Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærstanden fra konseptene?


Lotta

Recommended Posts

Hele GRUNNpoenget her er vel at man blir veterinær fordi man bryr seg om dyr, fordi man engasjerer seg i dem, og synes de har en slags egenverdi.

Verdien av dyret - inklusive det døde dyret - bør ikke endre seg ut fra eiers betalingsevne. Hvor mange ganger leser vi ikke om dyrleger som behandler villkatter, eller som gjør seg stor møye med å omplassere kattunger som ble levert inn til avlivning, som står på litt ekstra... fordi de bryr seg om DYRET?

Slik jeg oppfatter denne saken, så ble den døde hunden dumpet på trappen til eieren nærmest for å statuere et eksempel eller for å "ta igjen" for at han ikke betalte. Det er IKKE innholdet i en septikktank eller tilfeldige eiendeler vi snakker om, men et kjæledyr som har betydd noe for andre - men som også har hatt en egenverdi i seg selv.

Respekt for livet fortsetter inn i døden. Dette veterinærkontoret burde skamme seg, det hadde antagelig ikke kostet dem særlig mer å levere denne hunden til destruksjon sammen med de andre dyrene de har avlivet (der eier ikke vil ha kremering) - dumpingen av kadaveret på trappen virker som en UTROLIG uetisk og vemmelig handling, litt for å "get back", synes jeg det virker som.

Nei, jeg er enig: Skamme seg burde de. Jeg ville ikke likt å gå til en klinikk med et så uholdbart syn på dyr, selv om de er døde. Holdninger sniker seg inn... og de ansatte der burde virkelig gå en runde med seg selv, og se om DETTE er slik de vil fremstå. Og kanskje tenke litt godt etter inn i sjela si selv også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 150
  • Created
  • Siste svar

Jada , vi var kjempesnille som syntes at det var greit at innholdet i tanken ble fjernet i stedet for å komme opp i kjelleren vår i hele påska...

Dersom jeg f.eks gjentatte ganger hadde vært på nærbutikken og handlet, ørten ganger hadde "glemt " pengboka og måtte skrive opp og bare regna med at det hele skulle bli glemt etter hvert, drøyd så lenge jeg bare kunne med å betale, ja, da ville jeg synes det var svært naturlig om jeg f.eks ikke fikk krite hverken på denne butikken eller andre steder. Urettferdig??

Veterinæren var hunman ved å "behandle" hunden slev om han antakelig kjente denne leierusa på gangen... og gjorde dermed plikten sin. Jeg har stor forståelse for resten av handlingen hans, lovlig eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom jeg f.eks gjentatte ganger hadde vært på nærbutikken og handlet, ørten ganger hadde "glemt " pengboka og måtte skrive opp og bare regna med at det hele skulle bli glemt etter hvert, drøyd så lenge jeg bare kunne med å betale, ja, da ville jeg synes det var svært naturlig om jeg f.eks ikke fikk krite hverken på denne butikken eller andre steder. Urettferdig??

Veterinæren var hunman ved å "behandle" hunden slev om han antakelig kjente denne leierusa på gangen... og gjorde dermed plikten sin. Jeg har stor forståelse for resten av handlingen hans, lovlig eller ikke.

Jeg ser du har forståelse for veterinæren og fatter det ikke. Heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette veterinærkontoret burde skamme seg, det hadde antagelig ikke kostet dem særlig mer å levere denne hunden til destruksjon sammen med de andre dyrene de har avlivet (der eier ikke vil ha kremering) - dumpingen av kadaveret på trappen virker som en UTROLIG uetisk og vemmelig handling, litt for å "get back", synes jeg det virker som.

Hva om man snudde dette på hodet - og veterinærklinikken faktisk hadde sendt hunden til destruksjon ? Og eier kom og krevde "liket" tilbake - men NEI - det var allerede destruert... For det var vel det som var saken: at hunden egentlig skulle kremeres, men eier kunne ikke betale og skulle ha hundeliket tilbake ? Ville det ikke også DA blitt ramaskrik og store overskrifter og fyfy for denne forferdelige klinikken som håndterer dyrene på slik grusom måte ?

