Gå til innhold
Hundesonen.no

i dag fikk jeg vite at jeg har dysleksi


janne&kenny

Recommended Posts

ja.. i dag fikk jeg teste meg for lesevnskene mine.

eg har alltid hatt problemer med å lese, så jeg tok en dysleksi test i 3.klasse og jeg var ingen dysletiker. i 7. klasse tok jeg enda en test. jeg var ingen dysletiker da heller, fordi jeg var så flink til å skrive. og det er mest lesing jeg har problemer med.

nå når jeg er 19 år gikk jeg å sa at jeg vil ta en dysleksi test igjen!

en veldig flink dame kom på besøk til skolen og vi gjikk gjennom flære tester.. plutselig sier hun.. jeg kan allerede se nå at du har dysleksi! wow tenkte jeg... vi skal teste enda mer og finne ut hvordan jeg kan forbedre meg og hvordan jeg kan hjelpe meg selv.

tenk at de andre gangene har jeg ikke hattdysleksi, men nå har jeg det.. sier litt om utviklingen.

det er litt godt å vite at jeg har dysleksi og har hatt det hele livet. ( dysleksi blir man født med, man kan ikke få det senere)

det er jo litt hrlig å bare si at jeg har dysleksi, derfor leser jeg så sent. eller da bruker jeg så lang tiid på å øve til prøver osv... isteden for å si eg har lese problemer å e bare ikke heilt smarte...

har noen av dere dysleksi? eller kanskje lese og/eller skrive problemer? jeg vil veldig gjerne høre;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke dysleksi selv, men en venninne har det. Etter hva hun har fortalt så fikk hun dårlig oppfølging på ungdomskolen, og ble ikke møtt med forståelse. Hun går nå på vg1, media og kommunikasjon, og jeg tror det går bedre med henne.

Det ser ikke ut som du sliter i så veldig stor grad, spesielt fordi det ikke er oppdaget før - selv med dysleksitester. Men du skriver forståelig og uten de verste skrivefeilene. Men det er verre med lesingen, var det så? Hvordan har det gått med prøvelesing o.l. Har lærere tatt hensyn til deg?

Flott å høre at du har fått en diagnose i alle fall! Må være fælt å slite med problemer uten å vite hva som er galt. Håper du får den hjelpen du trenger fremover! :huh: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra du fikk vite det da:)

Jeg har lese og skrive vansker, så vet godt hvordan du har det :D

Fikk vel vite det i 7 klasse eller no... men at jeg hadde ADD fikk jeg ikke vite før etter 10`ende klasse..

Så vet litt hvordan det og få sånne beskjeder.. :huh:;)

Lykke til videre.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg har det jeg, er noe sånt som går i familien tror jeg.

Har ikke så store problemer med å lese og sånt, har litt retskrivning problemer, ikke noe stort da.

Tar ofte feil av ord, ganske ofte nå i det siste.

Har hørt at det er noen spessielle bokstaver vi blander når vi har dysleksi, eller så var det noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke dysleksi selv, men en venninne har det. Etter hva hun har fortalt så fikk hun dårlig oppfølging på ungdomskolen, og ble ikke møtt med forståelse. Hun går nå på vg1, media og kommunikasjon, og jeg tror det går bedre med henne.

Det ser ikke ut som du sliter i så veldig stor grad, spesielt fordi det ikke er oppdaget før - selv med dysleksitester. Men du skriver forståelig og uten de verste skrivefeilene. Men det er verre med lesingen, var det så? Hvordan har det gått med prøvelesing o.l. Har lærere tatt hensyn til deg?

Flott å høre at du har fått en diagnose i alle fall! Må være fælt å slite med problemer uten å vite hva som er galt. Håper du får den hjelpen du trenger fremover! :huh: Lykke til!

jeg visste jeg hadde lese og skrive vansker, så jeg gikk på lese og skrive kurs på barne skolen. da jeg kom på ungdom skolen ville jeg ikke ha hjelp fordi jeg synset det var flaut. på videregående hadde jeg ikke så stort behov for det i den linja jeg gikk( jordbruk) så da jeg prøvde meg på påbygg (som gikk rett i dass) så ville jeg ha hjelp, men de ville ikke hjelpe meg.

nå har jeg begynt på helse og sosial GK (fordi jeg ikke klarer påbygget, der er det MYE lesing) og der får jeg nå den hjelp jeg trenger! veldig stor forskjell på skolene! trives der jeg er nå! lærerene forstår og prøver å hjelpe de som er ute på " tur".

skrivingen er ikke det største problemet, men det å lese er helt grusomt. jeg vil så gjerne lese hunde bøker men jeg klarer det ikke.. jeg orker ikke. det tar vanvittig mye energi! så jeg skal begynne på kurs;)

men å lese høyt forran klassen, det bare gjør jeg ikke! det går ikke.. jeg stopper opp, får helt panikk og tenker bare på de som hører hvor somt jeg leser. det verste er når jeg er på offentlige steder og jeg missforstår noe fordi jeg leser det feil. det er flaut! det er helt grusomt! jeg er spesielt dårlig under press.

pga denne lese vansken har jeg fått veldig dårlig selvtillit, og føler meg dom, men egentlig vet jeg jo at det er helt normalt! spesielt nå som jeg har funnet ut at jeg har dysleksi!

Only Blondie: det jeg har er jallefall arvelig, men vet ikke om alt innen dysleksi er arvelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dysleksi er en ting som ikke synes utenpå og jeg tror det kan være ganske vanskelig for folk noen ganger. Spesielt når man er i tenårene og ofte er litt usikker på seg selv. Kan nok ødelegge mye for folk hvis de ikke får vite hva som er galt og da heller ikke får den hjelpen de trenger. Jeg har ikke dysleksi, men kjenner flere som har det. Tror man kan klare ting mye bedre med hjelp og trening.

Håper ting ordner seg for deg og at du får den hjelpen du trenger! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra du har fått funnet det ut! Moren min og søsteren mi har dysleksi. De har begge blitt stemplet som dumme av lærere på skolen. Når mamma var ung var det ikke noe som het dysleksi eller ordblindhet, så derfor ble hun stemplet dum. Og når søsteren min ikke fikk oppfølging på skolen, prøvde mamma å fortelle dem det, men de bare sa hun var treg og hadde læringsvansker osv. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra du har fått funnet det ut! Moren min og søsteren mi har dysleksi. De har begge blitt stemplet som dumme av lærere på skolen. Når mamma var ung var det ikke noe som het dysleksi eller ordblindhet, så derfor ble hun stemplet dum. Og når søsteren min ikke fikk oppfølging på skolen, prøvde mamma å fortelle dem det, men de bare sa hun var treg og hadde læringsvansker osv. :huh:

off, jeg er glad verden er anderledes nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...