Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærstanden fra konseptene?


Lotta

Recommended Posts

Jeg ville nok ikke henge oppslag på lokalbutikken, men ville fortelle det til alle jeg kjenner. Eller , forresten, kanskje jeg ville hengt opp et oppslag: Den som har opplysninger om hvem som eier hestene som... bes henvende seg...

---

Det betyr på fint sørnorsk at jeg ville brekt meg- kasta opp- visst tydelig at jeg ble kvalm av å se dem.

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 150
  • Created
  • Siste svar

Jeg synes faktisk ikke du skal være nødt til å finne deg i alt mulig bare fordi du jobber med folk. Selv folk i service- næringer må vel ha et visst krav på nesten den samme respekten som et hundelik??

Vet du - jeg skulle ønske det var slik, at alle behandlet alle medmennesker i alle yrker med respekt. Desverre er ikke verden perfekt, bli vant til det først som sist. Om du var ansatt hos meg, og begynte å "ta igjen" på kunder som var frekke, i dårlig humør eller nesevis - så hadde du mistet jobben fortere enn du kan si "serviceinnstilt" - uansett hvor respektløse de virket.

Jeg fatter ennå ikke at det går ann å forsvare veterinærer som dumper dyrelik på trappa til folk - uansett hvor ille folk er, uansett hvor mange avtaler de har brutt. La oss si at dette en dag skjedde deg - din elskede hund døde, du hadde ikke kontanter på deg, og skulle få hunden levert. Den dagen den skulle leveres, fikk du motorstopp på vei fra jobben. Mobilen ligger hjemme. Du kommer 2 timer for sent hjem. På trappa ligger liket av den hunden du elsket så høyt, mens 20 kråker storkoser seg med å hakke biter av den..... Trivelig? Poenget mitt er at uansett hva veterinæren antok der og da, så kunne han ikke vite hvorfor eier brøt avtalen, han kunne ikke vite når han evt kom til å dukke opp - og han visste tydeligvis ikke engang helt hvilken trapp hundeeieren holdt til bak. Da legger man bare ikke fra seg et hundelik! Hvis ikke det er kritikkverdig - hva er kritikkverdig da??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten så har du Lotta rett i at jeg ikke burde kalle vedkommende eier for drittsekk, som pedagog burde jeg vite det. Derimot burde jeg presisert at det å ikke gjøre opp for seg er noe jeg kaller for "drittsekkoppførsel"- altså skille mellom person og oppførsel. Beklager!

HeliX: man må selvfølgelig "ta igjen" på en grei måte som man ikke kan tas for selv, men som gjør at du ikke går hjem og har lyst til å banke naboen, hunden eller andre som måtte komme i din vei...

Har jobba med mennesker og service i 25 år og berges godt med å bite i meg faenskapen , bortsett fra de gangene jeg faktisk finner en grei måte å ta igjen på.

*dobbelpost, endret av mod. Charleen. Bruk siterknappen!*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HeliX: man må selvfølgelig "ta igjen" på en grei måte som man ikke kan tas for selv, men som gjør at du ikke går hjem og har lyst til å banke naboen, hunden eller andre som måtte komme i din vei...

Har jobba med mennesker og service i 25 år og berges godt med å bite i meg faenskapen , bortsett fra de gangene jeg faktisk finner en grei måte å ta igjen på.

