Ekkel opplevelse

[SiljeKito]

I går, på tur med Kito, opplevde jeg noe ganske ekkelt. Jeg gikk med musikk på øret og hadde ganske mye å tenke på, så ser jeg en hund litt lenger fremme. Jeg pleier ikke å hilse på alle hunder jeg treffer fordi Kito blir så voldsom. (Han legger seg logrende ned på bakken, og jeg må dra ham videre, hvis vi skal passere en hund ) så jeg går til siden for å la hunden passere. Men denne hunden var ikke i bånd, men løp foran eieren som syklet bak. Jeg vet ikke rasen, men den minnet litt om Alaskan Husky, uten at jeg skal si at det var den. Men den størrelsen i alle fall, omtrent samme størrelse som Kito med andre ord.

I alle fall så kom denne hunden løpende mot oss. Han fikk øye på Kito, og kom bort, og Kito ville jo hilse. Jeg liker ikke hilsing når den andre hunden ikke er i bånd (når jeg ikke kjenner dem), så jeg prøvde å hindre at de hilste (Kito er ikke aggressiv, men noen hunder bjeffer og knurrer lett mot han, kanskje fordi han er så voldsom). Jeg gikk til siden, og prøvde å få Kito interressert i noe annet. Men hunden kom bort til oss, og begynte å knurre og hoppe mot Kito. Da flytter jeg meg mellom Kito og den andre hunden, for å hindre dem i å sloss. Så kommer heldigvis eieren til hunden syklende forbi, og roper på hunden. Men hunden lyer ikke med en gang, og prøver å komme til Kito igjen, mens jeg prøver å gå fra den. Til slutt lyer heldigvis hunden, og løper videre med eieren.

Jeg fortsatte turen, ganske godt skremt. Men hva gjør man egentlig i slike situasjoner?

Ps. Var usikker på hvor jeg skulle legge emnet. En moderator får flytte det, hvis det er feil.

Edit: Omformulerte teksten litt, da flere misforstod litt.

[Terrier]

Det hjelper lite å vise så tydelig som det du beskriver, at du ikke vil hilse i bånd. Din hund merker anspentheten, og det samme gjør "inntrengeren". Med andre ord så hauser du bare opp en eventuell konfrontasjon. Gjør heller møte til et blidt og koselig møte, både for møtende hund og din egen. Kast prinsippet om å ikke hilse i bånd til side når du uansett ikke har sjangs til å unngå det.

Snakk lyst til den møtende hunden, få den på andre tanker, gi en godbit til begge hundene og gå rolig videre. På den måten bryter man et hilseprogram som har kommet skjevt ut, og din hund vil ikke sende ut signaler om at den føler seg truet i bånd fordi

bånd+fremmed hund=godbit

isteden for:

bånd+fremmed hund=ukomfortabelt

Og den møtende hunden vil glemme at den skulle tøffe seg når godbiter blir hentet frem: gutter av alle arter er rare dyr.

[Guest Belgerpia]

Det hjelper lite å vise så tydelig som det du beskriver, at du ikke vil hilse i bånd. Din hund merker anspentheten, og det samme gjør "inntrengeren". Med andre ord så hauser du bare opp en eventuell konfrontasjon. Gjør heller møte til et blidt og koselig møte, både for møtende hund og din egen. Kast prinsippet om å ikke hilse i bånd til side når du uansett ikke har sjangs til å unngå det.

Snakk lyst til den møtende hunden, få den på andre tanker, gi en godbit til begge hundene og gå rolig videre. På den måten bryter man et hilseprogram som har kommet skjevt ut, og din hund vil ikke sende ut signaler om at den føler seg truet i bånd fordi

bånd+fremmed hund=godbit

isteden for:

bånd+fremmed hund=ukomfortabelt

Og den møtende hunden vil glemme at den skulle tøffe seg når godbiter blir hentet frem: gutter av alle arter er rare dyr.

