Gå til innhold
Hundesonen.no

HJELP!Aggressiv "hittekatt",hva gjør jeg?Haster!


E.B.

Recommended Posts

Mandag den 11.sept. var jeg og hentet en hokatt som hadde ifølge "vitner" gått i et område i lengre tid. Hun var i fryktelig dårlig forfatning. Bein med skinn på. Jeg tok henne med til vetrinær, men hadde ikke hjerte til å avlive henne. I ettertid lurer jeg på om det var feil avgjørelse. Hun hadde lus og en fryktelig stygg pels, en betennelse i kjeften og hun mangler noen tenner. Vetrinær anslo alder til å være ca 4 år.

Problemet er at jeg har en stor kastrert hannkatt selv, som jeg tok til meg i vinter. Han er ca 5-6 år. Men jentepusen som jeg tok med hjem og ga medisin og pleie, blir bare mer og mer agressiv for hver dag som går!! Nå er hun sånn at hun hyyyler og freser og jager vekk han, og han bare godtar det. Ser på meg med usikkert blikk. Når jeg skal åpne veranda døra for at han skal komme inn og få mat så kommer hun fykende og skal jage han ut igjen.

De to- tre siste dagene har jeg måttet ta henne ut på et annet rom for at han skulle få litt fred. Da sitter hun og venter og har lyst ut igjen. Hun er også veldig oppmerksomhets krevende, og SKAL ligge på fanget. Det er som en magnet, og hvis jeg skal reise meg så knurrer hun!

Jeg tror ikke hun har det noe bra slik situasjonen er nå, og jeg lurer fæææælt på hva jeg skal gjøre! Skal til vetrinær i dag kl 1630 og få en ny sjekk, men tanken har streifet meg om hun kanskje hadde hatt bedre av å slippe... Men jeg synes ikke avliving er en ting man skal gjøre bare for å slippe et problem, et liv er et liv. Omplassering blir vel vanskelig, for hun er skitten (vanskelig å vaske seg med vond munn, og pelsen var veldig stygg i utgangs punktet men har blitt bedre. Men hun bruker labbene til å hjelpe til med når hun spiser så da blir de møkkete.)og rett og slett litt stygg, og hun slever...

Må også legge til at jeg skal flytte innen to mnd. Vil gjerne gjøre overgangen så myk som mulig for min "gamle" pus.

HJEEEELP!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sitti å tenkt på problemet ditt. Det er ikke et lett problem du har heller. Skal jeg gjette så vil hun vise ham at det er hun som er "sjef" ,han ser på deg fordi han ser på deg som flokkleder å forventer at du skal sette ned beinet. I flokker er det alltid lederen som tar seg av problemet, ikke di andre. Vi hadde et lignende problem da mannen min flytta inn til meg. Hukatta mi ble kjempe sinna. Det gikk så langt at hun beit ham tvert igjennom tommelen så han fikk stivkrampe! Da var det nok, mannen min viste da katta at han var over henne i rang og etter det har di vært perlevenner. Jeg ville brølt "NEI" til henne hver gang hu tar ham. Hjelper ikke det så må du bare ta skrittet vidre å ta henne for det. Håper det løser seg for deg, lykke til!

P.S: Syns det er kjempe flott at du tar til deg katter som trenger et hjem ;)

Det er flere av oss her ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:unsure: Har ikke noen gode råd, dessverre. Ville bare si at dersom hannkatten din førsøker å pare på henne eller er nærgående, så gjør hun dette i rent "selvforsvar." Angrep er beste forsvar for en som er redd. Selv om en hannkatt er kastrert kan han ha drifter. Kjenner til et tilfelle der en kastrert hannkatt hoppet på en stakkars hunnkatt helt uten forvarsel - og fikk seg et klor på nesa så det sang. Arret er der den dag i dag... banana
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste dagene har jeg prøvd å rope nei, sku henne vekk, holde henne vekke, men ingenting hjelper. Istedet glefser og klorer hun etter meg også.Hun er helt på han, så jeg blir nødt til å sette henne i et annet rom eller i katteburet(reiseburet :huh: ) så han får spise. Eller gi han mat ute. Han er ikke etter henne på noe vis, går der og blunker og vasker seg og prøver å virke uanfektet, men det er travelt for han må gå store buer rundt henne på stua, og hvis han f.eks vil komme bort til meg og kose og hun står i mellom så kommer ikke han seg forbi. Hvis jeg koser på henne så får hun selvtillit og freser til han, og hvis jeg koser på han så blir hun sjalu og freser til han så det er gale uansett.