Hvor mange ganger skulle veterinærklinikken forventes å forsøke og levere tilbake dette liket - til en eier som antakelig ikke ville dukke opp til noen av avtalene pga at han ikke hadde betalt for "kalaset" ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke LOVLIGHETEN i det som er poenget... men behandlingen og den manglende respekten for et dødt dyr.

Her i nord-Europa synes mange det er vemmelig å se bilder av for eksempel en sport som man utøver i et annet, mer eksotisk land - der man bruker et dødt dyr som "fotball". Men burde det spilt noen rolle hvis det var dødt?

Her hjemme kom protestene da Kristopher Schau herjet med en død gris under et "festlig" show. Var det så farlig da? Den var jo forlengst død?

Begge deler betyr noe i et samfunn der vi har kommet et stykke på vei når det gjelder verdier - fordi det har noe med en manglende respekt og innlevelse og empati å gjøre.

Veterinæren burde visst bedre. Isteden sier han "det er bare en hund" - bare en død hund. Er det så farlig å dumpe liket foran døra? Er det ikke flott å "levere" den tilbake til eier? Nei, dette virker dessverre mest av alt som en hevn for dårlig betaling.

Veterinærklinikken kunne sendt et rekommandert brev, opplyst om hva det aktet å gjøre (sende det til destruksjon), sette en tidsfrist, og så ha sitt på det tørre. No problem.

Deretter gjør man som med andre dårlige betalere: Sender kravet til inkasso. Som Lotta sier - det er lover og regler for dårlige betalere.

*Dobbeltpost - endret av mod. Flash*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om man snudde dette på hodet - og veterinærklinikken faktisk hadde sendt hunden til destruksjon ? Og eier kom og krevde "liket" tilbake - men NEI - det var allerede destruert... For det var vel det som var saken: at hunden egentlig skulle kremeres, men eier kunne ikke betale og skulle ha hundeliket tilbake ? Ville det ikke også DA blitt ramaskrik og store overskrifter og fyfy for denne forferdelige klinikken som håndterer dyrene på slik grusom måte ?

Hvor mange ganger skulle veterinærklinikken forventes å forsøke og levere tilbake dette liket - til en eier som antakelig ikke ville dukke opp til noen av avtalene pga at han ikke hadde betalt for "kalaset" ???

Jeg forventer at dyreklinikker, legekontorer, offentlige etater, slakterier og krematorier har fasiliteter og rutiner for å klare å håndtere også en og annen "vanskelig" sak eller utsettelse av avgjørelser (som f eks om en hund skal kremeres eller ikke.).

Hunden ble slengt på naboens trapp 1 uke etter avlivningen - ingen veterinærer jeg har hatt befatning med de siste 30 år har hatt innlevering til destruksjon oftere enn 1 gg i uka. De har frysebokser til å oppbevare kadaverne i i mellomtiden.

Jeg aner ikke hvilke regler som finnes for oppbevaring av døde dyr, men regner med at jeg skal klare å få tatt rede på det i løpet av noen minutter - i fall noen her FAKTISK er interessert i hvor ansvaret ligger, og hvilke forpliktelser VETERINÆREN har til å ta vare på "avfallet" som han har i hende. Det er uansett ikke lovlig å strø om seg med døde dyr i Norge, såpass burde være soleklart for ALLE.

Hvis veterinæren som avlivet min gamle hund for en tid tilbake, en gammel gutt som ble brått og voldsomt syk, og jeg raste avgårde til klinikken uten lommebok (uten sertifikat, kredittkort, visa eller minibankkort, ei heller kontanter), hadde slengt ham på trappa mi (eller naboens) 1 uke senere så hadde ******* vært løs. Såpass kan jeg garantere. Jeg kan også garantere at min veterinær fikk betalt - men gudene vet om det var registrert inn på konto 7 dager senere, da jeg betalte over nettbank da jeg var kommet noenlunde til hektene igjen...

Som sagt - slikt som denne veterinæren har oppført seg er det ingen tilgivelse for - det er derfor vi liker å kalle oss et "sivilisert samfunn", bl a fordi vi har retningslinjer og regler for hvordan vi forholder oss til ubetalte regninger og "drittsekker" vi ikke liker. Hundelikdumping inngår ikke i noen av disse aksepterte reaksjonsformene. Takk og pris.

