Gå til innhold
Hundesonen.no

HJELP!Aggressiv "hittekatt",hva gjør jeg?Haster!


E.B.

Recommended Posts

Mandag den 11.sept. var jeg og hentet en hokatt som hadde ifølge "vitner" gått i et område i lengre tid. Hun var i fryktelig dårlig forfatning. Bein med skinn på. Jeg tok henne med til vetrinær, men hadde ikke hjerte til å avlive henne. I ettertid lurer jeg på om det var feil avgjørelse. Hun hadde lus og en fryktelig stygg pels, en betennelse i kjeften og hun mangler noen tenner. Vetrinær anslo alder til å være ca 4 år.

Problemet er at jeg har en stor kastrert hannkatt selv, som jeg tok til meg i vinter. Han er ca 5-6 år. Men jentepusen som jeg tok med hjem og ga medisin og pleie, blir bare mer og mer agressiv for hver dag som går!! Nå er hun sånn at hun hyyyler og freser og jager vekk han, og han bare godtar det. Ser på meg med usikkert blikk. Når jeg skal åpne veranda døra for at han skal komme inn og få mat så kommer hun fykende og skal jage han ut igjen.

De to- tre siste dagene har jeg måttet ta henne ut på et annet rom for at han skulle få litt fred. Da sitter hun og venter og har lyst ut igjen. Hun er også veldig oppmerksomhets krevende, og SKAL ligge på fanget. Det er som en magnet, og hvis jeg skal reise meg så knurrer hun!

Jeg tror ikke hun har det noe bra slik situasjonen er nå, og jeg lurer fæææælt på hva jeg skal gjøre! Skal til vetrinær i dag kl 1630 og få en ny sjekk, men tanken har streifet meg om hun kanskje hadde hatt bedre av å slippe... Men jeg synes ikke avliving er en ting man skal gjøre bare for å slippe et problem, et liv er et liv. Omplassering blir vel vanskelig, for hun er skitten (vanskelig å vaske seg med vond munn, og pelsen var veldig stygg i utgangs punktet men har blitt bedre. Men hun bruker labbene til å hjelpe til med når hun spiser så da blir de møkkete.)og rett og slett litt stygg, og hun slever...

Må også legge til at jeg skal flytte innen to mnd. Vil gjerne gjøre overgangen så myk som mulig for min "gamle" pus.

HJEEEELP!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sitti å tenkt på problemet ditt. Det er ikke et lett problem du har heller. Skal jeg gjette så vil hun vise ham at det er hun som er "sjef" ,han ser på deg fordi han ser på deg som flokkleder å forventer at du skal sette ned beinet. I flokker er det alltid lederen som tar seg av problemet, ikke di andre. Vi hadde et lignende problem da mannen min flytta inn til meg. Hukatta mi ble kjempe sinna. Det gikk så langt at hun beit ham tvert igjennom tommelen så han fikk stivkrampe! Da var det nok, mannen min viste da katta at han var over henne i rang og etter det har di vært perlevenner. Jeg ville brølt "NEI" til henne hver gang hu tar ham. Hjelper ikke det så må du bare ta skrittet vidre å ta henne for det. Håper det løser seg for deg, lykke til!

P.S: Syns det er kjempe flott at du tar til deg katter som trenger et hjem ;)

Det er flere av oss her ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:unsure: Har ikke noen gode råd, dessverre. Ville bare si at dersom hannkatten din førsøker å pare på henne eller er nærgående, så gjør hun dette i rent "selvforsvar." Angrep er beste forsvar for en som er redd. Selv om en hannkatt er kastrert kan han ha drifter. Kjenner til et tilfelle der en kastrert hannkatt hoppet på en stakkars hunnkatt helt uten forvarsel - og fikk seg et klor på nesa så det sang. Arret er der den dag i dag... banana
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste dagene har jeg prøvd å rope nei, sku henne vekk, holde henne vekke, men ingenting hjelper. Istedet glefser og klorer hun etter meg også.Hun er helt på han, så jeg blir nødt til å sette henne i et annet rom eller i katteburet(reiseburet :huh: ) så han får spise. Eller gi han mat ute. Han er ikke etter henne på noe vis, går der og blunker og vasker seg og prøver å virke uanfektet, men det er travelt for han må gå store buer rundt henne på stua, og hvis han f.eks vil komme bort til meg og kose og hun står i mellom så kommer ikke han seg forbi. Hvis jeg koser på henne så får hun selvtillit og freser til han, og hvis jeg koser på han så blir hun sjalu og freser til han så det er gale uansett.

