Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkkertrening på tysk


Guest Per Olav

Recommended Posts

Anruf eines Hundebesitzers bei seinem Hundetrainer.

- Gruber, schönen guten Tag Frau Müller

Tach Herr Gruber. Na, wie macht sich Ihr Balthasar? Kommen Sie voran?

- Deswegen rufe ich an. Balthasar hat sich in meine Wade verbissen und schüttelt sie.

Oh. Das ist ein Rückschritt. Aber wir wussten ja, dass das ein langer Weg werden kann.

- Ja. Ich weiß. Aber was mach' ich jetzt? Hölle, tut das weh!

Herr Gruber. Sie müssen Ihre eigenen Befindlichkeiten ein wenig zurückstellen.

Wie tief beißt Balthasar gerade zu? Mehr als die Hälfte eines halben Hundezahnes?

- Moment. Ich schau' mal...Ja! Und es blutet stark.

Dann ist es schon Beißgrad 4. Okay.

Das ist eindeutig aggressiv.

Haben Sie schon versucht, Balthazar mit Gewalt wegzuzerren, oder ihn zu schlagen?

- Selbstverständlich nicht!

Gott sei Dank! Sehr gut. Negative Eindrücke bleiben beim Hund stärker haften, als Positive.

Das sollten wir auf jeden Fall vermeiden.

- Auuuuua! Aaaaaah!

Herr Gruber. Bitte!

Natürlich darf Ihr Hund spüren, dass Ihnen das nicht gefällt. Aber achten Sie bitte darauf, ihn nicht zu verstören. Er kennt solche lauten Töne von Ihnen doch gar nicht, und das könnte ihn aus seinem seelischen Gleichgewicht bringen.

- Ja, ja. Schon okay.

Wie weit ist das "Aus" schon gefestigt, Herr Gruber?

- Eigentlich gar nicht - boooaaah, tut das weh! - der Schlingel macht nur "Aus", wenn er dafür sen Lieblingsleckerlie bekommt, und selbst dann nicht immer.

Okay, dann scheidet das aus. Wir geben Kommandos nur, wenn wir Sie auch durchsetzen können. Nichtwahr, Herr Gruber?

- Ja, klar.

Dann müssen wir ausnahmsweise einmal eine etwas gröbere Methode anwenden, Herr Gruber.

Sagen Sie "Nein!". Energisch, aber nicht böse oder drohend. Nur so laut, dass er verblüfft ist.

Balthazar ist ein ängstlicher Hund. Wir wollen den kleinen Racker ja nicht traumatisieren.

- Nein, nein. Natürlich nicht! In Ordnung, ich probier's.

- Balti, Nein!

Was macht Balthasar?

- Er schüttelt.

- Ingeboooorg! Würdest Du bitte mal mein Blut vom Boden aufwischen? Balthipupsi bekommt ja ganz nasse Pfoten!

Herr Gruber. Ich denke, da hilft dann nur noch Ignorieren. Vermeiden Sie jeden Blickkontakt, sprechen Sie nicht mit ihm, berühren ihn nicht und unterlassen alles, was sen Verhalten belohnen könnte.

- Ich kann sowieso kaum noch was sehen , und das Sprechen fällt mir schwer. Ich werd' auch sehr müde. Durch den Blutverlust wahrscheinlich.

Aha. Verstehe. Also dann bitten Sie doch Ihre Frau, dass Sie mit dem Klicker und einem Leckerlie bereitsteht. Sobald er das Interesse verloren hat und losläßt bitte sofort mit Klicker und einem Leckerlie positiv verstärken. Dabei ist das timing sehr wichtig, aber das wissen Sie ja.

Herr Gruber?....Herr Gruber?

- Hier ist Frau Gruber. Mein Mann ist gerade ohnmächtig geworden. Aber ich habe alles mitgehört und hab' Klicker und Leckerlie schon in der Hand!

Klasse, Frau Gruber! Das wird schon. Sie sind auf dem richtigen Weg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel.... sikkert morsomt for de som kan tysk... (hva er hensikten her egentlig...)

Jeg synes den var god jeg :)

I korthet går det ut på at hundeeieren ringer til treneren og forteller at hunden har bitt han i låret og river og sliter. Hundetreneren formaner at hunden ikke må snakkes hardt til fordi negative opplevelser fester seg raskere og er mer varig en positive, dessuten kan hunden miste sin sjelelige likevekt. Eieren skal heller oppnå øyekontakt, be kona finne fram klikkeren og en godbit og når hunden slipper taket skal den belønnes. Historien ender med at eierens kone overtar telefonen fordi mannen har besvimt og står klar med klikker og godbit mens hun venter på at den rasende hunden skal slippe taket i mannens lår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satser på du kommer med en eminent oversettelse med alle poeng bevart? Tysken min er pent sagt rusten... Edit, der kom den mens jeg tastet gitt.

Her kommer den i fullversjon:

En klikkertrener blir oppringt av en hundeeier.

- God dag, fru Müller. Dette er Gruber.

