Gå til innhold
Hundesonen.no

Will to please?


GaleThor

Recommended Posts

Hunden ble nok truet av en sau ja. Men i disse tilfellene så er ikke gjetingen sterkt nok til å overvinne frykten, og det er her jeg prøvde å få inn et poeng om at hunden får en økt selvtillit av å klare å få kontroll over situasjonen(sauen). BC er kontrollfreaks, noen ganger må det settes litt harde kluter inn for å vise dem riktig vei. Når de først forstår, så gjentar de.

Jeg har mer tro på at det er frykten for at væren skal angripe(instinktet som sier at hunden skal stå imot) eller adrinalinet/stresset som gjør at gjeterhunden går mot væren, enn at den tenker at den må få kontroll over situasjonen. Uansett inni dette bildet må det være en forsterker. Hunden må få noe ut av det. Hvordan kan hunden vite at den får økt selvtillit etter den har stått imot væren?

Dette varierer jo selvfølgelig fra hund til hund..

Det er jo sauen som truer. Ikke fører.

Ja, men hvis det hvis var andre eksempler som ikke har med gjeting å gjøre må jo hunden bli høyst sannsynlig bli truet av noe annet enn sau. :)

Vips: bruk siteringsfunksjonen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Jeg har mer tro på at det er frykten for at væren skal angripe(instinktet som sier at hunden skal stå imot) eller adrinalinet/stresset som gjør at gjeterhunden går mot væren, enn at den tenker at den må få kontroll over situasjonen. Uansett inni dette bildet må det være en forsterker. Hunden må få noe ut av det. Hvordan kan hunden vite at den får økt selvtillit etter den har stått imot væren?

Dette varierer jo selvfølgelig fra hund til hund..

Den vet ikke at den får mer selvtillit, men jeg gir den ikke muligheten til å trekke seg. Når den mot sin egen vilje må gjennomføre, så vil den kanskje neste gang gjennomføre på egenhånd. Litt det samme som Yngvil prøvde å forklare litt tidligere i tråden.

Mulig jeg forklarer meg veldig dårlig altså....

Men den som leter finner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"will to please". Jeg tolker dette som en slags adferd som sitter i ryggraden og er i hunder som er avlet til å jobbe tett med mennesker. Altså mindre selvstendige hunderaser som gjeterhunder og apporterende fuglehunder. De har ett ekstra sterkt forhold til mennesker som gjør at det å kunne gjøre oss mennesker fornøyde og at de får være inkludert er en belønning i seg selv å jobbe for.

Men som sagt begrepet går litt ut på dato for har man rett primærbelønning så er alle hunder på nett.

Når det gjelder den heftige diskusjonen rundt at hunden får en mestringfølelse ved bare å løpe over ett hinder så mener jeg at noen av dere legger litt for mye menneske og følser i hundene enn faktisk det de har. Dette er et rovdyr og stammer fra ulven. En hund lever i nuet og den vil ikke føle noe glede og mestringsfølelse ved å utføre en unaturlig adferd hvis den ikke har fått noen form for erfaring rundt det. F.eks hunden min ville aldri verden følt noen glede/engasjement ved å gå å dytte igjen kjøkkenskuffen med nesa hvis han ikke hadde visst han oppnådde noe med det:) Mens å kaste seg uti vannet å hente en pinne har jeg aldri lært han. Det faller naturlig inn og han gjør det med glede. Mens en annen rase ville kanskje nektet vannet eller bære noe som helst og tatt seg heller en "tur" alene for å lukte opp litt elg:)

så jeg synes det er litt feil å bruke ordet mestringfølse på hunder. En hund jobber for å oppnå/unngå noe. Ikke for å føle seg pen, bedre enn de andre hundene, flinkere enn forrige gang på trening eller ligende:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemme kan godt være en sekundærforsterker. Husk at enten setter hunden seg på kommando for å oppnå belønning..eller den gjør det for å unngå straff. Trener man med straff..kan "bra" bli en negativ sekundær forsterker. Ordet bra forteller hunden at nå får du ikke straff og man får mer atferd. Er hunden trent men positiv forsterkning blir ordet "bra" en positiv sekundærfortserker og man får mer atferd.

Om man trener med straff eller ikke..er det hunden og ikke føreren som avgjør.