En annen ting er at hun er blitt bortskjemt på bløtfor, så noen ganger når hun har fått kun tørrfor til middag så kommer hun inn på kjøkkenet og ser skuffet på meg og forventer å få noe annet. Når jeg da skal ta henne vekk fra kjøkkenet så knurrer hun misfornøyd til meg og kan til og med finne på å glefse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:huh: Nei, stakkars den pusen du har fra før. En meget kinkig situasjon det der. Det virker jo som om det er hunnkatten, den nyankomne, som er problemet her ja... Synes det virker som om hun prøver å sjefe over den andre katten. Kanskje du kan ringe dyrlegen for råd? Den dyrlegen som sjekket katten når du tok henne inn altså. Håper at dette går bra! Kanskje det går seg til med tiden? Skulle virkelig ønske jeg hadde mer greie på dette og kunne hjelpe deg, men det har jeg ikke. :unsure:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dumt hun ikke hører på deg!

Her i huset er det slik at hvis en av kattene våre gjør noe veldig galt og ikke hører når vi sier "nei" så suger vi fatt i katta og hever den ut. Der får den bli en stund. Men du har henne kanskje ikke ute? Kan jo gjøre det samme men i et rom? Husker når vi tok til oss eldstekatta, pøbelen selv. Hun har sitti å fiska maten vår ut av panna et par ganger, stikki ned på golvet med maten og knurra og slått når vi har tatt den fra henne. Da har det kommet et ganske så sinna"nei" og hun har blitt tatt i nakken og pressa ned mens setningen"det der gjør du ikke" så har det bært rett ut. Jeg ble angrepet av katta til mora mi engang, hun saug jeg fatt i å sendte henne bortover golvet så hun slo kollbøtter(ikke så ille som d høres ut :-), men så har hun aldri gått på meg igjen. Nå bare koser hun og er en snill pus :)

Det er ikke noe gøy og ta opp kampen med en katt, men noen ganger må man jo bare. Er man sjef så må man bare vise at "her er det jeg som bestemmer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt henne ute enda, for hun går på medisin og da er det dumt om hun plutselig blir borte ei stund. Men jeg tar henne i nakken, holder henne nede, freser til henne eller sier nei. Bærer henne ut på andre rommet og der blir hun sittende ei stund. Men når jeg så slipper henne inn igjen så fyker hun inn på stua med en gang og leter etter han andre mens hun knurrer! Ser ut som en liten puma på jakt! Hun har det også med å snu seg og skal bite/klore meg hvis jeg tar henne når hun er på det stillet. Hun er også agressiv hvis hun bare får tørrfor. snuser på maten og forter seg ut igjen på kjøkkenet og setter et blikk i meg. Hvis jeg da skal ha henne ut igjen på stuen og lukke døren så knurrer hun til meg, og har også glefset mens hun bjeffet!

Hvis begge er på stua og han gamle pus vil komme bort til meg for å kose f.eks, og må gå forbi henne så fyker hun fram og avskjærer han så han ikke kommer seg bort til meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har desverre ingen konkrete råd til deg her, men legger merke til dette med straff liksom skal være så lurt.

I innlæring er ikke straff noe mer lurt på katter enn på hunder. Det blir den bare usikker og redd av. Så tror ikke jeg ville brukt dette så mye, for det vil sannsynligvis gjøre det værre bare. Å stenge katten vekk fra situasjonen JA; men ikke knøle den i bakken så den blir redd først...

Skal lage en ny tråd ang dette jeg, men i denne situasjonen så tror jeg det blir feil iallefall.

Det er faktisk katter som bare ikke går overens med andre også.. Så skal du fortsette å ha henne, kanskje du rett og slett må finne deg i at de må dele huset i to? La den ene gå fritt mens den andre er stengt inne og motsatt. Mye jobb, men det kan gå. Det erfaktisk ikke sikkert de noen gang VIL fgå overens, men det vet man jo ikke før man har prøvd lenge nok...

Sikkert lite hjelp i dette, men... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er enig i dette med straff egentlig. Føler meg skikkelig ekkel og jeg vet jo at det ikke er det som virker på dyr under trening. Men nå prøver jeg alt, både smisk og straff, men........... Men hun blir så tøff i trynet når jeg er snill med henne, så det virker ikke som det hjelper heller. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å få omplassert henne. Hun er snart ferdig med medisinen og har blitt en del bedre og da også finere, så kaaanskje noen vil få medynk med henne. På vetrinæren sa de bare at jeg kunne bare glemme å få omplassert henne, så mange søte små kattunger og fine puser som trenger et hjem. Men hun fortjener en sjanse.

Glad for alle tanker, tips og råd her i tråden. Mange takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...