Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkkertrening på tysk


Guest Per Olav

Recommended Posts

Anruf eines Hundebesitzers bei seinem Hundetrainer.

- Gruber, schönen guten Tag Frau Müller

Tach Herr Gruber. Na, wie macht sich Ihr Balthasar? Kommen Sie voran?

- Deswegen rufe ich an. Balthasar hat sich in meine Wade verbissen und schüttelt sie.

Oh. Das ist ein Rückschritt. Aber wir wussten ja, dass das ein langer Weg werden kann.

- Ja. Ich weiß. Aber was mach' ich jetzt? Hölle, tut das weh!

Herr Gruber. Sie müssen Ihre eigenen Befindlichkeiten ein wenig zurückstellen.

Wie tief beißt Balthasar gerade zu? Mehr als die Hälfte eines halben Hundezahnes?

- Moment. Ich schau' mal...Ja! Und es blutet stark.

Dann ist es schon Beißgrad 4. Okay.

Das ist eindeutig aggressiv.

Haben Sie schon versucht, Balthazar mit Gewalt wegzuzerren, oder ihn zu schlagen?

- Selbstverständlich nicht!

Gott sei Dank! Sehr gut. Negative Eindrücke bleiben beim Hund stärker haften, als Positive.

Das sollten wir auf jeden Fall vermeiden.

- Auuuuua! Aaaaaah!

Herr Gruber. Bitte!

Natürlich darf Ihr Hund spüren, dass Ihnen das nicht gefällt. Aber achten Sie bitte darauf, ihn nicht zu verstören. Er kennt solche lauten Töne von Ihnen doch gar nicht, und das könnte ihn aus seinem seelischen Gleichgewicht bringen.

- Ja, ja. Schon okay.

Wie weit ist das "Aus" schon gefestigt, Herr Gruber?

- Eigentlich gar nicht - boooaaah, tut das weh! - der Schlingel macht nur "Aus", wenn er dafür sen Lieblingsleckerlie bekommt, und selbst dann nicht immer.

Okay, dann scheidet das aus. Wir geben Kommandos nur, wenn wir Sie auch durchsetzen können. Nichtwahr, Herr Gruber?

- Ja, klar.

Dann müssen wir ausnahmsweise einmal eine etwas gröbere Methode anwenden, Herr Gruber.

Sagen Sie "Nein!". Energisch, aber nicht böse oder drohend. Nur so laut, dass er verblüfft ist.

Balthazar ist ein ängstlicher Hund. Wir wollen den kleinen Racker ja nicht traumatisieren.

- Nein, nein. Natürlich nicht! In Ordnung, ich probier's.

- Balti, Nein!

Was macht Balthasar?

- Er schüttelt.

- Ingeboooorg! Würdest Du bitte mal mein Blut vom Boden aufwischen? Balthipupsi bekommt ja ganz nasse Pfoten!

Herr Gruber. Ich denke, da hilft dann nur noch Ignorieren. Vermeiden Sie jeden Blickkontakt, sprechen Sie nicht mit ihm, berühren ihn nicht und unterlassen alles, was sen Verhalten belohnen könnte.

- Ich kann sowieso kaum noch was sehen , und das Sprechen fällt mir schwer. Ich werd' auch sehr müde. Durch den Blutverlust wahrscheinlich.

Aha. Verstehe. Also dann bitten Sie doch Ihre Frau, dass Sie mit dem Klicker und einem Leckerlie bereitsteht. Sobald er das Interesse verloren hat und losläßt bitte sofort mit Klicker und einem Leckerlie positiv verstärken. Dabei ist das timing sehr wichtig, aber das wissen Sie ja.

Herr Gruber?....Herr Gruber?

- Hier ist Frau Gruber. Mein Mann ist gerade ohnmächtig geworden. Aber ich habe alles mitgehört und hab' Klicker und Leckerlie schon in der Hand!

Klasse, Frau Gruber! Das wird schon. Sie sind auf dem richtigen Weg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel.... sikkert morsomt for de som kan tysk... (hva er hensikten her egentlig...)

Jeg synes den var god jeg :)

I korthet går det ut på at hundeeieren ringer til treneren og forteller at hunden har bitt han i låret og river og sliter. Hundetreneren formaner at hunden ikke må snakkes hardt til fordi negative opplevelser fester seg raskere og er mer varig en positive, dessuten kan hunden miste sin sjelelige likevekt. Eieren skal heller oppnå øyekontakt, be kona finne fram klikkeren og en godbit og når hunden slipper taket skal den belønnes. Historien ender med at eierens kone overtar telefonen fordi mannen har besvimt og står klar med klikker og godbit mens hun venter på at den rasende hunden skal slippe taket i mannens lår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satser på du kommer med en eminent oversettelse med alle poeng bevart? Tysken min er pent sagt rusten... Edit, der kom den mens jeg tastet gitt.

Her kommer den i fullversjon:

En klikkertrener blir oppringt av en hundeeier.

- God dag, fru Müller. Dette er Gruber.