Og her setter du vel en stopp for diskusjonen, for ingen kan si oss om hunden er "will to please", har mestringsfølelse eller noe. Det er faktisk ett individ som avgjør og det er hunden. Ikke all verdens bøker kommer noen sinne til å kunne fortelle oss hva som foregår i hodet på hunden. Vi kan sitte her å diskutere oss blå, heldigvis er jeg fornuftig nok til å gå ut å ha det hyggelig med hunden min fremfor å sitte med nesa i en bok.

Sånn bare for å bekrefte det GaleThor sier ang dette med å stå i mot. Så har jeg en hund som fant det ytterst ubehaglig å gå i mellom gjerdet og sauen. Etter å ha presset og støttet han litt gjennom det, så gjorde han det fint på egenhånd, og han ble med ett litt tøffere å håndere i samme slengen under den treningen... ikke aner jeg, men det så da ut som han vokste litt på å greie seg selv :) Jeg har ikke siden måtte fortelle han at det er greit. Nå går han igjennom sau og gjerde som om han aldri har gjort annet.

Men som sagt, hvem utnevnte oss til gud? Hvem er vi til å si hva som skjer i dette vakre lille underfundige hodet. Vi kan sikker messe opp og ned i mente om den samme tingen om att og om att. Det forandrer likevel ikke det vi ser og det vi erfarer via egne hunder og andres som vi møter på vår vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den vet ikke at den får mer selvtillit, men jeg gir den ikke muligheten til å trekke seg. Når den mot sin egen vilje må gjennomføre, så vil den kanskje neste gang gjennomføre på egenhånd. Litt det samme som Yngvil prøvde å forklare litt tidligere i tråden.

Mulig jeg forklarer meg veldig dårlig altså....

Men den som leter finner...

Beklager, jeg misforsto litt der. Jeg tror likevel det er instiktet og frykten for at du skal presse den til å stå imot igjen som får den til å gjøre det, ikke mestringsfølelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, jeg misforsto litt der. Jeg tror likevel det er instiktet og frykten for at du skal presse den til å stå imot igjen som får den til å gjøre det, ikke mestringsfølelsen.

Hehe, kommer ingen vei her skjønner jeg. Men jeg skrev da ikke noe om at jeg presset hunden på noen som helst måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, kommer ingen vei her skjønner jeg. Men jeg skrev da ikke noe om at jeg presset hunden på noen som helst måte?

For meg er iallefall at du ikke gir den muligheten til å trekke seg det samme som å presse. Bare for å ta et eksempel: Jeg presser deg ikke til å drikke, men du får ikke muligheten til å trekke deg..

Men ja skjønner at vi ikke kommer noen vei her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man behøver ikke nevne det spesiellt. Det ligger i kortene at straff er en av to treningfilosofier. Belønning eller straff..det er det det dreier seg om..i grove trekk.

Det er nettopp dette jeg mistenker at flere låser seg på her. Jeg mener det ikke er utenkelig at det er flere nyanser til hundetrening enn denne sort-hvitt tenkingen med positiv forsterkning og -straff. Minner meg litt om da Rugaas hadde sin storhetstid på canis for noen år siden. Ingen hunder virket som om de hadde egene meninger og om de gjorde ting vi ikke klarte å løse med ignorering eller godbit så var det alltid som et resultat av en av to ting: stress eller usikkerhet!

Stemme kan godt være en sekundærforsterker.

...og her klarer du ikke å tenke utenfor boksen igjen. Er det virkelig så utenkelig at for akkurat denne veldig spesielle hunden så var ros og kun ros godt nok som primærforsterker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nettopp dette jeg mistenker at flere låser seg på her. Jeg mener det ikke er utenkelig at det er flere nyanser til hundetrening enn denne sort-hvitt tenkingen med positiv forsterkning og -straff. Minner meg litt om da Rugaas hadde sin storhetstid på canis for noen år siden. Ingen hunder virket som om de hadde egene meninger og om de gjorde ting vi ikke klarte å løse med ignorering eller godbit så var det alltid som et resultat av en av to ting: stress eller usikkerhet!

