Gå til innhold
Hundesonen.no

valpebiting


rian

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en blandings setter som nå er snart 11 uker som biter så veldig når han blir trett. Da går det som regel utover mine armer eller tær..... Har prøvd å si nei. Det hjelper litt, men ikke alltid..... Da går han over til å tygge på kurven før han sovner..

Er det noen som har noen gode råd mot dette?

Han har tygge leker og får tyggebein siden tennene klør så veldig :)

Skrevet

Når valpen begynne sånn, så "bytt" dine armer og tær med en leke. men om det skjer kun når han er veldig trett, så ville jeg heller tatt en stund med "roe ned" øvelser... Ta valpen din i fanget og stryk den og få den til å slappe av. Du kjenner at den gjer det når den blir tung i kroppen. Snakk gjerne med rolig stemme og lag det til "deres kosestund".

Skrevet

Hva skjer om du når han begynner å bite tar frem et tyggebein og lar den bite på dette? Hold det for ham. (trenger ikke å holde det lenge før interessen for beinet blir altoppslukende).

Det var sånn jeg fikk bort bitinga på jenta mi som er fire år nå, venner du den til å bite på tyggebeinet, så vil den også foretrekke tyggebeinet i fremtiden (og du må ikke holde det mange gangene før den skjønner hva den kan bite på)

I tillegg, når den biter deg, så hyl AU (i samme tonefall som når valpen biter andre valper for hardt).

Skrevet

Hvis det BARE er når han er trøtt, så kan du - hvis du får det til - rett og slett ha ham på fanget, prøve å roe ham ned, men med å bruke en slags mild tvang: Holde ham fast, på en slik måte at han ikke kommer til å få bitt, samtidig som du snakker beroligende og rolig til ham, og løsner litt på taket hver gang han slapper av.

Det blir som overtrøtte unger, kanskje, som ikke "orker" å roe seg ned - men trenger litt hjelp. En bekjent med setter hadde samme problemet en kort tid, han ble helt "oppbitt" på armene, men slet litt med teknikken. Vel, det gikk jo over da - uansett :)

Å gnage på noe annet mens han ligger på fanget ditt eller ved siden av deg, mens du roer ham, kan også være en mulighet. Men å gi ham noe annet og la ham holde på med det i fred, med mindre det ikke er noe spiselig, kan kanskje ikke bidra like mye til å roe ham NED, hvis han egentlig er på "besvimelsesstadiet"....

Det med valpebiting er på en måte også en slags "kontaktgreie"; jeg tror rett og slett det er litt beroligende på en eller annen måte å ha hånden til eieren i munnen! Itte vet je hvorfor... jeg tror det er noe trøstegreier, en slags kontaktting som sagt.

Skillet for meg går mellom unge valper som gjør dette når de er trøtte - det er noe annet med viltre valper som biter eier og herjer når de er våkne og skal leke, hvor det lett kan utarte og fortsette opp når valpen blir eldre. De førstnevnte krokodillevalpene vokser det gjerne av seg, mens de andre kan det bli et problem hvis eier ikke lærer seg å ta kontroll.

Skrevet

Det er ikke noe problem når vi leker, selvfølgeøig hender det at han bommer på meh og leken, men det er en annen sak, eller ingen sak.

Det er bare når han blir skikkelig trett, da kan han ha problemer med å roe ned.

Vi gjør slappe av øvelser når vi er ferdige å herje og øver litt på det ute også.

Har kjøpt inn en del tyggebein nå, får å prøve å bytte armen med den :(

Har en hundegutt på 11 år som patter på armene våre når han vil kose skikkelig ;)

Ikke alltid like lett å være hund heller. Kan ikke bare fortelle mor eller far hva man vil, tjihi...

Takk for svarene... det går vel over.... :)

Skrevet

Jeg sier NEI. Hører hun ikke klyper jeg henne litt (ikke hardt) eller holder igjen munnen hennes. Hun er nå 12 uker og biter så og si ikke i det hele tatt. Fikk skryt av dyrlegen for at hun bet veldig lite så ... dette er en metode som fungerte godt på min hund ihvertfall. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...