Ja - ikke sant - man biter det i seg - men mener du at å forlate et hundelik på en trapp man tipper er rett, kan kalles "en grei måte å ta igjen på"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter ennå ikke at det går ann å forsvare veterinærer som dumper dyrelik på trappa til folk - uansett hvor ille folk er, uansett hvor mange avtaler de har brutt. La oss si at dette en dag skjedde deg - din elskede hund døde, du hadde ikke kontanter på deg, og skulle få hunden levert. Den dagen den skulle leveres, fikk du motorstopp på vei fra jobben. Mobilen ligger hjemme. Du kommer 2 timer for sent hjem. På trappa ligger liket av den hunden du elsket så høyt, mens 20 kråker storkoser seg med å hakke biter av den..... Trivelig?
Vi kan sikkert klare å "hoste opp" flere "hvorfor'er" enn det, HeliX, men fortsatt blir det hypoteser og bortforklaringer for at en eier ikke dukket opp til et avtalt møte for å motta særdeles stivfrosset hundelik.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, HeliX: generellt er svaret "nei", men jeg utelukker ikke at det i dette tilfellet kan være "ja". Og det "verste" av alt er at mitt svar skyldes en grunnleggende tro på det gode i mennesket. Jeg tror rett og slett ikke at veterinæren "bare gjorde det" utenn at det faktisk er ei forhistorie her. Ok, det er ikke noe jeg vetmen noe jeg tror. Jeg forbeholder meg like stor rett til å tro det, som andre forbeholder seg retten til å tro at veterinæren er en moralsk fordervet person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan sikkert klare å "hoste opp" flere "hvorfor'er" enn det, HeliX, men fortsatt blir det hypoteser og bortforklaringer for at en eier ikke dukket opp til et avtalt møte for å motta særdeles stivfrosset hundelik.

--

Per Olav

Jeg mener at det er helt irrelevant hvorfor eier ikke dukket opp til et avtalt møte - det vil uansett kun bli spekulasjoner. Det som vi vet er fakta i saken, er at et hundelik ble lagt igjen på en trapp. Sånt skal ikke skje, sånn skal man ikke oppføre seg uansett foranledning, uansett grunn, uansett hvem som svikter og hvem sin feil hva er. En ting er at normal vurderingsevne hos en oppegående person burde tilsi at man ikke legger igjen et dyrelik på trappa til noen. En annen ting er at et tilogmed er lovbestemt at de ikke kan gjøre slikt. Hva er det å diskutere da?

Vel, HeliX: generellt er svaret "nei", men jeg utelukker ikke at det i dette tilfellet kan være "ja". Og det "verste" av alt er at mitt svar skyldes en grunnleggende tro på det gode i mennesket. Jeg tror rett og slett ikke at veterinæren "bare gjorde det" utenn at det faktisk er ei forhistorie her. Ok, det er ikke noe jeg vetmen noe jeg tror. Jeg forbeholder meg like stor rett til å tro det, som andre forbeholder seg retten til å tro at veterinæren er en moralsk fordervet person.

Hvis veterinæren gjorde dette for å gjøre igjen for en forhistore - som du velger å tro, vil jeg si at denne veterinæren er mye mer moralsk fordervet enn hva jeg noensinne hadde trodd. Sist jeg hørte om noen som tok igjen på andre ved hjelp av dyrelik, var mafiaen på Sicilia som la hestehoder i senga til folk. Jeg tror ikke det er snakk om å ta igjen, jeg håper ikke det er snakk om å ta igjen, men hvis du mener du forsvarer veterinæren fordi du velger å tro at dette ikke bare var ubetenksomt men en hevnaksjon - og at det er en formildende omstendighet i favør for veterinæren, ja da har jeg og du så forskjellig verdisyn at jeg ikke ser poenget med å diskutere dette mer faktisk. Håper virkelig jeg bare missforsto hva du mente.

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente er at veterinæren kanskje vet av erfaring at det er inni h.... vanskelig å få penger fra denne personen, likevel for hundens del lot nåde gå for rett, blir takka ved uteblitt eier, og dermed blir forbanna/fortvilt og lar liket bli igjen. Om det er rett, kan selvfølgelig diskuteres, om det er forståelig? JA!

Mulig det gjør meg til et mulig mafiamedlem, men det kan jeg leve med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente er at veterinæren kanskje vet av erfaring at det er inni h.... vanskelig å få penger fra denne personen, likevel for hundens del lot nåde gå for rett, blir takka ved uteblitt eier, og dermed blir forbanna/fortvilt og lar liket bli igjen. Om det er rett, kan selvfølgelig diskuteres, om det er forståelig? JA!