Dette er vel en smule optimistisk eller?

Jeg mener, jeg har møtt en del hunder på tur som av og til har følt trang til å hundse mine hunder en smule og jeg tviler sterkt på om en godbit ville være god nok distraksjon i en slik setting.

Hadde hunden Kito møtte her vært agressiv så hadde ikke godbit vært noe tema.

Det jeg har gjort med mine er å lære dem en solid dekk og bli, dvs. jeg har trent dekk og bli sånn at jeg vet det sitter bankers i alle settinger og så har jeg - om nødvendig brukt det i møtesituasjoner med løshunder - da har jeg dekket mine hunder og så stilt meg mellom mine og møtende hund - tatt tak i møtende hund og holdt den unna til eier har kommet og fått tak i sin hund............

På den måten har jeg mer kontroll over situasjonen, og mine hunder utgjør ingen trussel og virker ikke provoserende på den møtende hunden - hvilket igjen gjør det lettere for meg å få fatt i løshunden.

Jeg har faktisk ved ett tilfelle - tatt av båndet på min hund og satt det på løshunden (jeg visste hvem eieren var og han var ikke i nærheten) - bundet løshunden til nærmeste tre og gått videre med mine. Jeg gikk da innom eieren av løshunden og sa hvor den var og at jeg gjerne ville ha tilbake båndet mitt ved en passende anledning.

Eieren ble pissesur - for hunden var jo bare ute å luftet seg.......... de begynte forøvrig å bli med den på tur etter det - båndet mitt så jeg aldri noe mer til.

[Terrier]

Dette er vel en smule optimistisk eller?

Jeg mener, jeg har møtt en del hunder på tur som av og til har følt trang til å hundse mine hunder en smule og jeg tviler sterkt på om en godbit ville være god nok distraksjon i en slik setting.

Hadde hunden Kito møtte her vært agressiv så hadde ikke godbit vært noe tema.

Det jeg har gjort med mine er å lære dem en solid dekk og bli, dvs. jeg har trent dekk og bli sånn at jeg vet det sitter bankers i alle settinger og så har jeg - om nødvendig brukt det i møtesituasjoner med løshunder - da har jeg dekket mine hunder og så stilt meg mellom mine og møtende hund - tatt tak i møtende hund og holdt den unna til eier har kommet og fått tak i sin hund............

På den måten har jeg mer kontroll over situasjonen, og mine hunder utgjør ingen trussel og virker ikke provoserende på den møtende hunden - hvilket igjen gjør det lettere for meg å få fatt i løshunden.

Det er heller ikke et råd jeg velger å gi eller følge selv i alle situasjoner, men akkurat det som trådstarter beskrev var en situasjon som ikke startet med konfrontasjon, men som utviklet seg til det fordi eier var nervøs, skeptisk, skrek og hauset opp situasjonen.

Det er et råd som fungerer godt på hundeeiere som ikke kan bare kommandere dekk hvor som helst, og det med godbiter gjør som regel at eieren slapper litt mer av den også.

Selvfølgelig påstår jeg ikke at hunder som går andre i møte på en aggressiv måte lar seg vippe av pinnen av en godbit, men det er overraskende mange møter som får en bedre start av det.

[akela]

Avhengig av situasjonen, så gjør jeg ENTEN som Terrier ELLER som Belgerpia.... så det blir du jo like klok av <_<

Jeg har en hund som er veldig vár for mine reaksjoner, derfor innså jeg etter å ha vært litt sånn streng "gå vekk" til løshunder at jeg gjorde det bare VERRE for min egen hund, som fikk svært negative forventninger til løshunder i situasjoner hvor vi egentlig ikke ønsket å hilse - altså utenfor parker.

