr (iflg denne dommeren) at hunden sjekker, og gjerne dobbeltsjekker i vinkelen. Innenfor rimelighetens grenser, selvfølgelig. At den kryss-sjekker sporet på denne måten, er en indikasjon på at hunden sporer svært aktivt - at den bruker hodet sitt, i tillegg til nesen :unsure:

Min hund gjør dette, hver gang. Hun vet nok egentlig i hvilken retning vinkelen går, men må allikevel sjekke i motsatt retning sånn for å være på den sikre siden. Kontrollfreak :P

Denne dommeren likte min hunds måte å spore på, men jeg har også vært borti skikkelig gode sporhunder (IPO-trente) som sporer opp vinkler som om de gikk på togskinner. Ikke noe slinger i valsen, og stødig som bare det.

Hva tenker brukshundfolket her? Sporing på "tog-skinner" - eller litt mer etter-prøving fra hundens side? Har dette noe med hundens medfødte spor-personlighet å gjøre? Eller er det innlæringsmetoden som gjør forskjellen her?

Skrevet

Min hund har faktisk ett søksmønster som går ut på å sjekke. Hun sjekker alltid ytterkanter og jobber seg innover til kjærnen. Jeg lar henne jobbe på denne måten pga det faller henne naturlig.

Jeg personlig er opptatt av at hunden skal ha ett så naturlig søksmønster som mulig. Om jeg skal begynne å bryte dem 5-10sek hun bruker ekstra i en vinkel hun syns er vanskelig, så tror jeg faktisk jeg hadde gjort oppgaven vansligere for henne.

Jeg ser nå som hun begynner å bli en "erfaren" sporhund (vi har jo bare gått spor i 2,5år) så sjekker hun ikke alle vinkler lengre. Kun dem som er vansklige pga vind, terreng osv.

Sjekking er noe som naturlig vil dempe seg når hunden får erfaringer og stoler på nesen sin.

Sporing på tog skinner er vell å bra det..... men jeg håper dem hundene vet hva dem skal gjøre når dem går av i sporet. (og misser dem aldri i sporet så dem virkelig må jobbe så ligger du ikke vanskelig nok spor :P )

Skrevet

Grunden er at IPO sporet og det tradisjonelle bruks sporet vektlegger forskjellige ting! IPO sporet som jeg trener skiller seg ut ved att hundene dkal gå dypt og konsentrert hele veien, i tillegg til å ha 100% likt tempo fra sporstart til slutt! Den skal da helst gå med løs line, men kan også i konkuranser velge å gå uten line. IPO sporet fåregår på en åpen gress slette og skjekking i vinkler eller underveis i sporet skal ungåes, det kan aksepteres hvis en hund i en vinkel mot høyre såvidt flytter snuta mot venstre for å sjekke, men kroppen skal aldri uttenfor sporet!

Dette er en veldig unatulig måte for hundene å spore på, men til gjenngjeld viser det oss mye om hva som bor i hunden. Den skal være intens i hodet, men rolig i bena!

Bruks sporet har mer et mål med å finne noe/noen det er derfor ingen grund for at hundene skal bruke lang tid på å gå sporet når man egentilg har "hastverk" og du trenger ikke en hund som snuser i hvert fotavtrykk så lenge den ikke mister sporet! Hundene skal her være mest mulig effektive!! Påenget er på en måte å finne slutten på den mest effektive måten!

så hva en bruks spor dommer mener er bra, er ikke nødvendigvis det samme som en IPO dommer mener er bra

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...