Gå til innhold
Hundesonen.no

valpebiting


rian

Recommended Posts

Vi har en blandings setter som nå er snart 11 uker som biter så veldig når han blir trett. Da går det som regel utover mine armer eller tær..... Har prøvd å si nei. Det hjelper litt, men ikke alltid..... Da går han over til å tygge på kurven før han sovner..

Er det noen som har noen gode råd mot dette?

Han har tygge leker og får tyggebein siden tennene klør så veldig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når valpen begynne sånn, så "bytt" dine armer og tær med en leke. men om det skjer kun når han er veldig trett, så ville jeg heller tatt en stund med "roe ned" øvelser... Ta valpen din i fanget og stryk den og få den til å slappe av. Du kjenner at den gjer det når den blir tung i kroppen. Snakk gjerne med rolig stemme og lag det til "deres kosestund".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjer om du når han begynner å bite tar frem et tyggebein og lar den bite på dette? Hold det for ham. (trenger ikke å holde det lenge før interessen for beinet blir altoppslukende).

Det var sånn jeg fikk bort bitinga på jenta mi som er fire år nå, venner du den til å bite på tyggebeinet, så vil den også foretrekke tyggebeinet i fremtiden (og du må ikke holde det mange gangene før den skjønner hva den kan bite på)

I tillegg, når den biter deg, så hyl AU (i samme tonefall som når valpen biter andre valper for hardt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det BARE er når han er trøtt, så kan du - hvis du får det til - rett og slett ha ham på fanget, prøve å roe ham ned, men med å bruke en slags mild tvang: Holde ham fast, på en slik måte at han ikke kommer til å få bitt, samtidig som du snakker beroligende og rolig til ham, og løsner litt på taket hver gang han slapper av.

Det blir som overtrøtte unger, kanskje, som ikke "orker" å roe seg ned - men trenger litt hjelp. En bekjent med setter hadde samme problemet en kort tid, han ble helt "oppbitt" på armene, men slet litt med teknikken. Vel, det gikk jo over da - uansett :)

Å gnage på noe annet mens han ligger på fanget ditt eller ved siden av deg, mens du roer ham, kan også være en mulighet. Men å gi ham noe annet og la ham holde på med det i fred, med mindre det ikke er noe spiselig, kan kanskje ikke bidra like mye til å roe ham NED, hvis han egentlig er på "besvimelsesstadiet"....

Det med valpebiting er på en måte også en slags "kontaktgreie"; jeg tror rett og slett det er litt beroligende på en eller annen måte å ha hånden til eieren i munnen! Itte vet je hvorfor... jeg tror det er noe trøstegreier, en slags kontaktting som sagt.

Skillet for meg går mellom unge valper som gjør dette når de er trøtte - det er noe annet med viltre valper som biter eier og herjer når de er våkne og skal leke, hvor det lett kan utarte og fortsette opp når valpen blir eldre. De førstnevnte krokodillevalpene vokser det gjerne av seg, mens de andre kan det bli et problem hvis eier ikke lærer seg å ta kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem når vi leker, selvfølgeøig hender det at han bommer på meh og leken, men det er en annen sak, eller ingen sak.

Det er bare når han blir skikkelig trett, da kan han ha problemer med å roe ned.

Vi gjør slappe av øvelser når vi er ferdige å herje og øver litt på det ute også.

Har kjøpt inn en del tyggebein nå, får å prøve å bytte armen med den :(

Har en hundegutt på 11 år som patter på armene våre når han vil kose skikkelig ;)

Ikke alltid like lett å være hund heller. Kan ikke bare fortelle mor eller far hva man vil, tjihi...

Takk for svarene... det går vel over.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier NEI. Hører hun ikke klyper jeg henne litt (ikke hardt) eller holder igjen munnen hennes. Hun er nå 12 uker og biter så og si ikke i det hele tatt. Fikk skryt av dyrlegen for at hun bet veldig lite så ... dette er en metode som fungerte godt på min hund ihvertfall. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...