Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkkertrening på tysk


Guest Per Olav

Recommended Posts

Skrevet

Anruf eines Hundebesitzers bei seinem Hundetrainer.

- Gruber, schönen guten Tag Frau Müller

Tach Herr Gruber. Na, wie macht sich Ihr Balthasar? Kommen Sie voran?

- Deswegen rufe ich an. Balthasar hat sich in meine Wade verbissen und schüttelt sie.

Oh. Das ist ein Rückschritt. Aber wir wussten ja, dass das ein langer Weg werden kann.

- Ja. Ich weiß. Aber was mach' ich jetzt? Hölle, tut das weh!

Herr Gruber. Sie müssen Ihre eigenen Befindlichkeiten ein wenig zurückstellen.

Wie tief beißt Balthasar gerade zu? Mehr als die Hälfte eines halben Hundezahnes?

- Moment. Ich schau' mal...Ja! Und es blutet stark.

Dann ist es schon Beißgrad 4. Okay.

Das ist eindeutig aggressiv.

Haben Sie schon versucht, Balthazar mit Gewalt wegzuzerren, oder ihn zu schlagen?

- Selbstverständlich nicht!

Gott sei Dank! Sehr gut. Negative Eindrücke bleiben beim Hund stärker haften, als Positive.

Das sollten wir auf jeden Fall vermeiden.

- Auuuuua! Aaaaaah!

Herr Gruber. Bitte!

Natürlich darf Ihr Hund spüren, dass Ihnen das nicht gefällt. Aber achten Sie bitte darauf, ihn nicht zu verstören. Er kennt solche lauten Töne von Ihnen doch gar nicht, und das könnte ihn aus seinem seelischen Gleichgewicht bringen.

- Ja, ja. Schon okay.

Wie weit ist das "Aus" schon gefestigt, Herr Gruber?

- Eigentlich gar nicht - boooaaah, tut das weh! - der Schlingel macht nur "Aus", wenn er dafür sen Lieblingsleckerlie bekommt, und selbst dann nicht immer.

Okay, dann scheidet das aus. Wir geben Kommandos nur, wenn wir Sie auch durchsetzen können. Nichtwahr, Herr Gruber?

- Ja, klar.

Dann müssen wir ausnahmsweise einmal eine etwas gröbere Methode anwenden, Herr Gruber.

Sagen Sie "Nein!". Energisch, aber nicht böse oder drohend. Nur so laut, dass er verblüfft ist.

Balthazar ist ein ängstlicher Hund. Wir wollen den kleinen Racker ja nicht traumatisieren.

- Nein, nein. Natürlich nicht! In Ordnung, ich probier's.

- Balti, Nein!

Was macht Balthasar?

- Er schüttelt.

- Ingeboooorg! Würdest Du bitte mal mein Blut vom Boden aufwischen? Balthipupsi bekommt ja ganz nasse Pfoten!

Herr Gruber. Ich denke, da hilft dann nur noch Ignorieren. Vermeiden Sie jeden Blickkontakt, sprechen Sie nicht mit ihm, berühren ihn nicht und unterlassen alles, was sen Verhalten belohnen könnte.

- Ich kann sowieso kaum noch was sehen , und das Sprechen fällt mir schwer. Ich werd' auch sehr müde. Durch den Blutverlust wahrscheinlich.

Aha. Verstehe. Also dann bitten Sie doch Ihre Frau, dass Sie mit dem Klicker und einem Leckerlie bereitsteht. Sobald er das Interesse verloren hat und losläßt bitte sofort mit Klicker und einem Leckerlie positiv verstärken. Dabei ist das timing sehr wichtig, aber das wissen Sie ja.

Herr Gruber?....Herr Gruber?

- Hier ist Frau Gruber. Mein Mann ist gerade ohnmächtig geworden. Aber ich habe alles mitgehört und hab' Klicker und Leckerlie schon in der Hand!

Klasse, Frau Gruber! Das wird schon. Sie sind auf dem richtigen Weg.

Skrevet

Javel.... sikkert morsomt for de som kan tysk... (hva er hensikten her egentlig...)

Jeg synes den var god jeg :)

I korthet går det ut på at hundeeieren ringer til treneren og forteller at hunden har bitt han i låret og river og sliter. Hundetreneren formaner at hunden ikke må snakkes hardt til fordi negative opplevelser fester seg raskere og er mer varig en positive, dessuten kan hunden miste sin sjelelige likevekt. Eieren skal heller oppnå øyekontakt, be kona finne fram klikkeren og en godbit og når hunden slipper taket skal den belønnes. Historien ender med at eierens kone overtar telefonen fordi mannen har besvimt og står klar med klikker og godbit mens hun venter på at den rasende hunden skal slippe taket i mannens lår.

Skrevet

Satser på du kommer med en eminent oversettelse med alle poeng bevart? Tysken min er pent sagt rusten... Edit, der kom den mens jeg tastet gitt.

Her kommer den i fullversjon:

En klikkertrener blir oppringt av en hundeeier.

- God dag, fru Müller. Dette er Gruber.

'dag, herr Gruber, hvordan går det med Balthazar. Ser dere noen fremgang?