Nå legger jeg veldig vekt på å gjøre situasjonene "hyggeligere", sier litt teit "å, se på den søte hunden der, den er SIKKERT snill" og sånne idiotiske ting - i lys og trivelig stemme. Da senker hunden min skuldrene, så og si - og går ikke på tærne, men er sitt uinteresserte jeg i forhold til fremmede hunder. Da virker hun sikrere, og er det noe som sånne løstgående omstreifere ynder å "plukke" på, så er det hunder som virker usikre.

Så der er jeg HELT på Terriers forslag, hvis det er hunder som ikke konkret ser ut som de har ondt i sikte og virker veldig målbevisst. Det er vanskelig å si noe der, fordi dette har med å lese hunder som kommer imot - se om det er tispe eller hannhund, se på adferden, slike ting du lærer med årene.

Vi møter også MANGE hunder, siden vi bor i byen - derfor velger jeg å styre det på den måten, siden det jo vil være et LITE mindretall som uprovosert går til angrep. Hunder i en by eller i et tettsted er ofte rimelig greie, siden det ellers ville vært uholdbart og blitt anmeldt (noe annet kan det være i øde skauen på landet, der den arge bikkja kan ha stukket av fra luftegården eller det er ansvarsløse eiere, som dem Belgerpia beskriver, som slipper ut hund på egenhånd fordi det som oftes går bra og det ikke er så mange hunder å møte).

Oftest er det et samspill, hundene svarer på hverandres greie - det bygger seg opp.

Derfor så bør du jo også jobbe med å få bedre kontroll på din egen hund - for hvis han drar mot den andre hunden og viser at han vil bort, så gjør det IKKE saken noe bedre, da blir han bare mer "fristende" for den andre hunden å komme bort og egle. Joda, noen hunder kan "irritere" seg over å bli "oversett" også - men henger din i båndet og "sier" til den andre "jeg vil, jeg vil hilse", og også er litt voldsomt ivrig, så tror jeg det er MER utløsende.

[Huldra]

I går, på tur med Kito, opplevde jeg noe ganske ekkelt. Jeg gikk med musikk på øret og hadde ganske mye å tenke på, så ser jeg en hund litt lenger fremme. Jeg bruker ikke å hilse på alle hunder jeg treffer fordi Kito blir så voldsom. (Han legger seg logrende ned på bakken, og jeg må dra ham videre, hvis vi skal passere en hund ) så jeg går til siden for å la hunden passere. Men denne hunden var ikke i bånd, men løp foran eieren som syklet bak. Jeg vet ikke rasen, men den minnet litt om Alaskan Husky, uten at jeg skal si at det var den. Men den størrelsen i alle fall, omtrent samme størrelse som Kito med andre ord.

I alle fall så kom denne hunden løpende mot oss. Han fikk øye på Kito, og kom bort, og Kito ville jo hilse. Jeg lar aldri Kito hilse på hunder som ikke er i bånd (når jeg ikke kjenner dem), så jeg prøvde å hindre at de hilste (Kito er ikke aggressiv, men noen hunder bjeffer og knurrer lett mot han, kanskje fordi han er så voldsom). Men hunden kom nær, og begynte å knurre og hoppe mot Kito. Jeg rykker i båndet, og får slengt Kito på den andre siden av meg selv, for at de ikke skal komme borti hverandre. Begge knurrer. Så kommer heldigvis eieren til hunden syklende forbi, og roper på hunden. Men hunden lyer ikke med en gang, og er fremdeles borti Kito. Jeg skriker ( ), og prøver å gå videre. Til slutt lyer heldigvis hunden, og løper videre med eieren.

Jeg fortsatte turen, ganske godt skremt. Hva gjør man egentlig i slike situasjoner?

Ps. Var usikker på hvor jeg skulle legge emnet. En moderator får flytte det, hvis det er feil.

