HJELP!Aggressiv "hittekatt",hva gjør jeg?Haster!

[E.B.]

Mandag den 11.sept. var jeg og hentet en hokatt som hadde ifølge "vitner" gått i et område i lengre tid. Hun var i fryktelig dårlig forfatning. Bein med skinn på. Jeg tok henne med til vetrinær, men hadde ikke hjerte til å avlive henne. I ettertid lurer jeg på om det var feil avgjørelse. Hun hadde lus og en fryktelig stygg pels, en betennelse i kjeften og hun mangler noen tenner. Vetrinær anslo alder til å være ca 4 år.

Problemet er at jeg har en stor kastrert hannkatt selv, som jeg tok til meg i vinter. Han er ca 5-6 år. Men jentepusen som jeg tok med hjem og ga medisin og pleie, blir bare mer og mer agressiv for hver dag som går!! Nå er hun sånn at hun hyyyler og freser og jager vekk han, og han bare godtar det. Ser på meg med usikkert blikk. Når jeg skal åpne veranda døra for at han skal komme inn og få mat så kommer hun fykende og skal jage han ut igjen.

De to- tre siste dagene har jeg måttet ta henne ut på et annet rom for at han skulle få litt fred. Da sitter hun og venter og har lyst ut igjen. Hun er også veldig oppmerksomhets krevende, og SKAL ligge på fanget. Det er som en magnet, og hvis jeg skal reise meg så knurrer hun!

Jeg tror ikke hun har det noe bra slik situasjonen er nå, og jeg lurer fæææælt på hva jeg skal gjøre! Skal til vetrinær i dag kl 1630 og få en ny sjekk, men tanken har streifet meg om hun kanskje hadde hatt bedre av å slippe... Men jeg synes ikke avliving er en ting man skal gjøre bare for å slippe et problem, et liv er et liv. Omplassering blir vel vanskelig, for hun er skitten (vanskelig å vaske seg med vond munn, og pelsen var veldig stygg i utgangs punktet men har blitt bedre. Men hun bruker labbene til å hjelpe til med når hun spiser så da blir de møkkete.)og rett og slett litt stygg, og hun slever...

Må også legge til at jeg skal flytte innen to mnd. Vil gjerne gjøre overgangen så myk som mulig for min "gamle" pus.

HJEEEELP!

[millis]

Har sitti å tenkt på problemet ditt. Det er ikke et lett problem du har heller. Skal jeg gjette så vil hun vise ham at det er hun som er "sjef" ,han ser på deg fordi han ser på deg som flokkleder å forventer at du skal sette ned beinet. I flokker er det alltid lederen som tar seg av problemet, ikke di andre. Vi hadde et lignende problem da mannen min flytta inn til meg. Hukatta mi ble kjempe sinna. Det gikk så langt at hun beit ham tvert igjennom tommelen så han fikk stivkrampe! Da var det nok, mannen min viste da katta at han var over henne i rang og etter det har di vært perlevenner. Jeg ville brølt "NEI" til henne hver gang hu tar ham. Hjelper ikke det så må du bare ta skrittet vidre å ta henne for det. Håper det løser seg for deg, lykke til!

P.S: Syns det er kjempe flott at du tar til deg katter som trenger et hjem

Det er flere av oss her

[maxi]

Har ikke noen gode råd, dessverre. Ville bare si at dersom hannkatten din førsøker å pare på henne eller er nærgående, så gjør hun dette i rent "selvforsvar." Angrep er beste forsvar for en som er redd. Selv om en hannkatt er kastrert kan han ha drifter. Kjenner til et tilfelle der en kastrert hannkatt hoppet på en stakkars hunnkatt helt uten forvarsel - og fikk seg et klor på nesa så det sang. Arret er der den dag i dag... banana

[E.B.]

De siste dagene har jeg prøvd å rope nei, sku henne vekk, holde henne vekke, men ingenting hjelper. Istedet glefser og klorer hun etter meg også.Hun er helt på han, så jeg blir nødt til å sette henne i et annet rom eller i katteburet(reiseburet ) så han får spise. Eller gi han mat ute. Han er ikke etter henne på noe vis, går der og blunker og vasker seg og prøver å virke uanfektet, men det er travelt for han må gå store buer rundt henne på stua, og hvis han f.eks vil komme bort til meg og kose og hun står i mellom så kommer ikke han seg forbi. Hvis jeg koser på henne så får hun selvtillit og freser til han, og hvis jeg koser på han så blir hun sjalu og freser til han så det er gale uansett.