En annen ting er at hun er blitt bortskjemt på bløtfor, så noen ganger når hun har fått kun tørrfor til middag så kommer hun inn på kjøkkenet og ser skuffet på meg og forventer å få noe annet. Når jeg da skal ta henne vekk fra kjøkkenet så knurrer hun misfornøyd til meg og kan til og med finne på å glefse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:huh: Nei, stakkars den pusen du har fra før. En meget kinkig situasjon det der. Det virker jo som om det er hunnkatten, den nyankomne, som er problemet her ja... Synes det virker som om hun prøver å sjefe over den andre katten. Kanskje du kan ringe dyrlegen for råd? Den dyrlegen som sjekket katten når du tok henne inn altså. Håper at dette går bra! Kanskje det går seg til med tiden? Skulle virkelig ønske jeg hadde mer greie på dette og kunne hjelpe deg, men det har jeg ikke. :unsure:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dumt hun ikke hører på deg!

Her i huset er det slik at hvis en av kattene våre gjør noe veldig galt og ikke hører når vi sier "nei" så suger vi fatt i katta og hever den ut. Der får den bli en stund. Men du har henne kanskje ikke ute? Kan jo gjøre det samme men i et rom? Husker når vi tok til oss eldstekatta, pøbelen selv. Hun har sitti å fiska maten vår ut av panna et par ganger, stikki ned på golvet med maten og knurra og slått når vi har tatt den fra henne. Da har det kommet et ganske så sinna"nei" og hun har blitt tatt i nakken og pressa ned mens setningen"det der gjør du ikke" så har det bært rett ut. Jeg ble angrepet av katta til mora mi engang, hun saug jeg fatt i å sendte henne bortover golvet så hun slo kollbøtter(ikke så ille som d høres ut :-), men så har hun aldri gått på meg igjen. Nå bare koser hun og er en snill pus :)

Det er ikke noe gøy og ta opp kampen med en katt, men noen ganger må man jo bare. Er man sjef så må man bare vise at "her er det jeg som bestemmer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt henne ute enda, for hun går på medisin og da er det dumt om hun plutselig blir borte ei stund. Men jeg tar henne i nakken, holder henne nede, freser til henne eller sier nei. Bærer henne ut på andre rommet og der blir hun sittende ei stund. Men når jeg så slipper henne inn igjen så fyker hun inn på stua med en gang og leter etter han andre mens hun knurrer! Ser ut som en liten puma på jakt! Hun har det også med å snu seg og skal bite/klore meg hvis jeg tar henne når hun er på det stillet. Hun er også agressiv hvis hun bare får tørrfor. snuser på maten og forter seg ut igjen på kjøkkenet og setter et blikk i meg. Hvis jeg da skal ha henne ut igjen på stuen og lukke døren så knurrer hun til meg, og har også glefset mens hun bjeffet!

Hvis begge er på stua og han gamle pus vil komme bort til meg for å kose f.eks, og må gå forbi henne så fyker hun fram og avskjærer han så han ikke kommer seg bort til meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har desverre ingen konkrete råd til deg her, men legger merke til dette med straff liksom skal være så lurt.

I innlæring er ikke straff noe mer lurt på katter enn på hunder. Det blir den bare usikker og redd av. Så tror ikke jeg ville brukt dette så mye, for det vil sannsynligvis gjøre det værre bare. Å stenge katten vekk fra situasjonen JA; men ikke knøle den i bakken så den blir redd først...

Skal lage en ny tråd ang dette jeg, men i denne situasjonen så tror jeg det blir feil iallefall.

Det er faktisk katter som bare ikke går overens med andre også.. Så skal du fortsette å ha henne, kanskje du rett og slett må finne deg i at de må dele huset i to? La den ene gå fritt mens den andre er stengt inne og motsatt. Mye jobb, men det kan gå. Det erfaktisk ikke sikkert de noen gang VIL fgå overens, men det vet man jo ikke før man har prøvd lenge nok...

Sikkert lite hjelp i dette, men... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er enig i dette med straff egentlig. Føler meg skikkelig ekkel og jeg vet jo at det ikke er det som virker på dyr under trening. Men nå prøver jeg alt, både smisk og straff, men........... Men hun blir så tøff i trynet når jeg er snill med henne, så det virker ikke som det hjelper heller. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å få omplassert henne. Hun er snart ferdig med medisinen og har blitt en del bedre og da også finere, så kaaanskje noen vil få medynk med henne. På vetrinæren sa de bare at jeg kunne bare glemme å få omplassert henne, så mange søte små kattunger og fine puser som trenger et hjem. Men hun fortjener en sjanse.

Glad for alle tanker, tips og råd her i tråden. Mange takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...