Hvis jeg hadde stått på sidelinjen og sett hele situasjonen, så hadde jeg tenkt at Kito hadde en eier som overreagerte noe sinnsykt! Greit at du ikke vil at han skal hilse, men å rykke i båndet for å få han på andre siden, hyle og skrike?? Hva er det for noe, da? Alvorlig talt (nå høres jeg kanskje litt frekk ut), men det er flaks at det gikk så bra som det gjorde! Du stressa både Kito og den andre hunden opp (rasen har ingenting å si, ikke størrelsen heller). Når du møter en hund, som er løs, så har du faktisk ikke så mye valg. Vil den løse hunden hilse, kan du ikke gjøre noe for å unngå det. Men du kan gjøre noe for å ikke gjøre situasjonen "verre" enn den er. Det er ikke krise om hunder hilser uten bånd (mange anbefaler det), og de fleste hunder har et mye bedre språk når de går løse. Prøv å avled hunden din, men hvis det ikke går, stopp heller opp, og la hundene gjøre seg ferdige med hilsingen. Joda, syklisten skjønte kanskje at du ville han skulle ha hunden i bånd, og kanskje gjør han det neste gang, men det hadde du fått frem, og du hadde spurt på en nromal måte, og ikke hylt og skreket og revet Kito med deg vekk. Jeg er nesten litt overrasket over at det ikke smalt.. Du forteller at du ikke vil Kito skal hilse fordi han blir så vill. Jaja, så er det kanskje et lite steg tilbake i treningen hvis de får hilse likevel (siden du ikke kan unngå at hunden kommer bort, mener jeg), men det kommer mest sannsynlig til å gå bra, fordi han er så leken. Selv med min utagerende hund Casper, var jeg alltid sikker på at det ikke ble noe tull når vi møtte hunder som var løse, nettopp fordi de var løse. Ellers ville det nok ikke gått bra. Du har ikke det problemet engang, men gjett om du legger opp til det sånn som du holder på..!? Jeg er direkte sjokkert over måten du håndterte situasjonen på, og råder deg til seriøst å tenke grundig gjennom hva du formidlet til hunden din. Han skjønte definitivt ikke at han ikke skulle hilse, uansett hvor mye det var meningen bak din skriking og riving i båndet.

[Terrier]

Avhengig av situasjonen, så gjør jeg ENTEN som Terrier ELLER som Belgerpia.... så det blir du jo like klok av <_<

Jeg har en hund som er veldig vár for mine reaksjoner, derfor innså jeg etter å ha vært litt sånn streng "gå vekk" til løshunder at jeg gjorde det bare VERRE for min egen hund, som fikk svært negative forventninger til løshunder i situasjoner hvor vi egentlig ikke ønsket å hilse - altså utenfor parker.

Nå legger jeg veldig vekt på å gjøre situasjonene "hyggeligere", sier litt teit "å, se på den søte hunden der, den er SIKKERT snill" og sånne idiotiske ting - i lys og trivelig stemme. Da senker hunden min skuldrene, så og si - og går ikke på tærne, men er sitt uinteresserte jeg i forhold til fremmede hunder. Da virker hun sikrere, og er det noe som sånne løstgående omstreifere ynder å "plukke" på, så er det hunder som virker usikre.

Jeg har samme erfaring som deg. Bikkja mi tåler ikke at løshunder kommer og skal hilse fordi JEG har i flere år vært svært så irritert på slike situasjoner og dermed overført det til hunden. Nå føler jeg meg som en fjott fordi jeg dulleprater, men det HJELPER. Jeg innså ganske raskt at hunden min, som er liten, glefset og reiste bust til alt som kom og forstyrret oss - selv om det var gedigne hunder. Og jeg kan ikke risikere at den andre hunden tenner på min lille "tøffing" (les:reddhare) for den kampen vil hun tape. Så nå er vi igang med å endre holdningene våre og ta imot alle med åpne armer.

Vi har heldigvis bare møtt hunder som er irriterende og ikke ute etter å sloss i utgangspunktet, så i mitt tilfelle er problemet meg og min hund. Og holdningen om at løsbikkjer er noe dritt må jeg bare forsøke å droppe - for ellers vil det smelle en dag.

