-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive
-
Nye innlegg
-
Av Wilhelmina · Skrevet
I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel? -
-
-
Av Ravensburger · Skrevet
Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt! Har selv 3 barn, to bhg barn. Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning. Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden. Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden. Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing. -
Av Kristine123 · Skrevet
Vi fikk oss valp for litt over en uke siden. Har en sønn på 4,5 år. De første tre dagene var valpen veldig redd barnet. Det har gått seg til og valpen klarer stort sett å legge seg i buret, eller sengen for å sove i samme rom på tross av barnelek eller dans. Får ligge i fred, selvfølgelig. Valpen snuser på barnet og er nysgjerrig innimellom når barnet er rolig, og ikke viser valpen interesse. Til tider bjeffer valpen på barnet mitt. Jeg prøver å overse, opptre normalt for å vise at det er ufarlig når barnet leker og/eller er litt høylytt. Vi trener med godbiter og lykkes med det innimellom ved at valpen tar godbit i hånden til barnet. stort sett bryr ikke barnet seg om hunden. Men ved legging har det vært vanskelig å forhindre en klem, og rolig klapping, etterfulgt av en godbit mens jeg har hunden i fanget mitt. Barnet får ikke bære valpen, og får heller ikke ha den i fanget før den eventuelt blir trygg på barnet. Syns det er vanskelig. Vil ikke kjefte for mye på barnet, men vil heller ikke ødelegge for valpens erfaring med barn. Er det håp for at dette kan bli bra?
-
-
Nylig opprettede emner
-
Recommended Posts
Arkivert
Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar