Gå til innhold
Hundesonen.no

må bare få ut litt depresjoner:(


Henriette

Recommended Posts

Nå har hele verden mit falt sammen...

ikke har vi penger til mat eller noe, snart tomt for hundefor, men heldivis er hu som selger hundefor til oss en god vennine...

Svigermor gjør alt for å få meg vekk... siste "stunt" var å ringe min mor å si at sambo hadde prøvd å kaste meg ut, men at jeg nekta å høre på han... dette var da ikke sant...

ikke finner jeg meg jobb heller... har (faktisk) over 100 jobbsøknader ute... men får jeg noe svar... neeeida...

snart takler jeg ikke mer... har siste året vert depprimer men nå er det ekstremt... har i 5 dager nå bare gått rundt å grenet uten stopp... så gikk det ganske bra fram til nå en time sida da svigermor stakk innom...

Nå er vi invitert på middag dit for å "snakke" litt... Mn jeg nekter... har ikke tenkt å sette en fot in den døra der.

beklager måtte bae fåut litt frustrasjon... vet snart ikke hva jeg skal gjøre lenger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har hele verden mit falt sammen...

ikke har vi penger til mat eller noe, snart tomt for hundefor, men heldivis er hu som selger hundefor til oss en god vennine...

Svigermor gjør alt for å få meg vekk... siste "stunt" var å ringe min mor å si at sambo hadde prøvd å kaste meg ut, men at jeg nekta å høre på han... dette var da ikke sant...

ikke finner jeg meg jobb heller... har (faktisk) over 100 jobbsøknader ute... men får jeg noe svar... neeeida...

snart takler jeg ikke mer... har siste året vert depprimer men nå er det ekstremt... har i 5 dager nå bare gått rundt å grenet uten stopp... så gikk det ganske bra fram til nå en time sida da svigermor stakk innom...

Nå er vi invitert på middag dit for å "snakke" litt... Mn jeg nekter... har ikke tenkt å sette en fot in den døra der.

beklager måtte bae fåut litt frustrasjon... vet snart ikke hva jeg skal gjøre lenger..

Vettu hva?

Jeg VET så godt hvordan du har det !

Du ANER ikke !

Jeg har det på akkurat samme måten!

Jeg blir 19år nå og er samboer og forlovet.

Her var det så ille at jeg solgte mtrent alt jeg hadde som var av verdi..

Jeg søker jobber hver dag selv, men dem sier jeg er "for sjenert"...

Åsså sier dem: "bli trygg på deg selv" å søk igjen...

JA, J*VLIG enkelt...IKKE lett å holde motet oppe når man får nei på nei på nei...

Så..Ta livet med ro...en liiten stund...en av dere jobber vel??

Kjøp ikke mer enn dere VET dere har råd til...

Gi faan i svigermor... :D og tenk på deg selv, og samboern din...

Prat med han, og få orden på forholdet deres...så ordner det seg nok :D

Klemmer fra meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet hva du føler, har vært der selv.

Vet det er lett å si, men overse svigermor helt. Mine svigerforeldre ødela bryllupet vårt, og nesten forholdet vårt og. Ga til slutt klar beskjed til mannen min: Barna og meg, eller foreldrene hans. (det ble heldigvis oss) For meg er de nå døde. Jeg har ingen kontakt med de. Du må tenke på deg selv først!

Det med pengene går seg nok til. Selv om du ikke ser noen ende på det nå, så er det utrolig hvoe lite man kan klare seg med.

Sett deg ned med samboeren og ta en ordentlig prat. Ikke sikkert han forstår helt hvordan du har det, men da vet han det ihvertfall og kan godta at du har det sånn.

Opp med hodet, dette ordner seg! (selv om det ikke ser sånn ut nå);)

Send meg gjerne en PM hvis du vil prate.

Hilsen Torunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet hva du føler, har vært der selv.

Vet det er lett å si, men overse svigermor helt. Mine svigerforeldre ødela bryllupet vårt, og nesten forholdet vårt og. Ga til slutt klar beskjed til mannen min: Barna og meg, eller foreldrene hans. (det ble heldigvis oss) For meg er de nå døde. Jeg har ingen kontakt med de. Du må tenke på deg selv først!

Det med pengene går seg nok til. Selv om du ikke ser noen ende på det nå, så er det utrolig hvoe lite man kan klare seg med.

Sett deg ned med samboeren og ta en ordentlig prat. Ikke sikkert han forstår helt hvordan du har det, men da vet han det ihvertfall og kan godta at du har det sånn.

Opp med hodet, dette ordner seg! (selv om det ikke ser sånn ut nå):P

Send meg gjerne en PM hvis du vil prate.

Hilsen Torunn

kanskje litt of topic, og du trenger ikke svare, men hvordan ødela de bryllupet deres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skulle først bestemme og betale lokalet. Da vi ville ha et annet, ville de ikke betale lenger og ble sure. Dagen før kom de med masse grønnsaker, fordi vi måtte jo ha grønnsaker og dipp på bryllupsdagen!? På selve dagen hadde vi bedt de bake en kake. Da dukket de opp med bryllupskake! (det gjør man jo ikke så lenge man ikke har fått beskjed om det. Vi hadde jo fikset bryllupskake selv, og det visste de!) Og dette er bare toppen av isfjellet. Mange små ting hele tiden. Men nå er jeg heldigvis ferdige med de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blitt endel bedre nå ja... sa rett ut til svigermor hvordan jeg følte det.

så har jeg EKSTREMT mye humørsvingniger pga p-piller, innimellom må jeg bare le av hvor fort jeg skifter humør:P

men ellers er alt bedre. utenom penger og jobb da:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...