Edit:

Jeg synes de som har nære bånd til denne veterinæren kanskje skulle tipse ham om paragraf 4 i vedlagte forskrift.

http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19991105-1148.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobbet i servicebransjen i 8 år, og kan ikke huske at sånn behandling av kunder var ønskelig, samme hva.. Det er dårlig reklame, ufint, uprofesjonelt, respektløst og tåpelig..

Og ja, PO - jeg veit denne dyreklinikken har et godt rykte.. Eller hadde, kanskje? En sånn kundebehandling er ikke ønskelig samme hvordan kunden oppfører seg, og 1 negativ hendelse både fortelles oftere og huskes bedre enn 10 positive.. Noe dette veterinærkontoret burde tenkt over, for i dag dukker nye klinikker opp som paddehatter, og folk har valgmuligheter i mye større grad selv når det gjelder veterinærtjenester, og da er det veldig dumt å erte på seg potensielle inntektskilder..

Nå har veterinæren beklaget forholdet i artikkeleni lokalavisen der oppslaget er hentet fra, men mener at man gjorde det beste ut av situasjonen. Jeg er forøvrig enig med SusanneL i at det selvsagt er beklagelig at sekken med hundeliket ble lagt på naboens trapp. Om veterinæren taper kunder gjenstår å se, de jeg har snakkket med slår ring om veterinæren.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har veterinæren beklaget forholdet i artikkeleni lokalavisen der oppslaget er hentet fra, men mener at man gjorde det beste ut av situasjonen.

"Gjorde det beste ut av situasjonen"? Imponerende, akkurat en slik ressursperson jeg ville løpt til hvis ting ble litt vanskelige... Kreativ, innovativ, vennlig og oppfinsom! Rent ut sagt et mysterium at mannen ikke er blitt astronaut eller pilot i stedet - de må også tenke kjapt og godt, har jeg hørt...

... de jeg har snakkket med slår ring om veterinæren.

--

Per Olav

Verden er full av overraskelser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke LOVLIGHETEN i det som er poenget... men behandlingen og den manglende respekten for et dødt dyr.

Her i nord-Europa synes mange det er vemmelig å se bilder av for eksempel en sport som man utøver i et annet, mer eksotisk land - der man bruker et dødt dyr som "fotball". Men burde det spilt noen rolle hvis det var dødt?

Her hjemme kom protestene da Kristopher Schau herjet med en død gris under et "festlig" show. Var det så farlig da? Den var jo forlengst død?

Begge deler betyr noe i et samfunn der vi har kommet et stykke på vei når det gjelder verdier - fordi det har noe med en manglende respekt og innlevelse og empati å gjøre.

Veterinæren burde visst bedre. Isteden sier han "det er bare en hund" - bare en død hund. Er det så farlig å dumpe liket foran døra? Er det ikke flott å "levere" den tilbake til eier? Nei, dette virker dessverre mest av alt som en hevn for dårlig betaling.

Med all respekt akela, dette er "bak mål". En hundeeier får avlivet hunden sin, betaler ikke veterinæren men får betalingsutsettelse til en gitt dato. Da betalingen ikke blir mottatt innen den datoen begge er blitt enige om, blir vedkommende purret og til slutt blir eieren og veterinæren enige om at eieren får hundeliket tilbake slik at vedkommende kan begrave hunden, levert på døra av veterinæren uten omkostninger for eieren som ikke møter opp og gir som heller ikke beskjed eller ber om ny tid for avlevering. Veterinæren velger å plassere sekken med dyret på det han tror er hundeeierens trapp for hundeeieren var fullstendig klar over at han hadde overtatt ansvaret for det døde dyret.

At saken kanskje kunne vært ordnet annerledes er hevet over tvil, - hundeeieren kunne f eks oppfyllt den avtalen de impliserte var blitt enige om.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med all respekt akela, dette er "bak mål". En hundeeier får avlivet hunden sin, betaler ikke veterinæren men får betalingsutsettelse til en gitt dato.

