Gå til innhold
Hundesonen.no

i dag fikk jeg vite at jeg har dysleksi


janne&kenny

Recommended Posts

ja.. i dag fikk jeg teste meg for lesevnskene mine.

eg har alltid hatt problemer med å lese, så jeg tok en dysleksi test i 3.klasse og jeg var ingen dysletiker. i 7. klasse tok jeg enda en test. jeg var ingen dysletiker da heller, fordi jeg var så flink til å skrive. og det er mest lesing jeg har problemer med.

nå når jeg er 19 år gikk jeg å sa at jeg vil ta en dysleksi test igjen!

en veldig flink dame kom på besøk til skolen og vi gjikk gjennom flære tester.. plutselig sier hun.. jeg kan allerede se nå at du har dysleksi! wow tenkte jeg... vi skal teste enda mer og finne ut hvordan jeg kan forbedre meg og hvordan jeg kan hjelpe meg selv.

tenk at de andre gangene har jeg ikke hattdysleksi, men nå har jeg det.. sier litt om utviklingen.

det er litt godt å vite at jeg har dysleksi og har hatt det hele livet. ( dysleksi blir man født med, man kan ikke få det senere)

det er jo litt hrlig å bare si at jeg har dysleksi, derfor leser jeg så sent. eller da bruker jeg så lang tiid på å øve til prøver osv... isteden for å si eg har lese problemer å e bare ikke heilt smarte...

har noen av dere dysleksi? eller kanskje lese og/eller skrive problemer? jeg vil veldig gjerne høre;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke dysleksi selv, men en venninne har det. Etter hva hun har fortalt så fikk hun dårlig oppfølging på ungdomskolen, og ble ikke møtt med forståelse. Hun går nå på vg1, media og kommunikasjon, og jeg tror det går bedre med henne.

Det ser ikke ut som du sliter i så veldig stor grad, spesielt fordi det ikke er oppdaget før - selv med dysleksitester. Men du skriver forståelig og uten de verste skrivefeilene. Men det er verre med lesingen, var det så? Hvordan har det gått med prøvelesing o.l. Har lærere tatt hensyn til deg?

Flott å høre at du har fått en diagnose i alle fall! Må være fælt å slite med problemer uten å vite hva som er galt. Håper du får den hjelpen du trenger fremover! :huh: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra du fikk vite det da:)

Jeg har lese og skrive vansker, så vet godt hvordan du har det :D

Fikk vel vite det i 7 klasse eller no... men at jeg hadde ADD fikk jeg ikke vite før etter 10`ende klasse..

Så vet litt hvordan det og få sånne beskjeder.. :huh:;)

Lykke til videre.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg har det jeg, er noe sånt som går i familien tror jeg.

Har ikke så store problemer med å lese og sånt, har litt retskrivning problemer, ikke noe stort da.

Tar ofte feil av ord, ganske ofte nå i det siste.

Har hørt at det er noen spessielle bokstaver vi blander når vi har dysleksi, eller så var det noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke dysleksi selv, men en venninne har det. Etter hva hun har fortalt så fikk hun dårlig oppfølging på ungdomskolen, og ble ikke møtt med forståelse. Hun går nå på vg1, media og kommunikasjon, og jeg tror det går bedre med henne.

Det ser ikke ut som du sliter i så veldig stor grad, spesielt fordi det ikke er oppdaget før - selv med dysleksitester. Men du skriver forståelig og uten de verste skrivefeilene. Men det er verre med lesingen, var det så? Hvordan har det gått med prøvelesing o.l. Har lærere tatt hensyn til deg?

Flott å høre at du har fått en diagnose i alle fall! Må være fælt å slite med problemer uten å vite hva som er galt. Håper du får den hjelpen du trenger fremover! :huh: Lykke til!

jeg visste jeg hadde lese og skrive vansker, så jeg gikk på lese og skrive kurs på barne skolen. da jeg kom på ungdom skolen ville jeg ikke ha hjelp fordi jeg synset det var flaut. på videregående hadde jeg ikke så stort behov for det i den linja jeg gikk( jordbruk) så da jeg prøvde meg på påbygg (som gikk rett i dass) så ville jeg ha hjelp, men de ville ikke hjelpe meg.

nå har jeg begynt på helse og sosial GK (fordi jeg ikke klarer påbygget, der er det MYE lesing) og der får jeg nå den hjelp jeg trenger! veldig stor forskjell på skolene! trives der jeg er nå! lærerene forstår og prøver å hjelpe de som er ute på " tur".

skrivingen er ikke det største problemet, men det å lese er helt grusomt. jeg vil så gjerne lese hunde bøker men jeg klarer det ikke.. jeg orker ikke. det tar vanvittig mye energi! så jeg skal begynne på kurs;)

men å lese høyt forran klassen, det bare gjør jeg ikke! det går ikke.. jeg stopper opp, får helt panikk og tenker bare på de som hører hvor somt jeg leser. det verste er når jeg er på offentlige steder og jeg missforstår noe fordi jeg leser det feil. det er flaut! det er helt grusomt! jeg er spesielt dårlig under press.

pga denne lese vansken har jeg fått veldig dårlig selvtillit, og føler meg dom, men egentlig vet jeg jo at det er helt normalt! spesielt nå som jeg har funnet ut at jeg har dysleksi!

Only Blondie: det jeg har er jallefall arvelig, men vet ikke om alt innen dysleksi er arvelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dysleksi er en ting som ikke synes utenpå og jeg tror det kan være ganske vanskelig for folk noen ganger. Spesielt når man er i tenårene og ofte er litt usikker på seg selv. Kan nok ødelegge mye for folk hvis de ikke får vite hva som er galt og da heller ikke får den hjelpen de trenger. Jeg har ikke dysleksi, men kjenner flere som har det. Tror man kan klare ting mye bedre med hjelp og trening.

Håper ting ordner seg for deg og at du får den hjelpen du trenger! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra du har fått funnet det ut! Moren min og søsteren mi har dysleksi. De har begge blitt stemplet som dumme av lærere på skolen. Når mamma var ung var det ikke noe som het dysleksi eller ordblindhet, så derfor ble hun stemplet dum. Og når søsteren min ikke fikk oppfølging på skolen, prøvde mamma å fortelle dem det, men de bare sa hun var treg og hadde læringsvansker osv. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra du har fått funnet det ut! Moren min og søsteren mi har dysleksi. De har begge blitt stemplet som dumme av lærere på skolen. Når mamma var ung var det ikke noe som het dysleksi eller ordblindhet, så derfor ble hun stemplet dum. Og når søsteren min ikke fikk oppfølging på skolen, prøvde mamma å fortelle dem det, men de bare sa hun var treg og hadde læringsvansker osv. :huh:

off, jeg er glad verden er anderledes nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...