Mulig det gjør meg til et mulig mafiamedlem, men det kan jeg leve med!

At det kan være forståelig at man får lyst til å legge igjen hundeliket, ja det kan jeg skjønne. At man derimot går så langt som å virkelig gjøre det - det kan jeg ikke forstå. Beklager.

Jeg skjønner ikke at uansett hvor store overtramp på normal folkeskikk som gjøres, så spretter det folk frem og forsvarer de som gjorde overtrampene med "jammen, hvisom atte, de var sikkert provosert, h*n oppførte seg dårlig først, rodney king var sikkert frekk mot politimennene" osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litt annen synsvinkel.. Hvis man nå bortser fra at hundekadaveret ble lagt på feil trapp (DET var helt sikkert ikke intensjonen til veterinæren - og derfor absolutt et uhell). Hva er så galt med det å legge igjen dyret som eieren skulle få igjen?

DET var jo avtalt - at dyret skulle leveres.

Det å male opp et bilde om det elskede familiemedlemmet som har blitt utsatt for likdumping - kråker som hakker på det, små barn som ser på, etc, etc.. DET blir vel kanskje littegranne overdrevent, synes jeg.

Når har jeg (tydeligvis) et ganske avslappet forhold til mine døde hunder - og jeg kan ikke se problemet med å få avlevert et dødt dyr hjemme (hvis eieren vil ha det, selvsagt). Jeg kan heller ikke se at det skulle være noe stort problem om det ble lagt utenfor hjemmet mitt (til avtalt tid), selv om jeg ikke hadde rukket hjem ennå.

Dyret ble ikke dumpet hei villt omkring lekeplassen til skolebarna - det ble lagt på en trapp (som riktignok, og meget klanderverdig, var FEIL).

Hadde det vært riktig trapp hadde jo dette ikke vært noe tema engang.

Døde dyr er ikke mennesker, og hvis man går rundt og tror at disse blir behandlet med silkehansker og "duttet" med - så burde man få en liten "reality-check".

Dyrekadaver blir lempet rundt etter ører, haler eller ben - kastet rundt i kontainere, helles ut i forbrenningsovner, eller malt opp til mel, etc.. Det har ikke noe med respektløshet å gjøre - det er jo faktisk bare et dødt dyr - "søppel" for mange.

Så - det virkelig klanderverdige her var altså å legge den døde hunden på feil trapp. Og det var usedvanlig idiotisk å gjøre (og de gjør det neppe igjen).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det kan være forståelig at man får lyst til å legge igjen hundeliket, ja det kan jeg skjønne. At man derimot går så langt som å virkelig gjøre det - det kan jeg ikke forstå. Beklager.

Jeg skjønner ikke at uansett hvor store overtramp på normal folkeskikk som gjøres, så spretter det folk frem og forsvarer de som gjorde overtrampene med "jammen, hvisom atte, de var sikkert provosert, h*n oppførte seg dårlig først, rodney king var sikkert frekk mot politimennene" osv

Det som aldri slutter å forundre meg - til tross for utallige runder av samme sorten på flere fora - er HVEM som finner det for godt å støtte slik oppførsel... Tror dessverre ikke du når inn HeliX - hvis godt voksne folk synes det er greit at et kadaver blir lagt på trappa til folk fordi veterinæren som avlivet hunden 7 dager tidligere har 8-900 kroner utestående, vel - så er de så annerledes skrudd sammen i alle vesentlige deler enn deg og meg at det er fånyttes å tro at de vil se poenget. Uansett...

Utpå nyåret skal de forresten ha generalforsamling i foreningen "For selvjustis og nettikette" i en gammel telefonkiosk på Minnesund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye man kan få lyst til å gjøre, som man ikke gjør - i det virkelige liv. Bra poeng, Helix.

