Gå til innhold
Hundesonen.no

Tør ikke gå på kurs


janne&kenny

Recommended Posts

jeg har så lyst å gå på kurs med hunden min fordi det trenger jeg virkelig! men jeg har et lite problem...

jeg torr ikke! når vi treffer andre hunder, så bejffer han som en gal, men når de får løpe løs kommer det ikke en lyd. men jeg vet da ikke hva jeg skal gjøre.. jeg ser for meg at jeg kommer på kurset og bajas klikker og jeg står der og ikke vet helt hva jeg skal gjøre. jeg har hatt en hund før men det har bare vert tur og selskaps hund. jeg har ikke noe særlig peiling på trening osv... jeg har veldig lyst å lære. jeg lærer best av å være med selv.

men så kommer jeg da.. hunden klikker og jeg kikker rundt og vet ikke hva jeg skal gjøre for å få hunden til å holde kjeft. hva skal jeg gjøre?

det jeg pleier å gjøre er å snu eller stoppe eller bare snu meg rundt og holde hunden fast så han ikke ser den andre hunden. da pleier han å roe seg. han får gå videre når han er stille... men det kan jeg vel ikke gjøre på kurs..? jeg er nå 19 år og har hatt hund i 6 år. jeg har aldri turt å møtt opp på treninger eller noe. men det har litt med personlige årsaker også... men jeg vil så gjerne være litt mer aktiv i hunde miljøet å kanskje få venner som også har samme interesser!

noen som kan hjepe meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Mitt råd til deg er å gå på kurs! Som du sier selv så har du ikke all verdens erfaring på trening. Snakk med instruktøren når du melder deg på, vær helt ærlig og si nettopp at du har et problem med at hunden gir mye lyd når den er i band og at det er et problem du vil ha hjelp med. Tror ikke du klarer å få bukt med dette selv, det vil nok bare bli vanskeligere for deg. Og jeg er nesten helt sikker på at du vil bli gledelig overrasket! :wub:

Men, hvor gammel er hunden din, og er set schnauzer i den? (de kan lage en del lyd) Det verste man kan gjere er å gå alene og slite med et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han er 3 år, og fikk han rett før sommeren! han lager mye lyd,ja. det er blanding av cairn terrier og puddel (+ krøll hale...)

jeg er jo såpass erlig at jeg faktisk ser at jeg trenger trening! men hvem trenger ikke trening..? jeg må ringe.. instruktøren og snakke med henne. men har noen ide om hvordan jeg skal reagere i en slik situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så enkelt å gi et svar på det uten å ha sett hunden/situasjonen den er i når den lager lyd. Men det er jo sånne ting du kan spørre instruktøren om, og kanskje kan dere møtes før kurset så h*n får en liten pekepinn på problemet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så enkelt å gi et svar på det uten å ha sett hunden/situasjonen den er i når den lager lyd. Men det er jo sånne ting du kan spørre instruktøren om, og kanskje kan dere møtes før kurset så h*n får en liten pekepinn på problemet?

ja, det er jo en mulighet.

Det er jo når man har problemer med hunden man går på kurs :) Hvis du ikke vil gå på kurs med mange andre deltagere, kan du jo ha privat time med en instruktør? Dette kan også hjelpe veldig :wub:

jeg er så redd for å drite meg ut liksom.. jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå når det er så mange hunder. eg har ikke så god selvtillit og ser ikke for meg at jeg kommer til å takle det. press og mestring liksom. det blir kanskje litt dyrt å få instruktøren hjem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Janne!

Det er nok en super ide at dere melder dere på kurs. Snakk helt ærlig med instruktøren på forhånd, slik at denne vet hva det går i. Og ikke minst, spør om instruktøren kan hjelpe deg ved å være obs på reaksjoner o.l. fra Bajas imøte situasjonen på kurset. Tror nok at instruktøren vil kunne komme med mer enn oss her inne, som ikke får sett hunden i "aksjon" :wub:

Kos dere på kurs!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det er jo en mulighet.

jeg er så redd for å drite meg ut liksom.. jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå når det er så mange hunder. eg har ikke så god selvtillit og ser ikke for meg at jeg kommer til å takle det. press og mestring liksom. det blir kanskje litt dyrt å få instruktøren hjem..

Å, om du bare hadde bodd litt nærmere meg! Veit du, det du skriver er akkurat sånn jeg og følte da jeg begynte med hund! (og tro meg, det er mange av oss :wub: )

Har så lyst å hjelpe dere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Janne!