Stemmer det eller stemmer det ikke at hunden ble avlivet mandag 11. september?

Da betalingen ikke blir mottatt innen den datoen begge er blitt enige om, blir vedkommende purret og til slutt blir eieren og veterinæren enige om at eieren får hundeliket tilbake slik at vedkommende kan begrave hunden, levert på døra av veterinæren uten omkostninger for eieren som ikke møter opp og gir som heller ikke beskjed eller ber om ny tid for avlevering. Veterinæren velger å plassere sekken med dyret på det han tror er hundeeierens trapp for hundeeieren var fullstendig klar over at han hadde overtatt ansvaret for det døde dyret.

Det er ULOVLIG å legge døde dyr på trappa til folk uansett hva man har "avtalt" eller påstår man har "avtalt".

At saken kanskje kunne vært ordnet annerledes er hevet over tvil, - hundeeieren kunne f eks oppfyllt den avtalen de impliserte var blitt enige om.

--

Per Olav

Ja, for det er åpenbart for mye forlangt at en veterinær på Eidsvoll skal være profesjonell nok til å takle en vanskelig kunde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg mener fremdeles veterinæren er bak mål. Dette er en underlig blanding av kunde-"behandling", pengeinndrivelse og elendig tankegang.

Man legger ikke igjen ting - eller hunder - på dørterskelen fordi man "gjør noen en tjeneste", selv om det er en dårlig betaler. Hva visste han, om for eksempel eieren brått hadde måttet reise bort/havnet på sykehus, og hundeliket hadde blitt liggende der på trappen over tid?

Nei, høres heller ut som en handling gjort i surnet humør over denne elendige betaleren... og ikke noen gjennomtenkt handling.

Driver man forretning, er en del av greia faktisk vanskelige eller dårlige kunder. Derfor finnes det måter man ordner opp i det på - som er innenfor såvel loven som veterinæretiske og dyreetiske handlemåter. Jeg synes ikke synd på hundeeieren som eventuelt ville funnet hunden sin på trappa, jeg reagerer på en veterinær som ikke har mer respekt for et dyr - selv om det er dødt - at han dumper det i det uvisse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant at også Mattilsynet karakteriserer de to veterinæres oppførsel som "ualminnelig ubetenksomt", og akter å "veilede" dyrlegene som gjorde det...

Romerikes Blad 19. september

– Brøt forskrift

DAL: De to veterinærene som lørdag la en død hund på plenen foran et hus på Dal brøt forskrift om transport og behandling av animalsk avfall, ifølge Mattilsynet på Romerike.

– Døde dyr skal transporteres og destrueres eller graves ned så raskt som mulig. Dyreklinikker håndterer denne typen avfall nærmest daglig og burde kjenne regelverket, sier veterinær Sverre Støverud hos Mattilsynet.

– Ualminnelig ubetenksomt

Det skapte reaksjoner hos Mattilsynet på Kløfta da man leste historien i Romerikes Blad tirsdag.

Etter at hundeeieren reiste uten å betale de 1.431 kronene det kostet å avlive og destruere hunden, og heller ikke gjorde opp for seg de påfølgende dagene, reiste to veterinærer fra Eidsvoll Dyreklinikk til huset hvor han bodde og la den døde rottweileren foran en av inngangsdørene.

Der fant hundeeierens nabo, som bodde i leiligheten, den døde hunden.

Ifølge veterinær Rolf Terje Nyen gjorde han og hans kollega Kai-Arne Schie ved Eidsvoll Dyreklinikk dette for å begrense tapet. Det ville kostet 795 kroner å få hunden destruert.

– Ualminnelig ubetenksomt gjort, sier Støverud.

Vil veilede veterinærene

Hunden lå innpakket i to gule plastposer, men ellers tilgjengelig for folk og åtseldyr, som rev og grevling.

– En død hund er definert som lavrisikoavfall. Noen stor fare for sykdomsspredning innebar det nok ikke. Men det er et estetisk aspekt her, sier Støverud.