- Det er derfor jeg ringer. Nå har Balthazar bitt meg i låret og river og sliter i det.

Huff da, det var et tilbakeskritt men vi visste jo at slikt vil ta tid.

- Ja, det vet jeg, men hva skal jeg gjøre nå da. Det gjør så helvetes vondt.

Herr Gruber, nå må De legge Deres egne småproblemer til side. Hvor dypt er bittet, er det mer enn ei halv hundetann?

- 'tøyeblikk så skal jeg se etter. Ja. Og så blør det kraftig.

Okey. Da er det bittstørrelse 4. Han er tydelig aggressiv. Har De prøvd å få han vekk med makt eller slått han?

- Selvfølgelig har jeg ikke det!

Gudskjelovogtakk. Det er bra. Negative inntrykk fester seg fort og varer lengre enn positive. Slikt må vi unngå vet De.

- Auuuuua. Auuuua.

Herr Gruber da. Naturligvis skal hunden lære at slikt liker De ikke. Men pass nå på at de ikke uroer den, slike høye lyder forstår Balthazar slett ikke og kan bringe han ut av mental likevekt.

- Okey, Jeg forstår.

Hvor langt har De kommet med å lære den "slipp" her Gruber?

- Egentlig så kan den ikke det, wooooa så vondt det gjør. Noen ganger slipper den dersom den får det beste den vet, men som oftest gir den blaffen.

Okey, da hopper vi over det. Vi gir bare kommandoer når vi vet de kan gjennomføres. Ikke sant, herr Gruber?

- Joda, det er klart.

Da må vi bruke sterkere virkemidler. Si "Nei", herr Gruber. Energisk. Ikke sint eller nølende og bare så høyt at han blir oppmerksom. Balthazar er en engstelig hund og vi skal slett ikke traumatisere den lille rakkeren.

- Nei det er klart. Jeg prøver nå: Balti - Nei.

Hva gjør Balthazar nå?

- Han biter fortsatt i låret mitt. Ingebooorg, kan du være så snill å vaske blodet mitt bort fra gulvet. Baltisnuppen blir møkkete på beina.

Da tror jeg det bare er ignorering som hjelper, herr Gruber. Ikke se på han, ikke snakk til han og unngå alt som han tror han får belønning for.

- Nå svartner det for øynene mine, jeg kan nesten ikke snakke og er veldig trøtt. Blodtapet, sansynligvis.

Jeg forstår. Herr Gruber, be deres kone komme med klikker og godbit. Med en gang han mister interessen og slipper taket klikker hun og forsterker med en godbit. Men husk at timing er viktig, men det vet De jo.

Herr Gruber.... herr Gruber?

- Dette er fru Gruber. Min mann ligger besvimt på gulvet men jeg har hørt alt De sa. Nå har jeg både klikker og godbit i handa.

Det er bra fru Gruber. Da er vi snart i mål.

--

Per Olav

Skrevet

Ja denne var artig. Selvironi treffer ofte midt i blinken. Jeg regner selvfølgelig med at den er skrevet av en som kan klikkertrening og selv bruker den treningsfilosofien.

Skrevet

Ja denne var artig. Selvironi treffer ofte midt i blinken. Jeg regner selvfølgelig med at den er skrevet av en som kan klikkertrening og selv bruker den treningsfilosofien.

Jah!...hadde tenkt å publisere denne i klubbavisa, men er litt usikker... Personlig syns jeg denne var særdeles god- Har testet den ut på diverse bekjente...men noen syns den bare er sånn passe "kul"...

Litt intern humor her... ?

:)

Skrevet

Jah!...hadde tenkt å publisere denne i klubbavisa, men er litt usikker... Personlig syns jeg denne var særdeles god- Har testet den ut på diverse bekjente...men noen syns den bare er sånn passe "kul"...

Litt intern humor her... ?

:)

Jeg syns, under forutsettning av at den er selvironisk, at det var artig. Er det derimot skrevet av en som ikke kjenner klikkerprinsippene fullt ut..eller er motstander av metoden...så blir den bare dum. Det blir alltid dumt å ha det gøy på andres bekostning. Så jeg skjønner det er delte meninger.

Skrevet

Jeg syns, under forutsettning av at den er selvironisk, at det var artig. Er det derimot skrevet av en som ikke kjenner klikkerprinsippene fullt ut..eller er motstander av metoden...så blir den bare dum. Det blir alltid dumt å ha det gøy på andres bekostning. Så jeg skjønner det er delte meninger.

Men Ingar, er vi nødt til å ta forholdsregler ved humor? Kan vi ikke heller se teksten som den er skrevet istedenfor å analysere hvem, hva, hvor først?

Skrevet

Men Ingar, er vi nødt til å ta forholdsregler ved humor? Kan vi ikke heller se teksten som den er skrevet istedenfor å analysere hvem, hva, hvor først?

Jeg syns i alle fall at vi bør det. Det er mye som starter med uskyldig moro "Det var jo bare uskyldig moro". Jeg ler ofte så jeg griner av selvironi. Det er bare vidunderlig. På andres bekostning syns jeg ikke det er så moro lengre. Men det er nå min mening da. Det er vel derfor jeg syns OJ bare er dum kanskje?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...