Vi er ikke helt i mål enda, men jeg ser tydelig fremgang. Jeg kan også bruke Belgerpias metode og kommandere hunden i sitt eller dekk, men min hund HATER å bli forstyrret av en annen hund når hun er "på jobb", så det gjør bare situasjonen mer utrygg for oss. ( I og med at jeg har en liten hund som dessverre er usikker på større hunder som vil leke).

[Lotta]

Unnskyld at jeg spør - men er det den fremmede hunden her som er problemet, eller det at en hundeeier går i fistel fordi h*n "nesten" har opplevd noe skummelt?

Jeg ble nesten flydd på av en flaggermus i går kveld da jeg luftet hundene for natten - er det noe å gjøre med det?

[Huldra]

Unnskyld at jeg spør - men er det den fremmede hunden her som er problemet, eller det at en hundeeier går i fistel fordi h*n "nesten" har opplevd noe skummelt?

Jeg ble nesten flydd på av en flaggermus i går kveld da jeg luftet hundene for natten - er det noe å gjøre med det?

JEG mener problemet er eieren som går i fistel, ikke at man av og til møter på situasjoner man ikke kan unngå. Da må man jo bare prøve å gjøre det beste ut av det, liksom. (Men flaggermus hører ganske godt sånne høye lyder, så du kunne kanskje prøvd å hyle i fistel?)

Du kan jo banne på at stressnivået til Kito blir adskillig høyere neste gang de møter på en (løs) hund, enn hva det var før denne episoden. Hadde han bare lagt seg ned og logret (som hun skriver at han pleier å gjøre), så er ikke det voldsomt i det hele tatt, løshunden hadde kanskje hilst (og er den en husky, så er de ofte signalsikre, og de skjønner at han ikke er noen trussel siden han ligger, og logrer), og gått videre. Hun burde heller ha rost Kito for å ha oppført seg, hvis han fx la seg ned, hilste fint osv, og så gikk videre. Nå har hun nok satt en skikkelig støkk i hunden, siden hun både rev han over på andre siden og hylte..

[SiljeKito]

Tusen takk for mange svar.

Jeg forklarte meg nok litt klønete her, for det ser ut til at noen har misforstått. Jeg prøvde først og gå forbi den andre hunden, og å få Kito interressert i noe annet. Da dette ikke gikk gjorde jeg klar til at hundene kunne hilse forsiktig på hverandre. Den andre hunden kom bort, hilste såvidt, før han knurret og bjeffet og hoppet på to bein mot Kito. DA fikk jeg Kito på andre siden av meg selv, for å hindre at de var i hverandre frem til eieren kom. Det var sikkert og en dårlig handling av situasjonen, men det skjedde fort, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Og det med at jeg skrek var kun da jeg ble skremt av at den andre hunden reagerte så aggressivt. Det var ikke slik at jeg stod og skreik, men kun et lite skremt skrik.

Vi, eller jeg, har øvt for lite på kom, bli osv. Han lyer meg, men ikke alltid. Det er anderledes med faren min, som han lyer mye mer. Jeg har bare ikke øvd nok med ham. Men det var ikke noe jeg kunne gjøre noe med når dette først skjedde, så jeg bare lurte på hva man egentlig gjør når slikt skjer. Det har jeg i alle fall fått noen svar på nå, så tusen takk.

[SnowDOG_]

Avhengig av situasjonen, så gjør jeg ENTEN som Terrier ELLER som Belgerpia.... så det blir du jo like klok av <_<

Jeg har en hund som er veldig vár for mine reaksjoner, derfor innså jeg etter å ha vært litt sånn streng "gå vekk" til løshunder at jeg gjorde det bare VERRE for min egen hund, som fikk svært negative forventninger til løshunder i situasjoner hvor vi egentlig ikke ønsket å hilse - altså utenfor parker.