Det er nok en super ide at dere melder dere på kurs. Snakk helt ærlig med instruktøren på forhånd, slik at denne vet hva det går i. Og ikke minst, spør om instruktøren kan hjelpe deg ved å være obs på reaksjoner o.l. fra Bajas imøte situasjonen på kurset. Tror nok at instruktøren vil kunne komme med mer enn oss her inne, som ikke får sett hunden i "aksjon" :wub:

Kos dere på kurs!

ja, det er ikke alltid like lett å forklare heller!

Å, om du bare hadde bodd litt nærmere meg! Veit du, det du skriver er akkurat sånn jeg og følte da jeg begynte med hund! (og tro meg, det er mange av oss :) )

Har så lyst å hjelpe dere. :)

ja, det skulle jeg også ønske! skulle ønke jeg hadde venner som jeg kunne ha delt dette med.. som kunne vert med meg og som jeg kunne snakt med. jeg har så behov for å snakke om ting, og hunden er med meg mesteparten av dagen! derfor er jeg inne her så mye..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er litt utvalg i hundeskoler rundt der du bor, er det sikkert noen av de som har kurs tilpasset "sånne typer" som din hund. Feks passeringskurs e.l. Da kommer du til å se at du ikke er alene om problemet.

Jeg ville tatt kontakt med en hundeskole/klubb og fortalt om problemene, og latt instruktøren avgjøre hva som var best for dere. Som regel på kurs er alle opptatt av egne "problemer", så man legger ikke engang merke til de andre.

Hvis hunden din ikke er særlig vandt med trening, tror jeg og den snart kommer til å få annet å tenke på, når du tilbyr han oppgaver og godis, så mest sannsynlig "glemmer" den de andre hundene etter en kort stund.

Jeg synes du bør ta mot til deg og kontakte en hundeskole. Er sikker på at du kommer til å synes det er gøy, og kanskje det gjør godt for selvtilliten også :wub: Masse lykke til!

Og husk at det er mange med deg som har samme problem, og at det langt fra er det verste problem man kan ha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som di andre: kom deg på kurs! :) Du er høyest sannsynlig ikke den eneste med "problemer" der og i tillegg så er det faktisk en svært stor sansynlighet for at han blir roligere i en sånn setting. Møte situasjoner er ofte mye mer stressende enn kurs/treningssituasjoner. Han skjønner nok kjapt at det ikke skal lekes og bråkes med andre hunder der, men at det er med deg morroa er :wub: Tror det går bra jeg. Og hvis han skulle ta helt av så trøst deg med at vi er mange som sliter med det samme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neimen gi deg da - du har jo en hund som bare bjeffer litt (eller mye..) - klart du kan gå på kurs uten å føle skammens rødme! Om du aner hvor mye verre og flauere hundeproblemer det finnes.. Jeg hadde en gang en flat tispe som på liv og død skulle opp i skrittet på folk. På kurs var hun kun interessert i skrittene til de andre kursdeltagerne - sitt og bli var å be om at hun stakk for å borre seg godt opp mellom beina på tilfeldig forbipasserede - det var pinlig det.. men det ble skikk på henne og hun endte opp som et prakteksemplar sånn til "vanlig" (at hun hver jul spiste opp julekalenderne til ungene behøvde jeg jo ikke fortelle til folk flest, eller da hun stjal en kg jordbær syltetøy og tisset sukkervann eller da hun rappet støvlene til noen vi hadde på besøk og så gravde dem ned i blomsterbedet som var nygjødslet med fersk hestemøkk osv osv var jo ikke ting folk så. Uansett den mest veloppdragne hund - du kan banne på at de alle har sine unoter!). Det finnes så mange ting som er mye verre enn lopphisset bjeffing - basenjien min kan ikke bjeffe en gang hun - hun skriker og skråler og høres ut som katt som blir tredd på grillspyd med rompa først. tro meg, det vekker en MASSE oppmerksomhet - høres jo ut som jeg holder på å pine henne ihjel.

Gå på kurs du - det er moro og så slipper du å være alene med ting som kan være tungt å stri med mutters alene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er litt utvalg i hundeskoler rundt der du bor, er det sikkert noen av de som har kurs tilpasset "sånne typer" som din hund. Feks passeringskurs e.l. Da kommer du til å se at du ikke er alene om problemet.