En annen ting er at hun er blitt bortskjemt på bløtfor, så noen ganger når hun har fått kun tørrfor til middag så kommer hun inn på kjøkkenet og ser skuffet på meg og forventer å få noe annet. Når jeg da skal ta henne vekk fra kjøkkenet så knurrer hun misfornøyd til meg og kan til og med finne på å glefse.

[maxi]

Nei, stakkars den pusen du har fra før. En meget kinkig situasjon det der. Det virker jo som om det er hunnkatten, den nyankomne, som er problemet her ja... Synes det virker som om hun prøver å sjefe over den andre katten. Kanskje du kan ringe dyrlegen for råd? Den dyrlegen som sjekket katten når du tok henne inn altså. Håper at dette går bra! Kanskje det går seg til med tiden? Skulle virkelig ønske jeg hadde mer greie på dette og kunne hjelpe deg, men det har jeg ikke.

[millis]

Så dumt hun ikke hører på deg!

Her i huset er det slik at hvis en av kattene våre gjør noe veldig galt og ikke hører når vi sier "nei" så suger vi fatt i katta og hever den ut. Der får den bli en stund. Men du har henne kanskje ikke ute? Kan jo gjøre det samme men i et rom? Husker når vi tok til oss eldstekatta, pøbelen selv. Hun har sitti å fiska maten vår ut av panna et par ganger, stikki ned på golvet med maten og knurra og slått når vi har tatt den fra henne. Da har det kommet et ganske så sinna"nei" og hun har blitt tatt i nakken og pressa ned mens setningen"det der gjør du ikke" så har det bært rett ut. Jeg ble angrepet av katta til mora mi engang, hun saug jeg fatt i å sendte henne bortover golvet så hun slo kollbøtter(ikke så ille som d høres ut :-), men så har hun aldri gått på meg igjen. Nå bare koser hun og er en snill pus

Det er ikke noe gøy og ta opp kampen med en katt, men noen ganger må man jo bare. Er man sjef så må man bare vise at "her er det jeg som bestemmer".

[E.B.]

Jeg har ikke hatt henne ute enda, for hun går på medisin og da er det dumt om hun plutselig blir borte ei stund. Men jeg tar henne i nakken, holder henne nede, freser til henne eller sier nei. Bærer henne ut på andre rommet og der blir hun sittende ei stund. Men når jeg så slipper henne inn igjen så fyker hun inn på stua med en gang og leter etter han andre mens hun knurrer! Ser ut som en liten puma på jakt! Hun har det også med å snu seg og skal bite/klore meg hvis jeg tar henne når hun er på det stillet. Hun er også agressiv hvis hun bare får tørrfor. snuser på maten og forter seg ut igjen på kjøkkenet og setter et blikk i meg. Hvis jeg da skal ha henne ut igjen på stuen og lukke døren så knurrer hun til meg, og har også glefset mens hun bjeffet!

Hvis begge er på stua og han gamle pus vil komme bort til meg for å kose f.eks, og må gå forbi henne så fyker hun fram og avskjærer han så han ikke kommer seg bort til meg.

[PsychoLynx]

Har desverre ingen konkrete råd til deg her, men legger merke til dette med straff liksom skal være så lurt.

I innlæring er ikke straff noe mer lurt på katter enn på hunder. Det blir den bare usikker og redd av. Så tror ikke jeg ville brukt dette så mye, for det vil sannsynligvis gjøre det værre bare. Å stenge katten vekk fra situasjonen JA; men ikke knøle den i bakken så den blir redd først...

Skal lage en ny tråd ang dette jeg, men i denne situasjonen så tror jeg det blir feil iallefall.

Det er faktisk katter som bare ikke går overens med andre også.. Så skal du fortsette å ha henne, kanskje du rett og slett må finne deg i at de må dele huset i to? La den ene gå fritt mens den andre er stengt inne og motsatt. Mye jobb, men det kan gå. Det erfaktisk ikke sikkert de noen gang VIL fgå overens, men det vet man jo ikke før man har prøvd lenge nok...

Sikkert lite hjelp i dette, men...

[E.B.]

Ja, jeg er enig i dette med straff egentlig. Føler meg skikkelig ekkel og jeg vet jo at det ikke er det som virker på dyr under trening. Men nå prøver jeg alt, både smisk og straff, men........... Men hun blir så tøff i trynet når jeg er snill med henne, så det virker ikke som det hjelper heller. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å få omplassert henne. Hun er snart ferdig med medisinen og har blitt en del bedre og da også finere, så kaaanskje noen vil få medynk med henne. På vetrinæren sa de bare at jeg kunne bare glemme å få omplassert henne, så mange søte små kattunger og fine puser som trenger et hjem. Men hun fortjener en sjanse.

Glad for alle tanker, tips og råd her i tråden. Mange takk!