Gå til innhold
Hundesonen.no

i dag fikk jeg vite at jeg har dysleksi


janne&kenny

Recommended Posts

Skrevet

ja.. i dag fikk jeg teste meg for lesevnskene mine.

eg har alltid hatt problemer med å lese, så jeg tok en dysleksi test i 3.klasse og jeg var ingen dysletiker. i 7. klasse tok jeg enda en test. jeg var ingen dysletiker da heller, fordi jeg var så flink til å skrive. og det er mest lesing jeg har problemer med.

nå når jeg er 19 år gikk jeg å sa at jeg vil ta en dysleksi test igjen!

en veldig flink dame kom på besøk til skolen og vi gjikk gjennom flære tester.. plutselig sier hun.. jeg kan allerede se nå at du har dysleksi! wow tenkte jeg... vi skal teste enda mer og finne ut hvordan jeg kan forbedre meg og hvordan jeg kan hjelpe meg selv.

tenk at de andre gangene har jeg ikke hattdysleksi, men nå har jeg det.. sier litt om utviklingen.

det er litt godt å vite at jeg har dysleksi og har hatt det hele livet. ( dysleksi blir man født med, man kan ikke få det senere)

det er jo litt hrlig å bare si at jeg har dysleksi, derfor leser jeg så sent. eller da bruker jeg så lang tiid på å øve til prøver osv... isteden for å si eg har lese problemer å e bare ikke heilt smarte...

har noen av dere dysleksi? eller kanskje lese og/eller skrive problemer? jeg vil veldig gjerne høre;)

Skrevet

Jeg har ikke dysleksi selv, men en venninne har det. Etter hva hun har fortalt så fikk hun dårlig oppfølging på ungdomskolen, og ble ikke møtt med forståelse. Hun går nå på vg1, media og kommunikasjon, og jeg tror det går bedre med henne.

Det ser ikke ut som du sliter i så veldig stor grad, spesielt fordi det ikke er oppdaget før - selv med dysleksitester. Men du skriver forståelig og uten de verste skrivefeilene. Men det er verre med lesingen, var det så? Hvordan har det gått med prøvelesing o.l. Har lærere tatt hensyn til deg?

Flott å høre at du har fått en diagnose i alle fall! Må være fælt å slite med problemer uten å vite hva som er galt. Håper du får den hjelpen du trenger fremover! :huh: Lykke til!

Skrevet

Bra du fikk vite det da:)

Jeg har lese og skrive vansker, så vet godt hvordan du har det :D

Fikk vel vite det i 7 klasse eller no... men at jeg hadde ADD fikk jeg ikke vite før etter 10`ende klasse..

Så vet litt hvordan det og få sånne beskjeder.. :huh:;)

Lykke til videre.. :)

Skrevet

Vet ikke om jeg har det jeg, er noe sånt som går i familien tror jeg.

Har ikke så store problemer med å lese og sånt, har litt retskrivning problemer, ikke noe stort da.

Tar ofte feil av ord, ganske ofte nå i det siste.

Har hørt at det er noen spessielle bokstaver vi blander når vi har dysleksi, eller så var det noe annet.

Skrevet

Jeg har ikke dysleksi selv, men en venninne har det. Etter hva hun har fortalt så fikk hun dårlig oppfølging på ungdomskolen, og ble ikke møtt med forståelse. Hun går nå på vg1, media og kommunikasjon, og jeg tror det går bedre med henne.

Det ser ikke ut som du sliter i så veldig stor grad, spesielt fordi det ikke er oppdaget før - selv med dysleksitester. Men du skriver forståelig og uten de verste skrivefeilene. Men det er verre med lesingen, var det så? Hvordan har det gått med prøvelesing o.l. Har lærere tatt hensyn til deg?

Flott å høre at du har fått en diagnose i alle fall! Må være fælt å slite med problemer uten å vite hva som er galt. Håper du får den hjelpen du trenger fremover! :huh: Lykke til!

jeg visste jeg hadde lese og skrive vansker, så jeg gikk på lese og skrive kurs på barne skolen. da jeg kom på ungdom skolen ville jeg ikke ha hjelp fordi jeg synset det var flaut. på videregående hadde jeg ikke så stort behov for det i den linja jeg gikk( jordbruk) så da jeg prøvde meg på påbygg (som gikk rett i dass) så ville jeg ha hjelp, men de ville ikke hjelpe meg.

nå har jeg begynt på helse og sosial GK (fordi jeg ikke klarer påbygget, der er det MYE lesing) og der får jeg nå den hjelp jeg trenger! veldig stor forskjell på skolene! trives der jeg er nå! lærerene forstår og prøver å hjelpe de som er ute på " tur".

skrivingen er ikke det største problemet, men det å lese er helt grusomt. jeg vil så gjerne lese hunde bøker men jeg klarer det ikke.. jeg orker ikke. det tar vanvittig mye energi! så jeg skal begynne på kurs;)

men å lese høyt forran klassen, det bare gjør jeg ikke! det går ikke.. jeg stopper opp, får helt panikk og tenker bare på de som hører hvor somt jeg leser. det verste er når jeg er på offentlige steder og jeg missforstår noe fordi jeg leser det feil. det er flaut! det er helt grusomt! jeg er spesielt dårlig under press.

pga denne lese vansken har jeg fått veldig dårlig selvtillit, og føler meg dom, men egentlig vet jeg jo at det er helt normalt! spesielt nå som jeg har funnet ut at jeg har dysleksi!

Only Blondie: det jeg har er jallefall arvelig, men vet ikke om alt innen dysleksi er arvelig...

Skrevet

Dysleksi er en ting som ikke synes utenpå og jeg tror det kan være ganske vanskelig for folk noen ganger. Spesielt når man er i tenårene og ofte er litt usikker på seg selv. Kan nok ødelegge mye for folk hvis de ikke får vite hva som er galt og da heller ikke får den hjelpen de trenger. Jeg har ikke dysleksi, men kjenner flere som har det. Tror man kan klare ting mye bedre med hjelp og trening.

Håper ting ordner seg for deg og at du får den hjelpen du trenger! :huh:

Skrevet

Bra du har fått funnet det ut! Moren min og søsteren mi har dysleksi. De har begge blitt stemplet som dumme av lærere på skolen. Når mamma var ung var det ikke noe som het dysleksi eller ordblindhet, så derfor ble hun stemplet dum. Og når søsteren min ikke fikk oppfølging på skolen, prøvde mamma å fortelle dem det, men de bare sa hun var treg og hadde læringsvansker osv. :huh:

Skrevet

Bra du har fått funnet det ut! Moren min og søsteren mi har dysleksi. De har begge blitt stemplet som dumme av lærere på skolen. Når mamma var ung var det ikke noe som het dysleksi eller ordblindhet, så derfor ble hun stemplet dum. Og når søsteren min ikke fikk oppfølging på skolen, prøvde mamma å fortelle dem det, men de bare sa hun var treg og hadde læringsvansker osv. :huh:

off, jeg er glad verden er anderledes nå!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...