'dag, herr Gruber, hvordan går det med Balthazar. Ser dere noen fremgang?

- Det er derfor jeg ringer. Nå har Balthazar bitt meg i låret og river og sliter i det.

Huff da, det var et tilbakeskritt men vi visste jo at slikt vil ta tid.

- Ja, det vet jeg, men hva skal jeg gjøre nå da. Det gjør så helvetes vondt.

Herr Gruber, nå må De legge Deres egne småproblemer til side. Hvor dypt er bittet, er det mer enn ei halv hundetann?

- 'tøyeblikk så skal jeg se etter. Ja. Og så blør det kraftig.

Okey. Da er det bittstørrelse 4. Han er tydelig aggressiv. Har De prøvd å få han vekk med makt eller slått han?

- Selvfølgelig har jeg ikke det!

Gudskjelovogtakk. Det er bra. Negative inntrykk fester seg fort og varer lengre enn positive. Slikt må vi unngå vet De.

- Auuuuua. Auuuua.

Herr Gruber da. Naturligvis skal hunden lære at slikt liker De ikke. Men pass nå på at de ikke uroer den, slike høye lyder forstår Balthazar slett ikke og kan bringe han ut av mental likevekt.

- Okey, Jeg forstår.

Hvor langt har De kommet med å lære den "slipp" her Gruber?

- Egentlig så kan den ikke det, wooooa så vondt det gjør. Noen ganger slipper den dersom den får det beste den vet, men som oftest gir den blaffen.

Okey, da hopper vi over det. Vi gir bare kommandoer når vi vet de kan gjennomføres. Ikke sant, herr Gruber?

- Joda, det er klart.

Da må vi bruke sterkere virkemidler. Si "Nei", herr Gruber. Energisk. Ikke sint eller nølende og bare så høyt at han blir oppmerksom. Balthazar er en engstelig hund og vi skal slett ikke traumatisere den lille rakkeren.

- Nei det er klart. Jeg prøver nå: Balti - Nei.

Hva gjør Balthazar nå?

- Han biter fortsatt i låret mitt. Ingebooorg, kan du være så snill å vaske blodet mitt bort fra gulvet. Baltisnuppen blir møkkete på beina.

Da tror jeg det bare er ignorering som hjelper, herr Gruber. Ikke se på han, ikke snakk til han og unngå alt som han tror han får belønning for.

- Nå svartner det for øynene mine, jeg kan nesten ikke snakke og er veldig trøtt. Blodtapet, sansynligvis.

Jeg forstår. Herr Gruber, be deres kone komme med klikker og godbit. Med en gang han mister interessen og slipper taket klikker hun og forsterker med en godbit. Men husk at timing er viktig, men det vet De jo.

Herr Gruber.... herr Gruber?

- Dette er fru Gruber. Min mann ligger besvimt på gulvet men jeg har hørt alt De sa. Nå har jeg både klikker og godbit i handa.

Det er bra fru Gruber. Da er vi snart i mål.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja denne var artig. Selvironi treffer ofte midt i blinken. Jeg regner selvfølgelig med at den er skrevet av en som kan klikkertrening og selv bruker den treningsfilosofien.

Jah!...hadde tenkt å publisere denne i klubbavisa, men er litt usikker... Personlig syns jeg denne var særdeles god- Har testet den ut på diverse bekjente...men noen syns den bare er sånn passe "kul"...

Litt intern humor her... ?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah!...hadde tenkt å publisere denne i klubbavisa, men er litt usikker... Personlig syns jeg denne var særdeles god- Har testet den ut på diverse bekjente...men noen syns den bare er sånn passe "kul"...

Litt intern humor her... ?

:)

Jeg syns, under forutsettning av at den er selvironisk, at det var artig. Er det derimot skrevet av en som ikke kjenner klikkerprinsippene fullt ut..eller er motstander av metoden...så blir den bare dum. Det blir alltid dumt å ha det gøy på andres bekostning. Så jeg skjønner det er delte meninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns, under forutsettning av at den er selvironisk, at det var artig. Er det derimot skrevet av en som ikke kjenner klikkerprinsippene fullt ut..eller er motstander av metoden...så blir den bare dum. Det blir alltid dumt å ha det gøy på andres bekostning. Så jeg skjønner det er delte meninger.

Men Ingar, er vi nødt til å ta forholdsregler ved humor? Kan vi ikke heller se teksten som den er skrevet istedenfor å analysere hvem, hva, hvor først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Ingar, er vi nødt til å ta forholdsregler ved humor? Kan vi ikke heller se teksten som den er skrevet istedenfor å analysere hvem, hva, hvor først?

Jeg syns i alle fall at vi bør det. Det er mye som starter med uskyldig moro "Det var jo bare uskyldig moro". Jeg ler ofte så jeg griner av selvironi. Det er bare vidunderlig. På andres bekostning syns jeg ikke det er så moro lengre. Men det er nå min mening da. Det er vel derfor jeg syns OJ bare er dum kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...