Ifølge distriktssjef Nils Ole Baalsrud, vil Mattilsynet ta kontakt med veterinærene for å høre deres forklaring og veilede de to erfarne veterinærene i forhold til regelverket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg mener fremdeles veterinæren er bak mål. Dette er en underlig blanding av kunde-"behandling", pengeinndrivelse og elendig tankegang.

Nja kanskje... iflg avisen var avtalen mellom veterinæren og kunden helt klar, veterinæren avskrev betalingen og kontaktet (forsatt iflg avisen) det lokale lensmannskontor om hvordan han skulle gå fram.

Hva visste han, om for eksempel eieren brått hadde måttet reise bort/havnet på sykehus, og hundeliket hadde blitt liggende der på trappen over tid?
Det er selvsagt et poeng og natruligvis kunne veterinæren tatt med hundeliket tilbake, sansynligvis i trygg forvisning om at det neppe ville bli hentet (?)

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreslår 100 kroner i "drittsekk-gebyr" på alle veterinærregninger, så kan jeg også vurdere fra gang til gang om jeg gidder å betale regninga, for "noen" har jo da allerede betalt den..

Har ikke problemer med å se at veterinærens reaksjon ikke bør danne et mønster, men har heller ikke problemer med å forstå reakjonen- den er ganske menneskelig. Det er så feil at de som følger reglene er de som skal ta hensyn , mens de som er egoistiske nok skal skånes .

Er så lei at man skal være så "snill" hele tiden... og de (dum)"snille" må alltid ta støyten for de som gir blaffen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreslår 100 kroner i "drittsekk-gebyr" på alle veterinærregninger, så kan jeg også vurdere fra gang til gang om jeg gidder å betale regninga, for "noen" har jo da allerede betalt den..

Har ikke problemer med å se at veterinærens reaksjon ikke bør danne et mønster, men har heller ikke problemer med å forstå reakjonen- den er ganske menneskelig. Det er så feil at de som følger reglene er de som skal ta hensyn , mens de som er egoistiske nok skal skånes .

Er så lei at man skal være så "snill" hele tiden... og de (dum)"snille" må alltid ta støyten for de som gir blaffen..

Sånn er det i alle yrker hvor man har kunder - man vil alltid møte drittsekker med jevne mellomrom. Man skal likevel forholde seg proffensjonell, og man må regne med å bite i seg endel. Prøv å stå i kassa på en kiosk/bensinstasjon i endel tid, og se hvor mange kunder som kommer inn og kjefter deg opp for ting langt utenfor din kontroll - alt i fra avgiftsnivået i landet til det at en tulling har parkert ham inne på kioskens/bensinstasjonens parkeringsplass. Du vil oppleve å få kjeft og bli kalt de rareste ting, og du vil oppleve masse ufine folk. Likevel skal du være høflig og saklig tilbake - thats life.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fullstendig enig med Cockerella. På den andre siden har veterinærene et regelverk å forholde seg til som privatpersoner mer eller mindre er fritatt fra å følge. M h t Mattilsynets engasjement er det litt underlig å observere dets reaksjon. I mange herrens år har det foregått destruksjon av dyrekadaver et par mil fra hundeeierens bosted og inntil naboene protesterte og anlegget ble flyttet lå det en tung eim av foråtnede kadaver over hele nærområdet. Selv nå, mange år etter dumpes det fortsatt kadaver ved anlegget som altså er nedlagt og produksjonen flyttet. Inntil naboene nå nylig iverksatte en ny aksjon for å få fjernet kadavrene var det ingen reaksjon å spore fra vårt lokale Mattilsyn.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, jeg har jobba på butikk i mange år. Eieren pleide å si at vi selvfølgelig skulle være høflige mot alle. Dvs, med ett unntak.: Den karen alle visste pleide å stjele, han kunne vi be dra til h.... om vi ville. Ingen gjorde det, riktignok..., men vi fikk lov.