Jeg kjente en gang en som ble så rasende hver gang hunden til vedkommende skar seg i beinet på en knust flaske, så tok hun hevn over samfunnet (!) ved å la være å plukke opp hundebæsj i en uke etterpå i angjeldende park/sted.

Det har omtrent samme saklighetsgrad som dette, selv om sinnet kanskje var rettet litt mer generelt...

Kort sagt: Det er barnslig, slik gjør man det ikke i et moderne land, fordi man har andre utveier. Og siden vi lever i et slikt land, så ER vi allerede med på å dra lasset også for de som ikke alltid gjør opp for seg - enten det er forsikringstagere som jukser med kravene, den som kjører inn i andres bil og stikker av uten å si fra etc.

Og skulle jeg finne ut hvem som eide bilen som kjørte inn i min og skadet den for en pen sum, som jeg selv må cashe ut for, så tror jeg faktisk at jeg ville brukt systemet - selv om det kanskje var nytteløst - heller enn å få med meg kameratene med balltre og møte opp på døra, eller ødelegge bilen til motparten for omtrent samme beløp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litt annen synsvinkel.. Hvis man nå bortser fra at hundekadaveret ble lagt på feil trapp (DET var helt sikkert ikke intensjonen til veterinæren - og derfor absolutt et uhell). Hva er så galt med det å legge igjen dyret som eieren skulle få igjen?

DET var jo avtalt - at dyret skulle leveres.

<klippet>

Jeg har absolutt ikke noe romantisk bilde av at de duller med den døde hunden iført hvite tøyhansker, påfører litt sminke og legger dyret i en fin eikekiste for hunder. Men det er faktisk ifølge mattilsynet feil å legge det igjen på trappen i en pose - selv om de hadde valgt rett trapp. For da har man faktisk ikke noen kontroll lengre - hva som helst kan finne liket først. Mattilsynet sa også at iogmed at det var en hund, var det i en lavrisikogruppe med hensyn til smitte og etc, men likevel - sånt skal ikke skje, nettopp fordi man har ikke kontroll over hvem eller hva som finner dyreliket først og hva som evt skjer med det videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litt annen synsvinkel.. Hvis man nå bortser fra at hundekadaveret ble lagt på feil trapp (DET var helt sikkert ikke intensjonen til veterinæren - og derfor absolutt et uhell). Hva er så galt med det å legge igjen dyret som eieren skulle få igjen?

DET var jo avtalt - at dyret skulle leveres.

Arrester meg gjerne om jeg tar feil - men har noen sett dette uttalt av veterinær eller dyreeier, jeg har ikke?

Det å male opp et bilde om det elskede familiemedlemmet som har blitt utsatt for likdumping - kråker som hakker på det, små barn som ser på, etc, etc.. DET blir vel kanskje littegranne overdrevent, synes jeg.

Nå var det faktisk flere barn som så dette kadaveret - og grunnen til at vi ikke får slenge de døde bikkjene fra oss hvor vi vil er jo rent hygieniske...

Når har jeg (tydeligvis) et ganske avslappet forhold til mine døde hunder - og jeg kan ikke se problemet med å få avlevert et dødt dyr hjemme (hvis eieren vil ha det, selvsagt). Jeg kan heller ikke se at det skulle være noe stort problem om det ble lagt utenfor hjemmet mitt (til avtalt tid), selv om jeg ikke hadde rukket hjem ennå.

Rent bortsett fra at du mest sannsynlig ville brutt en hel rekke lover ved å ta hunden hjem og "kvitte deg med den selv" - så har vi altså det faktum at dette ble gjort fordi eieren ikke hadde betalt 7 dager etter at hunden var avlivet. Jeg har også et særdeles avslappet forhold til egne døde dyr - men jeg forventer faktisk et minimum av respekt utvist av en representant for dyrlegestanden for det.