Där vill jag faktiskt instämma. Jag tror visserligen att det handlar om förstärkning och straff, men det behöver ju inte vara godbitar och ryck i kopplet... För mig är det helt självklart att hundar kan uppleva det som ni kallar för mästringskänsla och upprepa beteenden eftersom mästringskänslan är förstärkande. Hundar fungerar nog väldigt mycket som vi där, när vi väl gör någonting som vi har varit rädda för, eller behärskar någonting som har varit svårt, så tycker vi att det är häftigt och kul. Bruksstegen, agilityhinder osv. är sådana moment där man brukar kunna se den här effekten - oavsett om man har använt shaping, lockande eller milt tvång för att få hunden att utföra beteendet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig så utenkelig at for akkurat denne veldig spesielle hunden så var ros og kun ros godt nok som primærforsterker?

Til å kunne si noe om det, så må jeg kjenne hunden og som du sier, så er den veldig spesiell så da har jeg nok ikke forutsettninger til å si noe om akkurat den hunden. Så kanskje den hunden,,men generellt så er det primærforerkere som opprettholder atferd og er stemmen en primærforerker så ok.

Og her setter du vel en stopp for diskusjonen, for ingen kan si oss om hunden er "will to please", har mestringsfølelse eller noe. Det er faktisk ett individ som avgjør og det er hunden. Ikke all verdens bøker kommer noen sinne til å kunne fortelle oss hva som foregår i hodet på hunden. Vi kan sitte her å diskutere oss blå, heldigvis er jeg fornuftig nok til å gå ut å ha det hyggelig med hunden min fremfor å sitte med nesa i en bok.

Sånn bare for å bekrefte det GaleThor sier ang dette med å stå i mot. Så har jeg en hund som fant det ytterst ubehaglig å gå i mellom gjerdet og sauen. Etter å ha presset og støttet han litt gjennom det, så gjorde han det fint på egenhånd, og han ble med ett litt tøffere å håndere i samme slengen under den treningen... ikke aner jeg, men det så da ut som han vokste litt på å greie seg selv :D Jeg har ikke siden måtte fortelle han at det er greit. Nå går han igjennom sau og gjerde som om han aldri har gjort annet.

Men som sagt, hvem utnevnte oss til gud? Hvem er vi til å si hva som skjer i dette vakre lille underfundige hodet. Vi kan sikker messe opp og ned i mente om den samme tingen om att og om att. Det forandrer likevel ikke det vi ser og det vi erfarer via egne hunder og andres som vi møter på vår vei.

Nettopp... ingen vet hva som foregår oppe i hodet på en hund så derfor er det enkleste å forholde seg til hva man observerer. Tror det er den 1001. gangen jeg gjentar det. Og hva som er will to please eller ikke blir bare synsinger fra oss. Det hadde vært lettere om dette hadde vært definert av vitenskapen og forskere. Da kunne vi konkludert. Men enn så lenge er ikke det forsket på så ingen vet det..man man kan mene og det gjør jo de fleste til gangs her inne.. :)

Vips:dobbelpost:bruk siteringsfunksjonen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp... ingen vet hva som foregår oppe i hodet på en hund så derfor er det enkleste å forholde seg til hva man observerer. Tror det er den 1001 gangen jeg gjentar det. .

1003 gg, faktisk :D

Og hva som er will to please eller ikke blir bare synsinger fra oss. Det hadde vært lettere om dette hadde vært definert av vitenskapen og forskere. Da kunne vi konkludert. Men enn så lenge er ikke det forsket på så ingen vet det..man man kan mene og det gjør jo de fleste til gangs her inne.. :)

Nå tuller du selvsagt med oss igjen? Kan man bare diskutere ting som forskningen og vitenskapsmenn har definert hva er - altså det som det finnes en "fasit" (om enn midlertidig sådann) på?

Selvsagt har ulike hunder (og raser) ulik "will to please" eller samarbeidsevne/-vilje (oppmerksomhet mot fører og takknemlige å belønne med små midler), - alt annet ville vært merkelig tatt i betraktning hvor utrolig mange forskjellige arbeidsområder de forskjellige rasene (typene) er blitt fintilpasset til gjennom generasjoner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp... ingen vet hva som foregår oppe i hodet på en hund så derfor er det enkleste å forholde seg til hva man observerer. Tror det er den 1001. gangen jeg gjentar det. Og hva som er will to please eller ikke blir bare synsinger fra oss. Det hadde vært lettere om dette hadde vært definert av vitenskapen og forskere. Da kunne vi konkludert. Men enn så lenge er ikke det forsket på så ingen vet det..man man kan mene og det gjør jo de fleste til gangs her inne.. :)

... men så kommer det jo an på øyet som ser også da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tuller du selvsagt med oss igjen? Kan man bare diskutere ting som forskningen og vitenskapsmenn har definert hva er - altså det som det finnes en "fasit" (om enn midlertidig sådann) på?

