Gå til innhold
Hundesonen.no

i dag fikk jeg vite at jeg har dysleksi


janne&kenny

Recommended Posts

ja.. i dag fikk jeg teste meg for lesevnskene mine.

eg har alltid hatt problemer med å lese, så jeg tok en dysleksi test i 3.klasse og jeg var ingen dysletiker. i 7. klasse tok jeg enda en test. jeg var ingen dysletiker da heller, fordi jeg var så flink til å skrive. og det er mest lesing jeg har problemer med.

nå når jeg er 19 år gikk jeg å sa at jeg vil ta en dysleksi test igjen!

en veldig flink dame kom på besøk til skolen og vi gjikk gjennom flære tester.. plutselig sier hun.. jeg kan allerede se nå at du har dysleksi! wow tenkte jeg... vi skal teste enda mer og finne ut hvordan jeg kan forbedre meg og hvordan jeg kan hjelpe meg selv.

tenk at de andre gangene har jeg ikke hattdysleksi, men nå har jeg det.. sier litt om utviklingen.

det er litt godt å vite at jeg har dysleksi og har hatt det hele livet. ( dysleksi blir man født med, man kan ikke få det senere)

det er jo litt hrlig å bare si at jeg har dysleksi, derfor leser jeg så sent. eller da bruker jeg så lang tiid på å øve til prøver osv... isteden for å si eg har lese problemer å e bare ikke heilt smarte...

har noen av dere dysleksi? eller kanskje lese og/eller skrive problemer? jeg vil veldig gjerne høre;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke dysleksi selv, men en venninne har det. Etter hva hun har fortalt så fikk hun dårlig oppfølging på ungdomskolen, og ble ikke møtt med forståelse. Hun går nå på vg1, media og kommunikasjon, og jeg tror det går bedre med henne.

Det ser ikke ut som du sliter i så veldig stor grad, spesielt fordi det ikke er oppdaget før - selv med dysleksitester. Men du skriver forståelig og uten de verste skrivefeilene. Men det er verre med lesingen, var det så? Hvordan har det gått med prøvelesing o.l. Har lærere tatt hensyn til deg?

Flott å høre at du har fått en diagnose i alle fall! Må være fælt å slite med problemer uten å vite hva som er galt. Håper du får den hjelpen du trenger fremover! :huh: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra du fikk vite det da:)

Jeg har lese og skrive vansker, så vet godt hvordan du har det :D

Fikk vel vite det i 7 klasse eller no... men at jeg hadde ADD fikk jeg ikke vite før etter 10`ende klasse..

Så vet litt hvordan det og få sånne beskjeder.. :huh:;)

Lykke til videre.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg har det jeg, er noe sånt som går i familien tror jeg.

Har ikke så store problemer med å lese og sånt, har litt retskrivning problemer, ikke noe stort da.

Tar ofte feil av ord, ganske ofte nå i det siste.

Har hørt at det er noen spessielle bokstaver vi blander når vi har dysleksi, eller så var det noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke dysleksi selv, men en venninne har det. Etter hva hun har fortalt så fikk hun dårlig oppfølging på ungdomskolen, og ble ikke møtt med forståelse. Hun går nå på vg1, media og kommunikasjon, og jeg tror det går bedre med henne.

Det ser ikke ut som du sliter i så veldig stor grad, spesielt fordi det ikke er oppdaget før - selv med dysleksitester. Men du skriver forståelig og uten de verste skrivefeilene. Men det er verre med lesingen, var det så? Hvordan har det gått med prøvelesing o.l. Har lærere tatt hensyn til deg?

Flott å høre at du har fått en diagnose i alle fall! Må være fælt å slite med problemer uten å vite hva som er galt. Håper du får den hjelpen du trenger fremover! :huh: Lykke til!

jeg visste jeg hadde lese og skrive vansker, så jeg gikk på lese og skrive kurs på barne skolen. da jeg kom på ungdom skolen ville jeg ikke ha hjelp fordi jeg synset det var flaut. på videregående hadde jeg ikke så stort behov for det i den linja jeg gikk( jordbruk) så da jeg prøvde meg på påbygg (som gikk rett i dass) så ville jeg ha hjelp, men de ville ikke hjelpe meg.

nå har jeg begynt på helse og sosial GK (fordi jeg ikke klarer påbygget, der er det MYE lesing) og der får jeg nå den hjelp jeg trenger! veldig stor forskjell på skolene! trives der jeg er nå! lærerene forstår og prøver å hjelpe de som er ute på " tur".

skrivingen er ikke det største problemet, men det å lese er helt grusomt. jeg vil så gjerne lese hunde bøker men jeg klarer det ikke.. jeg orker ikke. det tar vanvittig mye energi! så jeg skal begynne på kurs;)

men å lese høyt forran klassen, det bare gjør jeg ikke! det går ikke.. jeg stopper opp, får helt panikk og tenker bare på de som hører hvor somt jeg leser. det verste er når jeg er på offentlige steder og jeg missforstår noe fordi jeg leser det feil. det er flaut! det er helt grusomt! jeg er spesielt dårlig under press.

pga denne lese vansken har jeg fått veldig dårlig selvtillit, og føler meg dom, men egentlig vet jeg jo at det er helt normalt! spesielt nå som jeg har funnet ut at jeg har dysleksi!

Only Blondie: det jeg har er jallefall arvelig, men vet ikke om alt innen dysleksi er arvelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dysleksi er en ting som ikke synes utenpå og jeg tror det kan være ganske vanskelig for folk noen ganger. Spesielt når man er i tenårene og ofte er litt usikker på seg selv. Kan nok ødelegge mye for folk hvis de ikke får vite hva som er galt og da heller ikke får den hjelpen de trenger. Jeg har ikke dysleksi, men kjenner flere som har det. Tror man kan klare ting mye bedre med hjelp og trening.

Håper ting ordner seg for deg og at du får den hjelpen du trenger! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra du har fått funnet det ut! Moren min og søsteren mi har dysleksi. De har begge blitt stemplet som dumme av lærere på skolen. Når mamma var ung var det ikke noe som het dysleksi eller ordblindhet, så derfor ble hun stemplet dum. Og når søsteren min ikke fikk oppfølging på skolen, prøvde mamma å fortelle dem det, men de bare sa hun var treg og hadde læringsvansker osv. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra du har fått funnet det ut! Moren min og søsteren mi har dysleksi. De har begge blitt stemplet som dumme av lærere på skolen. Når mamma var ung var det ikke noe som het dysleksi eller ordblindhet, så derfor ble hun stemplet dum. Og når søsteren min ikke fikk oppfølging på skolen, prøvde mamma å fortelle dem det, men de bare sa hun var treg og hadde læringsvansker osv. :huh:

off, jeg er glad verden er anderledes nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...