Gå til innhold
Hundesonen.no

må bare få ut litt depresjoner:(


Henriette

Recommended Posts

Nå har hele verden mit falt sammen...

ikke har vi penger til mat eller noe, snart tomt for hundefor, men heldivis er hu som selger hundefor til oss en god vennine...

Svigermor gjør alt for å få meg vekk... siste "stunt" var å ringe min mor å si at sambo hadde prøvd å kaste meg ut, men at jeg nekta å høre på han... dette var da ikke sant...

ikke finner jeg meg jobb heller... har (faktisk) over 100 jobbsøknader ute... men får jeg noe svar... neeeida...

snart takler jeg ikke mer... har siste året vert depprimer men nå er det ekstremt... har i 5 dager nå bare gått rundt å grenet uten stopp... så gikk det ganske bra fram til nå en time sida da svigermor stakk innom...

Nå er vi invitert på middag dit for å "snakke" litt... Mn jeg nekter... har ikke tenkt å sette en fot in den døra der.

beklager måtte bae fåut litt frustrasjon... vet snart ikke hva jeg skal gjøre lenger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har hele verden mit falt sammen...

ikke har vi penger til mat eller noe, snart tomt for hundefor, men heldivis er hu som selger hundefor til oss en god vennine...

Svigermor gjør alt for å få meg vekk... siste "stunt" var å ringe min mor å si at sambo hadde prøvd å kaste meg ut, men at jeg nekta å høre på han... dette var da ikke sant...

ikke finner jeg meg jobb heller... har (faktisk) over 100 jobbsøknader ute... men får jeg noe svar... neeeida...

snart takler jeg ikke mer... har siste året vert depprimer men nå er det ekstremt... har i 5 dager nå bare gått rundt å grenet uten stopp... så gikk det ganske bra fram til nå en time sida da svigermor stakk innom...

Nå er vi invitert på middag dit for å "snakke" litt... Mn jeg nekter... har ikke tenkt å sette en fot in den døra der.

beklager måtte bae fåut litt frustrasjon... vet snart ikke hva jeg skal gjøre lenger..

Vettu hva?

Jeg VET så godt hvordan du har det !

Du ANER ikke !

Jeg har det på akkurat samme måten!

Jeg blir 19år nå og er samboer og forlovet.

Her var det så ille at jeg solgte mtrent alt jeg hadde som var av verdi..

Jeg søker jobber hver dag selv, men dem sier jeg er "for sjenert"...

Åsså sier dem: "bli trygg på deg selv" å søk igjen...

JA, J*VLIG enkelt...IKKE lett å holde motet oppe når man får nei på nei på nei...

Så..Ta livet med ro...en liiten stund...en av dere jobber vel??

Kjøp ikke mer enn dere VET dere har råd til...

Gi faan i svigermor... :D og tenk på deg selv, og samboern din...

Prat med han, og få orden på forholdet deres...så ordner det seg nok :D

Klemmer fra meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet hva du føler, har vært der selv.

Vet det er lett å si, men overse svigermor helt. Mine svigerforeldre ødela bryllupet vårt, og nesten forholdet vårt og. Ga til slutt klar beskjed til mannen min: Barna og meg, eller foreldrene hans. (det ble heldigvis oss) For meg er de nå døde. Jeg har ingen kontakt med de. Du må tenke på deg selv først!

Det med pengene går seg nok til. Selv om du ikke ser noen ende på det nå, så er det utrolig hvoe lite man kan klare seg med.

Sett deg ned med samboeren og ta en ordentlig prat. Ikke sikkert han forstår helt hvordan du har det, men da vet han det ihvertfall og kan godta at du har det sånn.

Opp med hodet, dette ordner seg! (selv om det ikke ser sånn ut nå);)

Send meg gjerne en PM hvis du vil prate.

Hilsen Torunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet hva du føler, har vært der selv.

Vet det er lett å si, men overse svigermor helt. Mine svigerforeldre ødela bryllupet vårt, og nesten forholdet vårt og. Ga til slutt klar beskjed til mannen min: Barna og meg, eller foreldrene hans. (det ble heldigvis oss) For meg er de nå døde. Jeg har ingen kontakt med de. Du må tenke på deg selv først!

Det med pengene går seg nok til. Selv om du ikke ser noen ende på det nå, så er det utrolig hvoe lite man kan klare seg med.

Sett deg ned med samboeren og ta en ordentlig prat. Ikke sikkert han forstår helt hvordan du har det, men da vet han det ihvertfall og kan godta at du har det sånn.

Opp med hodet, dette ordner seg! (selv om det ikke ser sånn ut nå):P

Send meg gjerne en PM hvis du vil prate.

Hilsen Torunn

kanskje litt of topic, og du trenger ikke svare, men hvordan ødela de bryllupet deres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skulle først bestemme og betale lokalet. Da vi ville ha et annet, ville de ikke betale lenger og ble sure. Dagen før kom de med masse grønnsaker, fordi vi måtte jo ha grønnsaker og dipp på bryllupsdagen!? På selve dagen hadde vi bedt de bake en kake. Da dukket de opp med bryllupskake! (det gjør man jo ikke så lenge man ikke har fått beskjed om det. Vi hadde jo fikset bryllupskake selv, og det visste de!) Og dette er bare toppen av isfjellet. Mange små ting hele tiden. Men nå er jeg heldigvis ferdige med de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blitt endel bedre nå ja... sa rett ut til svigermor hvordan jeg følte det.

så har jeg EKSTREMT mye humørsvingniger pga p-piller, innimellom må jeg bare le av hvor fort jeg skifter humør:P

men ellers er alt bedre. utenom penger og jobb da:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...