Gå til innhold
Hundesonen.no

Holdt på å bli påkjørt i går...


meg123

Recommended Posts

Dette skjedde: I går skulle bestefaren min begraves. Vi var først i kirken å hørte på en rørende trompetsoloer og hørte presten snakke. Så skulle vi kjøre i sånn prosesjon til gravplassen(et lite stykke unna)

Jeg kjørte nesten rett bak gravbilen å hadde sånn kors på biltaket å sånn pga jeg bærte blomsterkransene å sånn.

Det gikk sakte og fredelig helt til vi kom til en rundkjøring.

I trafikkreglene står det at man skal ikke hindre begravelse prosesjoner,korps++,så begravelsesbilen kjørte,å folk stoppet.

Så plutselig er det en idiot på andre siden av runkjøringa som begynner å tute på folk.Plutselig legger han seg i andre fila å skjener nesten inn i begravelsesbilen,så det ble bråstopp. Masse tuting og han mannen ga fingeren til folk!

Begravelsesbilen fikk startet igjen åkjørte vidre,å da jeg skulle følge på gjorde jammen meg den idioten det samme. Der var bare en håndsbredd fra at han smelte inni meg!

Jeg ble så fylt med raseri der jeg satt,at jeg bbare kom meg vidre,men hadde jeg tenkt klart skulle jeg tatt nummeret hans å ring politi.

Det værste var at han liksom ikke viste noen som helst respekt verken for døde eller sørgende. Han skulle bare komme seg fortest mulig frem.Åsså at han viste oss fingeren !

En respektløs handling,og veldig vondt for oss sørgende egentlig. Er ikke akkurat det man venter seg når man kjører i prosesjon med klump i halsen å tårene som renner.

Måtte bare få blåst litt ut,å høre hva ville dere gjort i en sånn situaston?

Vansligvis hvis folk tuter og sånn gidder jeg ikke å bry meg,eller jeg bare rister litt på hodet,men i går ble jeg så forbannet at jeg kjenner jeg dirrer litt av raseri fortsatt!

Hvil i fred bestefaren min :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så leit! Det kan jeg skjønne var utrolig opprørende, jeg ville blitt kjempesint og kjempelei meg. Muligheten er vel at denne mannen ikke er kjent med disse lovene og normene som er tilknyttet begravelsesfølger.. Utrolig talentløs oppførsel iallefall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer, det var trist å høre.

Jeg har opplevd å kjøre bak et slikt følge og da kom det plutselig en fyr og kjørte inn og ut mellom bilene i følget (med dunk-dunk musikk selvsagt). Det var bare en fil i hver retning og han gasset på og heiv seg mellom bilene. Gasset på og heiv seg inn litt lenger frem. SYnes det er utrolig frekt og veldig synd at noen ikke skjønner at man faktisk skal ta hensyn til prosesjoner. Det er så leit og veldig unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...