Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhunden... hvordan få slutt på markeringen?


vivian_

Recommended Posts

Hei!

Jeg er den heldige eier av en kjempe herlig risenschnauzer hannhund. :)

Det eneste problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med markeringen.

Her er noen eksempler:

- Vi går tur, han drar i båndet (har ikke lært å gå pent enda), lukter og markerer seg. Og dette gjenntar han hvert femte minutt (ihvertfall føles det sånn... :) ).

- Vi er borte på besøk, sitter på hverandaen og han marker det han kan finne.. så lenge det finnes kanter der.

Hus eller heller ikke stort bedre. Søstra mi har ikke hund, der markerte han planten. ok han for det, så det går greit nå. Men har folk hund tørr jeg ikke ta han med, verken inn eller på hveranda for han tisser overal.

Noen som har gode råd å gi?

Mvh. Vivian og Chico

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de gangene jeg ikke vil at Ask ikke skal markere for hver femte meter, napper jeg han bare unna, og sier bestemt nei. Synns det er helt greit å lære hannhunder at denne småmarkeringen faktisk ikke trengs for vår del, selv om det er en meget sterk drift hos disse guttene dette da.. jeg er ikke veldig streng på dette med min, fordi jeg ikke ser på markering ute på tur som et problem, men om jeg ber han til å ikke markere så ofte, gjør han ikke det :)

Det samme gjelder på besøk osv, men der ville jeg sagt enda tydeligere fra at det der gjør du rett og slett ikke. Ute er det greit, men på værandaer, inne osv skal det bare ikke skje. Man kan være konsekvent, og fremdeles la hunden gjøre noe der, men ikke andre steder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som med alt annet, så gjelder det å være litt i forkant av hva hunden tenker.. Lett å si, selvsagt - men hvis man følger godt med på hannen sin så kan man ofte se ganske tydelig hva han planlegger.

Jeg orker ikke å stoppe hver 5 meter fordi hannen min synes det er en "go'lukt" akkurat DER - men tillater selvsagt at han markerer litt her og der når vi går på tur. Hvis jeg kun har med gutten, så går turen betydelig saktere enn når jeg har med en/flere av jentene også (DE vil jo bare gå og gå..).

Men hjemme hos fremmende (med eller uten hund) passer jeg alltid meget godt på han (selv om han ennå aldri har markert inne hos noen). Har hatt hunder som aldri fikk gå løse innendørs hos fremmende - men en av disse var faktisk en tispe...

På verandaen her hjemme er det absolutt ikke lov til å tisse, og det virker det som om alle hunden har skjønt. Men jeg har jo sagt ifra et par ganger (når han var yngre).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hei!

Jeg er den heldige eier av en kjempe herlig risenschnauzer hannhund. :)

Det eneste problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med markeringen.

Her er noen eksempler:

- Vi går tur, han drar i båndet (har ikke lært å gå pent enda), lukter og markerer seg. Og dette gjenntar han hvert femte minutt (ihvertfall føles det sånn... :) ).

- Vi er borte på besøk, sitter på hverandaen og han marker det han kan finne.. så lenge det finnes kanter der.

Hus eller heller ikke stort bedre. Søstra mi har ikke hund, der markerte han planten. ok han for det, så det går greit nå. Men har folk hund tørr jeg ikke ta han med, verken inn eller på hveranda for han tisser overal.

Noen som har gode råd å gi?

Mvh. Vivian og Chico

Ehh... det er mulig jeg fremstår som særdeles lite hyggelig nå (jeg har av og til en tendens til det) - men jeg skjønner ærlig talt ikke problemet - er det ikke bare å stoppe han liksom?

Når du går tur (hvordan har du kommet på ideen å ikke lære han å gå pent i bånd?), så gå tur, stopp han (les riv han med deg videre) når han går ut i grøfta for å snuse og tisse - når det passer DEG sier du "gå å tiss" og lar han få skvette ett par tre ganger før du går videre og da stopper han når han vil markere.

Når du her på besøk hos folk så ha BÅND på, røsk til og si BESTEMT nei når han forsøker å snuse og markere.

Kan være lurt å lære han det i forbindelse med både hushjørner og andre gjenstander.......

Lær han at det er forbudt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke lært bisken min å gå pent i bånd :) (jeg vet han har kunnet det tidligere for han går pent når han får på kjettingstrup, men jeg har ikke giddi å følge det opp skal jeg være ærlig..) han er også en særdeles markeringsglad fyr og det får han lov til så mye han vil når han går løs. Når han går i bånd derimot og jeg ikke vil han skal stoppe og snuse eller jeg vil ha han til å gå videre når han prøver å parkere sier jeg : "kom så".. Dette har han lært ved at jeg bare har gått videre selv når jeg har sagt det(båndet strammer seg og hunden kommer da noget ufrivillig etter) og belønne han når han er på siden min igjenn. Samme taktikk brukte jeg på forrige hannhund.

Å markere inne er rett og slett ikke lov. Jeg har et konstant øye på han i settinger han muligens kunne tenke tanken, og han har bare gjort det en eneste gang og det var på juletreet til søsteren min sist jul (honest mistake!...trær er til for å tisses på vet da alle hannhunder..). Ellers holder det med en "hold deg her" hver gang jeg ser han begynner å vurdere å muligens tenke tanken. Det er en del av det å ha hannhund er jeg redd..du må passe på som en smed i enkelte perioder av livet deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...