Jeg ville tatt kontakt med en hundeskole/klubb og fortalt om problemene, og latt instruktøren avgjøre hva som var best for dere. Som regel på kurs er alle opptatt av egne "problemer", så man legger ikke engang merke til de andre.

Hvis hunden din ikke er særlig vandt med trening, tror jeg og den snart kommer til å få annet å tenke på, når du tilbyr han oppgaver og godis, så mest sannsynlig "glemmer" den de andre hundene etter en kort stund.

Jeg synes du bør ta mot til deg og kontakte en hundeskole. Er sikker på at du kommer til å synes det er gøy, og kanskje det gjør godt for selvtilliten også :) Masse lykke til!

Og husk at det er mange med deg som har samme problem, og at det langt fra er det verste problem man kan ha...

takk:) det er veldi godt å vite at andre som også sliter. etter som jeg vet så er det bare en klubb her på jørpeland. jeg må reise 1 time for å komme til stavanger, men der er det jo flær kurs.. men jeg melder meg nok på her på jørpeland i første omgang!

Neimen gi deg da - du har jo en hund som bare bjeffer litt (eller mye..) - klart du kan gå på kurs uten å føle skammens rødme! Om du aner hvor mye verre og flauere hundeproblemer det finnes.. Jeg hadde en gang en flat tispe som på liv og død skulle opp i skrittet på folk. På kurs var hun kun interessert i skrittene til de andre kursdeltagerne - sitt og bli var å be om at hun stakk for å borre seg godt opp mellom beina på tilfeldig forbipasserede - det var pinlig det.. men det ble skikk på henne og hun endte opp som et prakteksemplar sånn til "vanlig" (at hun hver jul spiste opp julekalenderne til ungene behøvde jeg jo ikke fortelle til folk flest, eller da hun stjal en kg jordbær syltetøy og tisset sukkervann eller da hun rappet støvlene til noen vi hadde på besøk og så gravde dem ned i blomsterbedet som var nygjødslet med fersk hestemøkk osv osv var jo ikke ting folk så. Uansett den mest veloppdragne hund - du kan banne på at de alle har sine unoter!). Det finnes så mange ting som er mye verre enn lopphisset bjeffing - basenjien min kan ikke bjeffe en gang hun - hun skriker og skråler og høres ut som katt som blir tredd på grillspyd med rompa først. tro meg, det vekker en MASSE oppmerksomhet - høres jo ut som jeg holder på å pine henne ihjel.

Gå på kurs du - det er moro og så slipper du å være alene med ting som kan være tungt å stri med mutters alene!

:wub:;) takk for oppmuntringen! haha! etter denne tråden tenker jeg at jeg kanskje ikke har noe særlig problem alike vell...:) takker så mye for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, jeg er nok ikke alene.. men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre når hunden bjeffer slik. jeg tenker på når vi skal samles.. så bjeffer han helt sikkert... ska eg då bare øvese han? elle prøve å snu han så han får bare hilse på handre hunder når han er stille? men det er jo litt vanskelig, fordi det tar jo en evighet! men skal jeg bare stå der? jeg hører jo ikke hva folk sier når han bjeffer så høyt! men jeg må snakke med instruktøren på forhånd..

EDIT: nå har jeg akkuratt snakket med ei fra hundeklubben. hun sa at jeg bare skulle møte opp på onsdag og ta meg godbiter. så sa jeg at han bjeffet sånn at jeg var redd for at jeg ikke skulle ha kontroll osv.. men hun sa at jeg bare kunne komme, så skulle jeg få hjelp.. jeg greuer og gleder meg. er redd jeg ikke klarer dette!

*Dobbeltpost. Mod Vala*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå har jeg akkuratt snakket med ei fra hundeklubben. hun sa at jeg bare skulle møte opp på onsdag og ta meg godbiter. så sa jeg at han bjeffet sånn at jeg var redd for at jeg ikke skulle ha kontroll osv.. men hun sa at jeg bare kunne komme, så skulle jeg få hjelp.. jeg greuer og gleder meg. er redd jeg ikke klarer dette!

Så bra at du tok kontakt med de. Du får sikkert tips om hva de vil du skal gjør hvis hunden bjeffer. Det er ikke sikkert, kanskje den blir så "satt ut" av alle hundene, at den holder helt fred... :)

Men uansett; nå har du tatt det første og største skrittet i riktig retning. Jeg er helt sikker på at det kommer til å gå fint, og at du synes det er morsomt.

Masse lykke til! Og fortell gjerne om hvordan det var...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...