Jo men om det er det eneste alternativet til å unngå slagsmål? Eg er nesten helt sikker på at hunden min utagerer mot andre hanner nettop pga eg blir nervøs når vi treffer hannhunder men ka kan eg gjøre anderledes om en hissig hunde kommer løpende på vei til å ta hunden min?

En av naboene her vi bor lar alltid vakthund rottisen sin (ja den vokter den store eindomen til fyren) og en dag kom den frådende full fart mot oss og santoz og det eg gjorde der og da var å sette meg foran hunden min og brøle "GÅ VEKK". Rottisen bråstoppet og småbjeffet mens vi bare begynte rolig å gå vekk. Første gangen eg eg gjorde dette og det funket som bare fy. Føler ikke mye som kunne blitt gjort anderledes da.

[akela]

Du er jo inne på svaret selv: For å unngå slike situasjoner i fremtiden, tren og jobb med hunden så du får ham så lydig som mulig - så du bare kan kommandere "på plass", ta hunden på den andre siden av deg, og marsjere bestemt forbi løshunder som dette, så du unngår hilsing.

Dette var ikke noe direkte angrep, men en dum hilsesituasjon, viser det seg jo egentlig

Begge parter kan være med på å forverre en slik situasjon, og det er aldri noe ålreit med hilsing når eier ikke er nær.

Snowdog, du er jo ikke uenig - og jeg sier jo; det kommer an på situasjonen. I den situasjonen DU beskriver, høres det jo ut som du gjorde det du skulle - for der var det ingen løshund ute på hilserunde, der var det en som passet på eiendommen sin, og det er noe annet igjen, da får du litt guffen vakt og "jeg skal skremme dere bort, jeg"-oppførsel. Men det var lurt at du snudde også

Det jeg tror jeg og Terrier mener, er jo at man vil komme opp i MANGE slike situasjoner - litt avhengig av hvor man bor, så det beste er å lære egen hund å takle løshunder uten å forbinde noe negativt med det - så man STARTER på mulig høyt konfliktnivå. Men noen ganger ber jeg også mine om å sitte pent, mens jeg tar meg av fillebikkja.

[Mud]

Jeg har vel gjort forskjellige ting avhengig av hunden..

Jeg er så heldig at jeg nå har en hund som aldri bråker med andre hunder...han har en litt sånn ambvialent murre-hoppe av glede-reise bust- og logre greie når vi møter fremmede hunder når han er i bånd, men jeg føler meg trygg på at han aldri vil være første mann som bråker eller begynne å utagere på den andre hunden.

Han kan også slippes løs, så det jeg gjør (med enne hunden) når vi kommer i slike situasjoner er å ta av han båndet og holde han i halsbåndet ved siden av meg.Så gerpe tak i løsbikkja når den sjekker ut Loke, slippe hunden min, og koble til løsbikkja. Så avleverer jeg den andre til eieren. Dette har bare skjedd 3 ganger siden jeg fikk han, men det har fungert over alle forventning hver gang...Siste gangen løp Loke og hentet eieren til den andre hunden *ler* Ingen har blitt sure på meg heller, jeg har forklart de på en hyggelig måte at jeg ikke vil at den unge hannhunden min skal havne i bråk og at jeg derfor passer på løse hunder jeg ikke kjenner. Jeg har fått to "tusen takk" og en hyggelig "det forstår jeg godt".

Min forrige hun tiltrakk seg bøller..eller gjorde normale hunder om til sadistiske monstre pga noe han utstrålte..han havnet alltid i bråk uten å ville det selv. På han hadde jeg en "gå bak" komando og etterhvert en innstilling til løsbikkjer som gjorde at ikke en eneste kjøter turde å gå forbi meg og inn til han. Mitt "glansnummer" var å jage bort en schæfer og en rottis som "samarbeidet" med å prøve å ta den skremte tolleren min.Den der skulle jeg hatt på video.. På det tidspunkter var jeg beredt på å ta liv av begge bikkjene med mine egne hender for å forsvare min. (man blir litt sånn når man har et mobbeoffer )

Hannhunden jeg hadde før der var det ingen løshunder som løp bort til og ingen eiere som slapp hundene sine bort til...alt som kunne være en hund skulle drepes først som sist.