Nei selfølgelig ikke. Man kan debattere til krampa tar en for den sakens skyld. Men det ender opp med hva jeg syns og hva du syns. Det er lite å konkludere med egentig. Da får man si at ..dette mener jeg..underforstått..jeg kan ta feil for jeg vet egentlig ikke hvordan dette henger sammen.

Selvsagt har ulike hunder (og raser) ulik "will to please" eller samarbeidsevne/-vilje (oppmerksomhet mot fører og takknemlige å belønne med små midler), - alt annet ville vært merkelig tatt i betraktning hvor utrolig mange forskjellige arbeidsområder de forskjellige rasene (typene) er blitt fintilpasset til gjennom generasjoner...

Ja der ser du.. dette er hva du mener og er ikke det greit da?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei selfølgelig ikke. Man kan debattere til krampa tar en for den sakens skyld. Men det ender opp med hva jeg syns og hva du syns.

Sånn er det jo med forskningen også - selv ikke matematiske konstanter har vist seg å være evigvarende...

Det er lite å konkludere med egentig. Da får man si at ..dette mener jeg..underforstått..jeg kan ta feil for jeg vet egentlig ikke hvordan dette henger sammen.

Ja der ser du.. dette er hva du mener og er ikke det greit da?

Jo, det skulle det vel være :) ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det jo med forskningen også - selv ikke matematiske konstanter har vist seg å være evigvarende...

Jo, det skulle det vel være :) ...

Det er det fine med forskning..de forsker bare på det som er observerbart(fakta) og kommer med mulige forklaringsmodeller..teorier. Det er der mange missforstår og tror at når vitenskapen kommer med en teori..så er det konklusjonen. Slik er det ikke. Men dette var veldig ot da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det fine med forskning..de forsker bare på det som er observerbart(fakta) og kommer med mulige forklaringsmodeller..teorier. Det er der mange missforstår og tror at når vitenskapen kommer med en teori..så er det konklusjonen. Slik er det ikke. Men dette var veldig ot da

Vel Ingar, jeg mener at dette ikke er så OT, egentlig - fordi det handler om premissene for våre diskusjoner her... :)

Du henviser stadig til forskningen, og hva som er observerbart - og selv om mennesker i teorien har kunnet observere samme atferd hos hunder i hundrevis av år, så er forståelsen av observasjonene endret over tid, fordi vi får mer kunnskap, og fordi vi endrer premissene for forståelsen...

Så, det som er rett i dag - observerbart eller ei - behøver absolutt IKKE å være "god latin" om 20 år - jeg vil nesten vedde på at det faktisk er det stikk motsatte jeg da, og kanskje vi treffes over noen "hete debatter" på nettet når den tiden kommer (eller hva det nå blir som erstatter den kanalen) og slår hverandre i hodet med "hva sa jeg" og "husker du at..." og "those were the days!"...

MVH/Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel Ingar, jeg mener at dette ikke er så OT, egentlig - fordi det handler om premissene for våre diskusjoner her... :)

Du henviser stadig til forskningen, og hva som er observerbart - og selv om mennesker i teorien har kunnet observere samme atferd hos hunder i hundrevis av år, så er forståelsen av observasjonene endret over tid, fordi vi får mer kunnskap, og fordi vi endrer premissene for forståelsen...

Så, det som er rett i dag - observerbart eller ei - behøver absolutt IKKE å være "god latin" om 20 år - jeg vil nesten vedde på at det faktisk er det stikk motsatte jeg da, og kanskje vi treffes over noen "hete debatter" på nettet når den tiden kommer (eller hva det nå blir som erstatter den kanalen) og slår hverandre i hodet med "hva sa jeg" og "husker du at..." og "those were the days!"...

MVH/Lotta

Veldig bra sagt, var dette som var litt av tankene når jeg startet tråden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel Ingar, jeg mener at dette ikke er så OT, egentlig - fordi det handler om premissene for våre diskusjoner her... :)

Du henviser stadig til forskningen, og hva som er observerbart - og selv om mennesker i teorien har kunnet observere samme atferd hos hunder i hundrevis av år, så er forståelsen av observasjonene endret over tid, fordi vi får mer kunnskap, og fordi vi endrer premissene for forståelsen...