'dag, herr Gruber, hvordan går det med Balthazar. Ser dere noen fremgang?

- Det er derfor jeg ringer. Nå har Balthazar bitt meg i låret og river og sliter i det.

Huff da, det var et tilbakeskritt men vi visste jo at slikt vil ta tid.

- Ja, det vet jeg, men hva skal jeg gjøre nå da. Det gjør så helvetes vondt.

Herr Gruber, nå må De legge Deres egne småproblemer til side. Hvor dypt er bittet, er det mer enn ei halv hundetann?

- 'tøyeblikk så skal jeg se etter. Ja. Og så blør det kraftig.

Okey. Da er det bittstørrelse 4. Han er tydelig aggressiv. Har De prøvd å få han vekk med makt eller slått han?

- Selvfølgelig har jeg ikke det!

Gudskjelovogtakk. Det er bra. Negative inntrykk fester seg fort og varer lengre enn positive. Slikt må vi unngå vet De.

- Auuuuua. Auuuua.

Herr Gruber da. Naturligvis skal hunden lære at slikt liker De ikke. Men pass nå på at de ikke uroer den, slike høye lyder forstår Balthazar slett ikke og kan bringe han ut av mental likevekt.

- Okey, Jeg forstår.

Hvor langt har De kommet med å lære den "slipp" her Gruber?

- Egentlig så kan den ikke det, wooooa så vondt det gjør. Noen ganger slipper den dersom den får det beste den vet, men som oftest gir den blaffen.

Okey, da hopper vi over det. Vi gir bare kommandoer når vi vet de kan gjennomføres. Ikke sant, herr Gruber?

- Joda, det er klart.

Da må vi bruke sterkere virkemidler. Si "Nei", herr Gruber. Energisk. Ikke sint eller nølende og bare så høyt at han blir oppmerksom. Balthazar er en engstelig hund og vi skal slett ikke traumatisere den lille rakkeren.

- Nei det er klart. Jeg prøver nå: Balti - Nei.

Hva gjør Balthazar nå?

- Han biter fortsatt i låret mitt. Ingebooorg, kan du være så snill å vaske blodet mitt bort fra gulvet. Baltisnuppen blir møkkete på beina.

Da tror jeg det bare er ignorering som hjelper, herr Gruber. Ikke se på han, ikke snakk til han og unngå alt som han tror han får belønning for.

- Nå svartner det for øynene mine, jeg kan nesten ikke snakke og er veldig trøtt. Blodtapet, sansynligvis.

Jeg forstår. Herr Gruber, be deres kone komme med klikker og godbit. Med en gang han mister interessen og slipper taket klikker hun og forsterker med en godbit. Men husk at timing er viktig, men det vet De jo.

Herr Gruber.... herr Gruber?

- Dette er fru Gruber. Min mann ligger besvimt på gulvet men jeg har hørt alt De sa. Nå har jeg både klikker og godbit i handa.

Det er bra fru Gruber. Da er vi snart i mål.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja denne var artig. Selvironi treffer ofte midt i blinken. Jeg regner selvfølgelig med at den er skrevet av en som kan klikkertrening og selv bruker den treningsfilosofien.

Jah!...hadde tenkt å publisere denne i klubbavisa, men er litt usikker... Personlig syns jeg denne var særdeles god- Har testet den ut på diverse bekjente...men noen syns den bare er sånn passe "kul"...

Litt intern humor her... ?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah!...hadde tenkt å publisere denne i klubbavisa, men er litt usikker... Personlig syns jeg denne var særdeles god- Har testet den ut på diverse bekjente...men noen syns den bare er sånn passe "kul"...

Litt intern humor her... ?

:)

Jeg syns, under forutsettning av at den er selvironisk, at det var artig. Er det derimot skrevet av en som ikke kjenner klikkerprinsippene fullt ut..eller er motstander av metoden...så blir den bare dum. Det blir alltid dumt å ha det gøy på andres bekostning. Så jeg skjønner det er delte meninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns, under forutsettning av at den er selvironisk, at det var artig. Er det derimot skrevet av en som ikke kjenner klikkerprinsippene fullt ut..eller er motstander av metoden...så blir den bare dum. Det blir alltid dumt å ha det gøy på andres bekostning. Så jeg skjønner det er delte meninger.

Men Ingar, er vi nødt til å ta forholdsregler ved humor? Kan vi ikke heller se teksten som den er skrevet istedenfor å analysere hvem, hva, hvor først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Ingar, er vi nødt til å ta forholdsregler ved humor? Kan vi ikke heller se teksten som den er skrevet istedenfor å analysere hvem, hva, hvor først?

Jeg syns i alle fall at vi bør det. Det er mye som starter med uskyldig moro "Det var jo bare uskyldig moro". Jeg ler ofte så jeg griner av selvironi. Det er bare vidunderlig. På andres bekostning syns jeg ikke det er så moro lengre. Men det er nå min mening da. Det er vel derfor jeg syns OJ bare er dum kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...