Jeg synes faktisk ikke du skal være nødt til å finne deg i alt mulig bare fordi du jobber med folk. Selv folk i service- næringer må vel ha et visst krav på nesten den samme respekten som et hundelik??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fullstendig enig med Cockerella. På den andre siden har veterinærene et regelverk å forholde seg til som privatpersoner mer eller mindre er fritatt fra å følge. M h t Mattilsynets engasjement er det litt underlig å observere dets reaksjon. I mange herrens år har det foregått destruksjon av dyrekadaver et par mil fra hundeeierens bosted og inntil naboene protesterte og anlegget ble flyttet lå det en tung eim av foråtnede kadaver over hele nærområdet. Selv nå, mange år etter dumpes det fortsatt kadaver ved anlegget som altså er nedlagt og produksjonen flyttet. Inntil naboene nå nylig iverksatte en ny aksjon for å få fjernet kadavrene var det ingen reaksjon å spore fra vårt lokale Mattilsyn.

--

Per Olav

Mattilsynet har antagelig fått med seg hva du og Cockerella ikke gjør - nemlig at en veterinær har oppført seg uprofesjonelt og i strid med loven ved å dumpe et hundekadaver på trappa til en privatbolig.

At andre kritikkverdige ting forekommer i kommunen betyr vel ikke at lovløsheten skal få råde totalt?

Vet du, jeg har jobba på butikk i mange år. Eieren pleide å si at vi selvfølgelig skulle være høflige mot alle. Dvs, med ett unntak.: Den karen alle visste pleide å stjele, han kunne vi be dra til h.... om vi ville. Ingen gjorde det, riktignok..., men vi fikk lov.

Jeg synes faktisk ikke du skal være nødt til å finne deg i alt mulig bare fordi du jobber med folk. Selv folk i service- næringer må vel ha et visst krav på nesten den samme respekten som et hundelik??

Bare nesten, synes jeg - når jeg ser hvordan enkelte forholder seg til sine kunder og klienter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående lovløsheten: dersom eieren hadde gjort opp for seg i første omgang, så hadde ikke dette vært noen sak!

Hvor ofte betaler du tjenester kontant, Cockerella? Strøm, kommunale avgifter, internettabonement, telefon, vegavgift, f eks? Jeg betaler min veterinær kontant 99% av gangene jeg er der - men dyra mine skal selvsagt ha krav på behandling mot regning der på akkurat samme måte som jeg får hos legen min, eller partneren min får hos tannlegen.

Jeg synes ingenting om at folk (i dette tilfellet hundeeieren) blir kalt en drittsekk og konklusjoner trukket om "hvordan han sikkert er" når du ikke har annet å konkludere ut fra en hva som (ikke) står i artikkelen i avisa. Vi VET at veterinærkontoret dumpet en hund på trappa til en tilfeldig valgt person fordi hundeeier ikke har betalt for avlivning og destruksjon 7 dager tidligere. (Formoder at datoene fra avisa stemmer, siden ingen av veterinærens meningsfeller har tilbakevist det?)

Man behandler hverken folk eller døde hunder slik, uansett om de skylder deg 1300 kroner. Hva blir det neste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett i at jeg ikke betaler veterinæren min kontant. Men jeg betaler på det tidspunktet vi har avtalt.

Hva det neste blir?? Forhåpentligvis at folk holder det de lover?! Og at det er det som blir normalen, og ikke anklager mot de som er så "dum" at de forventer at avtaler holdes......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett i at jeg ikke betaler veterinæren min kontant. Men jeg betaler på det tidspunktet vi har avtalt.

Hva det neste blir?? Forhåpentligvis at folk holder det de lover?! Og at det er det som blir normalen, og ikke anklager mot de som er så "dum" at de forventer at avtaler holdes......

Unnskyld at jeg spør Cockerella - er du beredt til å leve i et samfunn hvor hver enkelt av oss tar loven i våre egne hender og bruker de sanksjoner og virkemidler vi selv synes måtte passe?

Hva synes du f eks passende jeg kan få lov å gjøre mot familien som eier hestene som ødela bilen min for over 35 000 kroner i mai - og som lovet å gjøre opp for seg - men som siden har "glimret med sitt fravær"? Kan jeg begynne å dumpe hundebæsj på trappa deres, f eks? Eller ringe og vekke dem om natta, henge oppslag i lokalbutikken om hvilke "drittsekker" jeg synes de er, for å bruke din terminologi, f eks?

Ser fram til svar,

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...