Dyrekadaver blir lempet rundt etter ører, haler eller ben - kastet rundt i kontainere, helles ut i forbrenningsovner, eller malt opp til mel, etc.. Det har ikke noe med respektløshet å gjøre - det er jo faktisk bare et dødt dyr - "søppel" for mange.

Det er fortsatt ikke temaet - temaet er at veterinæren har oppført seg som en dust - og selv om han ser på det døde dyret som "søppel" så burde han hatt gangsyn nok til å skjønne at ikke HELE resten av verden har samme oppfatning. Han burde også vite at det er dårlig kotume å henge ut kundene sine, "drittsekker" eller ei, i avisa med navn og nummer.

Så - det virkelig klanderverdige her var altså å legge den døde hunden på feil trapp. Og det var usedvanlig idiotisk å gjøre (og de gjør det neppe igjen).

Susanne

Spør du meg så burde de fått "time-out" en stund, måttet stenge dørene og gått i tenkeboksen. Fortrinnsvis sammen med klinikken i Trondheim som ikke ville behandle en katt uten å få forskuddsbetaling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med døde dyr... det ER noe med behandlingen av dem som ikke stemmer alltid, og som også påtales. Det er som med døde mennesker: Javisst, de er døde, men ville du likt tanken på at festlige medisinerstudenter hadde moro med liket av bestemor? Slik det alltid ryktes at det skjer.... Og allmennheten reagerte faktisk på avisoppslaget om de sykehusansatte som hadde julebord, var det vel, inne på patologisk avdeling - fordi dette strider mot våre oppfatninger av verdier.

Igjen så er det noe med respekt, for folk og for dyr. Og for hva man skal utsette allmennheten for, med tanke på at det barn og unge opplever, det er det de får med seg videre. Er en hund bare en hund? En blakk eier kan ha et dypt og nært forhold til sin hund - det vet vi ikke noe om.

Men når man gjør en avtale, som ikke oppfylles av den ene parten, og det er noe såvidt følsomt som en død hund... så tar man dem med tilbake. Tydeligvis også ifølge Mattilsynets oppfatning... som er fagfolkene på dette. Men veterinærene det gjaldt, ringte da istedet politiet for å søke om råd... hvilket tyder på at de var en smule forberedt på at dette kunne vekke en viss oppsikt.

Nei, døde dyr er døde dyr. Men å se et kjæledyr ligge der - stivfrosset eller dødsstivt, med kjeften i et grin og med vidåpne stirrende øyne... det er ikke noe særlig, for å være helt ærlig. Jeg har hatt hunder selv liggende hjemme over natten, eller i en fryseboks over tid, og jeg ville nå ikke vist dem frem til barn nei. En ting er når hunden akkurat er død, og ligger der som den var, bare helt stille - men som lik ER ingen særlig heldige. Det er visse syn man tidsnok får oppleve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg registrerer med interesse at enkelte ser ut til å mene at dyre-eiere bør kredittsjekkes før de får hjelp til dyrene sine.. Det er tydeligvis lov til opptre uproffesjonelt bare eieren er drittsekk nok og.. Er det bare "drittsekker" som ikke betaler man være uproffesjonell mot, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en tusenlapp bør man forstå at en dyreeier ikke kan betale i løpet av ei uke, men en næringsdrivende bør bare avskrive den fordi det jo "bare " er 1000 kroner... Rart at den lappen skifter verdi alt etter hvem som skal betale den.

Det som aldri slutter å forundre meg er hvorfor det i situasjoner hvor to stykker har gjort noe galt (som i dette tilfellet) ALLTID er nr 2 som får "skylda"? Dersom noen bryter seg inn hos deg, og du slår vedkommende ned, så er sannsynligheta stor for at du får større straff enn innbruddstyven som antakelig får strafferabatt. Det strider i hvert fall i mot min rettsoppfatning, men den ligger jo for døden i alle fall...