Så, det som er rett i dag - observerbart eller ei - behøver absolutt IKKE å være "god latin" om 20 år - jeg vil nesten vedde på at det faktisk er det stikk motsatte jeg da, og kanskje vi treffes over noen "hete debatter" på nettet når den tiden kommer (eller hva det nå blir som erstatter den kanalen) og slår hverandre i hodet med "hva sa jeg" og "husker du at..." og "those were the days!"...

MVH/Lotta

Siden du vil ha mer ot så...Moderater får si stopp...Det er forståelsen av det man observerer som er teoriene og/eller forklaringsmodellene så ja det stemmer. Derfor vil det som var god latin for 20 år siden..være erstattet av nye forklarinmgmodeller i dag. Så ja du har helt rett. Men når vitenskapen legger frem "bevis" på at konklusjonen var rett da kan debatten stillne. Type Jorda er rund. Dette med "will to please" er ikke bevist, så derfor er de observasjonene stadig gjenstand for debatt..ulike forklaringsmodeller...teorier..Noe vi ser eksempler på her og nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du vil ha mer ot så...Moderater får si stopp...Det er forståelsen av det man observerer som er teoriene og/eller forklaringsmodellene så ja det stemmer. Derfor vil det som var god latin for 20 år siden..være erstattet av nye forklarinmgmodeller i dag. Så ja du har helt rett. Men når vitenskapen legger frem "bevis" på at konklusjonen var rett da kan debatten stillne. Type Jorda er rund.

Men mener ikke du at "vitenskapen" har bevist at læringsteoriene gjelder? Hvorfor diskuterer du det da?

Dette med "will to please" er ikke bevist, så derfor er de observasjonene stadig gjenstand for debatt..ulike forklaringsmodeller...teorier..Noe vi ser eksempler på her og nå

Jeg mener det er bevist, jeg har bare ikke funnet en teoretiker som har laget en teori på det enda (ikke har jeg lett særlig grundig heller :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er litt fascinerende er at i noen miljøer, så er det nesten en kultstemning om treningsmetoder, og når en "guru" sier at slik er det, så blir det slik for mange. Noen har litt lett for å låse seg tror jeg, og slutter å se ting i perspektiv. Selv om nye ting er blitt bevist, betyr ikke at gamle observasjoner utgår, for teori er jo også basert på observasjoner.

Men det ene bør ikke utelukke det andre?? For oss som ennå tror at hunden har en flokkstruktur, så er det ganske logisk at hunden ønsker å tilpasse seg flokken, denne tilpassningsevnen ønsker noen å kalle "samarbeidsvilje" og noe andre "will to please", same shit different wrapping!

Men vi sier jo ikke at innlæringsprinsippene faller bort. Innlæringsprinsippene gjelder også for dyr(og mennesker) i en gruppe.

Mulig det blir vanskelig for noen å forholde seg til 2 ting på en gang, har hørt at vi menn har problemer med sånt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt sagt, GaleThor. Jeg begynner også å få problemer med alle disse tingene på en gang.... :)

Av og til blir det så mye som er omdiskutert, at jeg glemmer hva man kan enes sånn noenlunde om, hva som var trendy igår, og hva som enten "bare" er teorier/synsing (inklusive dette med om will to please eksisterer eller ikke eksisterer, ingenting var visstnok "bevist", forstod jeg til slutt?).

Men altså... sånn som dette med flokkdrift. Og hva det gjør med hunder. Jeg antar at man ikke har "bevist" at flokkdrift er noen faktor for oss menneskers samspill med våre hunder heller - selv om JEG gjør meg mine tanker.

Visstnok skal visst ingen dyr føle samspill over artsgrenser (selv om en saueflokk kan "adoptere" en hest som leder, eller rein begynne å følge saueflokken og oppføre seg som dem etc), så vi mennesker skal følgelig heller ikke kunne fungere som del av en flokk (derfor er lederbegrepet avlegs, right?).

Men innad i en flokk da? Finnes det hundeflokker? Det gjør det vel kanskje ikke... Men hva med noen hunder jeg kjenner, som går tur svært ofte: En av dem er alenehund, og er en litt pysete, snill, lite leken hund som imidlertid gjennomgår en metamorfose når hun treffer "vennene" sine - nemlig mine to. Det er en gjenforeningsglede og hyling av den annen verden, selv om vi så hverandre dagen før, og så endrer enehunden "personlighet" også.

