Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir ganske oppgitt av folk...


Tine

Recommended Posts

I dag rett før jeg skulle hjem til meg selv,så sto jeg på terrassen og hadde meg en røyk. Så tittet jeg ned og der sto en mann og sparka hunden sin i hode og rista hunden og sa''fy'' Jeg har bare ikke ord for det, jeg brølte ned hva i h**** han holdt på med,jeg fikk beskjed om å ikke bry meg. Jeg ble da mer forbanna og sa at han måtte gi seg ellers skulle jeg melde han for sånn gjør man bare ikke med dyr :D Han tok med seg hunden bort over og kjefta på hunden og jeg sa at neste gang jeg ser han så skal han få høre mer fra meg...Han trodde vel ingen så han, hadde bare lyst til å ta hunden med meg hjem...Stakkars dyr fatter bare ikke hvordan folk kan gjøre det med dy alså :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Årh..irritert..

Vel, i går så jeg en (tror det var Malamute) valp som trakk litt i båndet. Eieren sparket til den skikkelig hardt i magen. Hadde det ikke vært for at jeg kjørte forbi så hadde jeg sanneligmeg gitt han et pekepinn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Godt du sa noe! Man skulle kunne gjøre mot sånne folk hva de gjør med dyrene sine.

Kan dere fatte og begripe at folk velger å ha dyr dersom de ikke har glede av å være greie med dyrene?!

Synd man ikke kan gjøre mer for disse bofsene :unsure: det er så vondt å vite uten å kunne gjøre noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempe bra du sa noe!

Svigermor opplevde også noe mindre koselig i sommer...

En hund lagde kaos på hovedveien, men tok av den mindre traffikerte veien mot svigermor. Hun var ute å så det hele: Hunden var like utenfor porten hennes da en bil kom i en rasende fart, det er 60km/t der. En mann hoppa ut av bilen tok hunden å dytta den inn i baksete der han banka den! Før svigermor kom seg ned til porten hadde mannen tatt hunden ut av bilen slått og sparka den. Svigermor brølte til ham om å slutte. Mannen tok da tak i hunden å kasta den i kofferten på bilen å dro av sted. Svigerfar kasta seg i bilen sin å fulgte etter for å se hvor mannen bodde. Svigermor ringte politiet og dagen etter satt hun hos dem å anmeldte mannen. Hun gav klar beskjed om at hvis hunden stikker hjemmefra engang til å kommer til henne, da tar hun den å gir den ikke tilbake! Hvis den grusomme mannen kommer å prøver å hente ham så sender hun hundene sine på ham, hun har 4stk. Må si jeg håper hunden stikker igjenn å kommer seg til svigermor, det er ei dame med krutt!

Jeg veit virkelig ikke hvordan jeg selv hadde reagert hvis jeg så noe sånt, jeg tror jeg hadde tilta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...