Tispa mi møtte bare hyggelige hunder så med henne var det aldri et tema..

Lille Jonas (jrt) er det ingen hund i hele verden som tør å yppe seg med B)

[schæferen]

Hvis jeg hadde stått på sidelinjen og sett hele situasjonen, så hadde jeg tenkt at Kito hadde en eier som overreagerte noe sinnsykt! Greit at du ikke vil at han skal hilse, men å rykke i båndet for å få han på andre siden, hyle og skrike?? Hva er det for noe, da? Alvorlig talt (nå høres jeg kanskje litt frekk ut), men det er flaks at det gikk så bra som det gjorde! Du stressa både Kito og den andre hunden opp (rasen har ingenting å si, ikke størrelsen heller). Når du møter en hund, som er løs, så har du faktisk ikke så mye valg. Vil den løse hunden hilse, kan du ikke gjøre noe for å unngå det. Men du kan gjøre noe for å ikke gjøre situasjonen "verre" enn den er. Det er ikke krise om hunder hilser uten bånd (mange anbefaler det), og de fleste hunder har et mye bedre språk når de går løse. Prøv å avled hunden din, men hvis det ikke går, stopp heller opp, og la hundene gjøre seg ferdige med hilsingen. Joda, syklisten skjønte kanskje at du ville han skulle ha hunden i bånd, og kanskje gjør han det neste gang, men det hadde du fått frem, og du hadde spurt på en nromal måte, og ikke hylt og skreket og revet Kito med deg vekk. Jeg er nesten litt overrasket over at det ikke smalt.. Du forteller at du ikke vil Kito skal hilse fordi han blir så vill. Jaja, så er det kanskje et lite steg tilbake i treningen hvis de får hilse likevel (siden du ikke kan unngå at hunden kommer bort, mener jeg), men det kommer mest sannsynlig til å gå bra, fordi han er så leken. Selv med min utagerende hund Casper, var jeg alltid sikker på at det ikke ble noe tull når vi møtte hunder som var løse, nettopp fordi de var løse. Ellers ville det nok ikke gått bra. Du har ikke det problemet engang, men gjett om du legger opp til det sånn som du holder på..!? Jeg er direkte sjokkert over måten du håndterte situasjonen på, og råder deg til seriøst å tenke grundig gjennom hva du formidlet til hunden din. Han skjønte definitivt ikke at han ikke skulle hilse, uansett hvor mye det var meningen bak din skriking og riving i båndet.

her må jeg bare si meg enig med huldra! det første jeg tenkte når jeg leste innlegget var at det var trådstarter selv som hissa opp situasjonen mellom hundene ved å hyle, skrike, rykke i båndet osv.. sånn som jeg forstår det ville møtet gått helt fint, hadde det ikke vært for hundeeirens hysteriske beskyttelse av hunden sin.. den andre hundeeieren burde selvfølgelig tatt inn hunden i bånd når han så det komme noen, men når hunden først var løs og kom bor til trådstarters hund må man jo bare gjøre det beste ut av situasjonen, i stede for å øse opp hundene på den måten. man kommer nok ikke igjennom et liv uten at man får en løs hund bort til seg, og stort sett går dette helt fint, man kan ikke hysterisk beskytte hunden sin mot alle hunder heller... hva lærer man hunden da?

[SiljeKito]

Les det andre innlegget mitt, så har jeg forklart det litt nærmere. Jeg oppførte meg ikke hysterisk, det var nok litt klønete skrevet.

[schæferen]

beklager, leste det nå og ser at situasjonen ikke var helt slik jeg fikk inntrykk av:-)