Siden de hadde avtalt leveransen, så var det vel heller ikke sannsynlig at eieren tok seg en sydentur i stedet for å komme hjem, eller?? Kanskje vet'n burde venta og fakturert for den bortkasta tiden eller så kunne han jo sittet i bilen og pussa glorien sin og håpa på lønn i himmelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en tusenlapp bør man forstå at en dyreeier ikke kan betale i løpet av ei uke, men en næringsdrivende bør bare avskrive den fordi det jo "bare " er 1000 kroner... Rart at den lappen skifter verdi alt etter hvem som skal betale den.

Det som aldri slutter å forundre meg er hvorfor det i situasjoner hvor to stykker har gjort noe galt (som i dette tilfellet) ALLTID er nr 2 som får "skylda"? Dersom noen bryter seg inn hos deg, og du slår vedkommende ned, så er sannsynligheta stor for at du får større straff enn innbruddstyven som antakelig får strafferabatt. Det strider i hvert fall i mot min rettsoppfatning, men den ligger jo for døden i alle fall...

Siden de hadde avtalt leveransen, så var det vel heller ikke sannsynlig at eieren tok seg en sydentur i stedet for å komme hjem, eller?? Kanskje vet'n burde venta og fakturert for den bortkasta tiden eller så kunne han jo sittet i bilen og pussa glorien sin og håpa på lønn i himmelen.

Vet du Cockerella - selv vi, som er en småbarnsfamilie i den dyreste fasen, som hadde kjøpt en 12 år gammel bruktbil for at jeg skulle kunne levere og hente i barenhage og på SFO, komme meg på jobb for å betale regningene mine, og ikke så oss råd til å kaskoforsikre den gamle bilen, og dermed står igjen med et kondemnert vrak som vi ikke har råd til å reparere - selv vi ville aldri ha oppført oss så nedrig som denne veterinæren har gjort...

Vil du leve i et samfunn hvor den sterkestes rett gjelder så foreslår jeg at du flytter til et annet land hvor demokrati og rettsystem ikke er så innarbeidet som her (eller kanskje vi er i ferd med å se det gå i oppløsning?) - hvis en godt betalt selvstendig næringsdrivende med godt rennome (?) ikke klarer å beherske seg fordi han muligens (!!) taper 1300 kroner, så er det ikke mye til mann...

Og hvorfor automatisk tro at eieren er i Syden - kanskje han satt på legevakten og holdt bestemoren sin i hånda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var en grusom handling, og kunne aldri funnet på å støtte vetrinæren i dette tilfellet.

Greit, hundeeier møtte ikke opp til avtalt tid, og hadde ikke betalt regninga. MEN hvorfor vet vi faktsik ikke, og vi kan tolke artikkelen så mye vi vil i alle retninger, men vi får faktisk ikke vite detaljene om hvorfor avtalen ikke ble holdt. Da synes jeg ikke det er mye sakelig og komme med teorier om at vetrinæren "kjente lusa..." og at dyreeier er en "drittsekk som aldri betaler regninger, og ikke holder avltaler", fordi vi faktisk ikke vet.

Skal man diskutere en artikkel kan man holde seg til det som står skrevet, og vite at både den ene og andre kan bli framstilit i et feil lys. Hvis jeg nå skal gå ut i fra det som står der, og ikke det min fantasifulle hjerne kan vri det hele til, helt til jeg tror jeg kjenner personene og hva de tenker og hvem de er, så dreier hele saken seg om en eier som ikke betalte regninga, ikke møtte opp til avtalt tid, og en vetrinær som da dumpa dyreliket på trappa(til FEIL person)!

Uansett hvor frustrerende det er å ikke få betalt, bør man da ha litt lenger lunte enn at man finner det som en praktfull løsning å legge et dyrelik på trappa, i tillegg uten å være sikker på om det er riktig trapp!

