Gå til innhold
Hundesonen.no

valpebiting


rian

Recommended Posts

Vi har en blandings setter som nå er snart 11 uker som biter så veldig når han blir trett. Da går det som regel utover mine armer eller tær..... Har prøvd å si nei. Det hjelper litt, men ikke alltid..... Da går han over til å tygge på kurven før han sovner..

Er det noen som har noen gode råd mot dette?

Han har tygge leker og får tyggebein siden tennene klør så veldig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når valpen begynne sånn, så "bytt" dine armer og tær med en leke. men om det skjer kun når han er veldig trett, så ville jeg heller tatt en stund med "roe ned" øvelser... Ta valpen din i fanget og stryk den og få den til å slappe av. Du kjenner at den gjer det når den blir tung i kroppen. Snakk gjerne med rolig stemme og lag det til "deres kosestund".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjer om du når han begynner å bite tar frem et tyggebein og lar den bite på dette? Hold det for ham. (trenger ikke å holde det lenge før interessen for beinet blir altoppslukende).

Det var sånn jeg fikk bort bitinga på jenta mi som er fire år nå, venner du den til å bite på tyggebeinet, så vil den også foretrekke tyggebeinet i fremtiden (og du må ikke holde det mange gangene før den skjønner hva den kan bite på)

I tillegg, når den biter deg, så hyl AU (i samme tonefall som når valpen biter andre valper for hardt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det BARE er når han er trøtt, så kan du - hvis du får det til - rett og slett ha ham på fanget, prøve å roe ham ned, men med å bruke en slags mild tvang: Holde ham fast, på en slik måte at han ikke kommer til å få bitt, samtidig som du snakker beroligende og rolig til ham, og løsner litt på taket hver gang han slapper av.

Det blir som overtrøtte unger, kanskje, som ikke "orker" å roe seg ned - men trenger litt hjelp. En bekjent med setter hadde samme problemet en kort tid, han ble helt "oppbitt" på armene, men slet litt med teknikken. Vel, det gikk jo over da - uansett :)

Å gnage på noe annet mens han ligger på fanget ditt eller ved siden av deg, mens du roer ham, kan også være en mulighet. Men å gi ham noe annet og la ham holde på med det i fred, med mindre det ikke er noe spiselig, kan kanskje ikke bidra like mye til å roe ham NED, hvis han egentlig er på "besvimelsesstadiet"....

Det med valpebiting er på en måte også en slags "kontaktgreie"; jeg tror rett og slett det er litt beroligende på en eller annen måte å ha hånden til eieren i munnen! Itte vet je hvorfor... jeg tror det er noe trøstegreier, en slags kontaktting som sagt.

Skillet for meg går mellom unge valper som gjør dette når de er trøtte - det er noe annet med viltre valper som biter eier og herjer når de er våkne og skal leke, hvor det lett kan utarte og fortsette opp når valpen blir eldre. De førstnevnte krokodillevalpene vokser det gjerne av seg, mens de andre kan det bli et problem hvis eier ikke lærer seg å ta kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem når vi leker, selvfølgeøig hender det at han bommer på meh og leken, men det er en annen sak, eller ingen sak.

Det er bare når han blir skikkelig trett, da kan han ha problemer med å roe ned.

Vi gjør slappe av øvelser når vi er ferdige å herje og øver litt på det ute også.

Har kjøpt inn en del tyggebein nå, får å prøve å bytte armen med den :(

Har en hundegutt på 11 år som patter på armene våre når han vil kose skikkelig ;)

Ikke alltid like lett å være hund heller. Kan ikke bare fortelle mor eller far hva man vil, tjihi...

Takk for svarene... det går vel over.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier NEI. Hører hun ikke klyper jeg henne litt (ikke hardt) eller holder igjen munnen hennes. Hun er nå 12 uker og biter så og si ikke i det hele tatt. Fikk skryt av dyrlegen for at hun bet veldig lite så ... dette er en metode som fungerte godt på min hund ihvertfall. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...