Gå til innhold
Hundesonen.no

"CRIKEY!" An interesting day at the Rainbow Bridge.


Lemen

Recommended Posts

An interesting day at the Rainbow Bridge.

Rainbow Bridge is a place of both peace and anticipation as departed pets await their beloved owners. There are plenty of things to keep them contented while they wait: trees you can't get stuck in, endless meadows, splashing streams, thickets perfect to hide in for pounce-attack games.

But one day the residents noticed some rather...unusual newcomers arrive.

The koalas and the kangaroos slipped in rather quietly, but then came the bearded dragons, the skinks and the goannas. The influx of snakes startled an entire family of cats up a tree. Pythons, cobras, tiger snakes, brown snakes and even fierce snakes. There were so many at one point, it seemed the ground itself was alive with writhing. A burly wombat shouldered his way through the crowd and plopped down in a shady spot, barely missing a Jack Russell terrier who yapped indignantly as he abandoned his position.

And then the crocodiles showed up.

Finally, a Great Dane managed to get up enough nerve to approach one of the reptillian giants.

"Um...excuse me," he said hesitantly. "But why are you all here?"

The croc dropped her jaw and laughed. "Same as you, mate," she said. "Waitin' for someone who loved us."

The dogs, cats, gerbils and other "typical pets" looked at each other in confusion, then at the plethora of weird, ugly and downright deadly creatures assembled. Who on Earth could possibly love some of those faces?

"I see him!" shouted a green mamba from his vantage point in one of the trees. A cacophony of squeeks, hisses, bellows and roars erupted as the mob surged forward toward a lone human walking across the field toward the bridge. The other animals managed to catch a glimpse of him before he was overwhelmed by the crowd.

"CRIKEY!" he shouted joyously right before he was bowled over by the wombat.

"Well I'll be," said a Persian as she tidied up her fur. "It's that Aussie my human liked to watch on TV. Had to be the craziest human on the whole planet."

"Oh, please," remarked a echidna as he hurried by. "Is it really that crazy to passionately love something God made?"

~posted by a fan on the Crocodile Hunter website~

----------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg synes denne var så fin.... :D

Mvh LivB

Lenke til kommentar
Del på andre sider

den var så fin at den nesten var litt vond.. Må innrømme den har blitt postet på andre passende steder også......

bør spres..

må innrømme at jeg også har lagt inn denne her.. jaja.. viser bare hvor mye jeg likte den..men du la den inn først, både her og på canis..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...