Hun kappes med mine to hunder om å fange deres ball eller leker, hun blir en ekstremt trofast hangaround rundt den mer selvsikre og suverene eldstehunden min, som behandler "venninnen" pent - men tydelig bestemt, og dilter i hæla på min hund hele tiden og er "elev".

Fra å være uinteressert i å leke, så apporterer hun som en helt - men kun når jeg og hundene er med. Fordi mine hunder gjør det, så begynte hun å svømme. Hun gjør en lang rekke ting, ut fra noe som kan virke som et "ønske om å høre med" - som "gir" denne hunden noe. Tilhørighet? I en gruppe?

Flokkdrift? Samarbeidsvilje???

Jeg blåser i hunden, jeg trener den ikke, jeg sier aldri fra til den, bare liker den! - men den dyrker meg og er lydigere mot meg enn mot eier - som aldri straffer den heller. Den vil, vil, vil, vil - og hva belønningen er? Tja, mine hunder gjør det? Mine hunder er veldig lydige mot meg, gir det meg en rolle? (noe jeg synes jeg har sett før, med gamlehannen - hans "undersåtter" var også VELDIG imøtekommende mot meg).

Hvorfor? Will to please? Samarbeidsvilje/ønske?

Hvorfor VIL den så mye? Den risikerer ingenting, dette er ikke aktiv underkastelse. For meg ser det ut som en tilhørighet - med både folk og fe. Det snodige er også min eldstehund, som - når vi alle møtes - konsekvent overser den yngre enehunden, og stormer avgårde til eieren for å hilse på denne først. Hilsing etter rang? Tja... det er totalt konsekvent og over tid, og den andre eieren - snill som bare det - gir min hund kun godis, og min hund har lukkede ører for enhver kommando fra det hold også. Flokkfølelse? Samarbeidsønske? Will to please?

Det er MANGE ting her som INGEN vet, og derfor er vel alles innspill like mye verdt - om de henviser mye eller lite til "forskningen".....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mener ikke du at "vitenskapen" har bevist at læringsteoriene gjelder? Hvorfor diskuterer du det da?

Jeg mener det er bevist, jeg har bare ikke funnet en teoretiker som har laget en teori på det enda (ikke har jeg lett særlig grundig heller :) )

At læringsprinsippene er bevist skal jeg ikke banne på men jeg mener de er observerbare og den læringsfilosofien man bruker i dag bygger på dem. Ingen har i alle fall kommet med noen bedre forklaringer. Jeg tror ikke det finns kompetanse hos noen til å overprøve dette. I så fall vil jeg gjerne få vite om det. Kunne tenke meg å utvide min horisont som det så fint heter.

Men mener ikke du at "vitenskapen" har bevist at læringsteoriene gjelder? Hvorfor diskuterer du det da?

Jeg mener det er bevist, jeg har bare ikke funnet en teoretiker som har laget en teori på det enda (ikke har jeg lett særlig grundig heller :D )

Det hjelper ikke stort å lage en teori på dette. Det beviser ingenting annet enn at det er laget en teori på det. Det er visse regler som gjelder for å kunne si at noe er dokumentert. Bl. annet må det kunne gjentas med samme resultat over tid og utført av en uavhengig kontrollgruppe. Det som vitenskapen i dag har dokumentert fyller disse kravene.

Dobbelpost: bruk siteringsfunksjonen som beskrevet i Generelle Diskusjoner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har verken belønnet eller roset hunden min for å gå over bruks-stigen. Hun har bare gjort dette av seg selv når hun har løpt løs ute på banen litt. Han hun muligheten,løper hun over denne mange ganger om dagen, uten noen som helst respons fra noen.Da går jo dette på mestringsfølelse, ville jeg tippet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har verken belønnet eller roset hunden min for å gå over bruks-stigen. Hun har bare gjort dette av seg selv når hun har løpt løs ute på banen litt. Han hun muligheten,løper hun over denne mange ganger om dagen, uten noen som helst respons fra noen.Da går jo dette på mestringsfølelse, ville jeg tippet...

Om hundens atferd øker i frekvens, så er det "noe" som forsterker den atferden. Hva det er..tja gudene vet. Bare hunden antagelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...