Jeg synes det ser ut som det begynner å bli mange vetrinærer i yrket som faktisk bryr seg minst like mye om penger, som dyrenes beste. En flink vetrinær som virkelig BRENNER for jobben sin, og ser på dyra med respekt er jo det vi alle respekterer og vil ha? Eller tar jeg helt feil nå? Og en slik vetrinæer ville vel aldri lagt dyreliket på trappa i denne situasjonen?

Alle kan havne i kinki situasjoner, spesielt etter at en man er glad i er død. Kanskje glemmer man ting man ellers ikke ville glemt. Om dette gjelder hundeeieren vet vi ikke, men vi vet heller ikke det motsatte. Uansett hvor godt man kjenner en person, vet man ikke med 100% sikkerhet hvorfor ikke vedkommende kommer til avtalt tid. Alt kan skje, og det er for meg en makaber og lettvindt løsning å dumpe liket på trappa.

Synes virkelig også synd på dama, og ungene, som så denne hunden.... Har ikke på noen måte medfølelse med vetrinær, og det er for meg helt umulig å forstå hvorfor noen ikke klarer å innrømme at denne vetrinæren har gjort grove feil, som har ødelagt for andre mennesker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor automatisk tro at eieren er i Syden - kanskje han satt på legevakten og holdt bestemoren sin i hånda...
Sansynligvis gjorde han det. Og kom tilbake da han var sikker på at veterinærene var dratt. Med bestemora sittende igjen på legevakta.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta , jeg mener IKKE at det er sannsynlig at han var i syden, jeg mener faktisk det motsatte: Siden leveransen var avtalt, så var det vel sannsynlig at han ikke var så innmari langt unna?? Hvis han hadde intensjon om å holde avtalen, mener jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arrester meg gjerne om jeg tar feil - men har noen sett dette uttalt av veterinær eller dyreeier, jeg har ikke?

Nå var det faktisk flere barn som så dette kadaveret - og grunnen til at vi ikke får slenge de døde bikkjene fra oss hvor vi vil er jo rent hygieniske...

Du må nok gå til lokalavisa hvor den opprinnelige oppslaget sto. Veterinæren hadde så vidt jeg husker heller ikke uttalt noe om manglende betaling. Den informasjonen kom fra hundeeieren selv. Veterinæren uttalte at de hadde prøvd å gjøre det beste ut av situasjonen og at de hadde kontaktet lensmannen før sekken med hunden ble etterlatt.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta , jeg mener IKKE at det er sannsynlig at han var i syden, jeg mener faktisk det motsatte: Siden leveransen var avtalt, så var det vel sannsynlig at han ikke var så innmari langt unna?? Hvis han hadde intensjon om å holde avtalen, mener jeg...

Nemlig - da kunne kanskje veterinæren ha ventet til han dukket opp - ev. hengt en LAPP på døra... Kanskje, eller hva tror du?

Du må nok gå til lokalavisa hvor den opprinnelige oppslaget sto. Veterinæren hadde så vidt jeg husker heller ikke uttalt noe om manglende betaling. Den informasjonen kom fra hundeeieren selv.

--

Per Olav

Jada - det er sikkert hundeeieren selv som har fortalt dette:

Fordi Andersen ikke gjorde opp for avlivning og kremering, bestemte dyreklinikken seg for å levere den døde hunden tilbake. Men huset har tre boliger og hunden endte opp ved feil inngang.

- Eller tror du kanskje det kan være dyreklinikken selv som har forklart HVORFOR de har oppført seg som *"#&$%/&)%R="!=/! ?

*Dobbeltpost - slått sammen av mod. Flash*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada - det er sikkert hundeeieren selv som har fortalt dette:
Ja faktisk. Han var svært åpen m h t forhistorien.

- Eller tror du kanskje det kan være dyreklinikken selv som har forklart HVORFOR de har oppført seg som *"#&$%/&)%R="!=/! ?
Klinikken fortalte at de hadde prøvd å gjøre det beste ut av situasjonen i h t avtale og at lensmannen var kontaktet før kadaveret ble etterlatt.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
×
×
  • Opprett ny...