Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhunden... hvordan få slutt på markeringen?


vivian_

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg er den heldige eier av en kjempe herlig risenschnauzer hannhund. :)

Det eneste problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med markeringen.

Her er noen eksempler:

- Vi går tur, han drar i båndet (har ikke lært å gå pent enda), lukter og markerer seg. Og dette gjenntar han hvert femte minutt (ihvertfall føles det sånn... :) ).

- Vi er borte på besøk, sitter på hverandaen og han marker det han kan finne.. så lenge det finnes kanter der.

Hus eller heller ikke stort bedre. Søstra mi har ikke hund, der markerte han planten. ok han for det, så det går greit nå. Men har folk hund tørr jeg ikke ta han med, verken inn eller på hveranda for han tisser overal.

Noen som har gode råd å gi?

Mvh. Vivian og Chico

Skrevet

de gangene jeg ikke vil at Ask ikke skal markere for hver femte meter, napper jeg han bare unna, og sier bestemt nei. Synns det er helt greit å lære hannhunder at denne småmarkeringen faktisk ikke trengs for vår del, selv om det er en meget sterk drift hos disse guttene dette da.. jeg er ikke veldig streng på dette med min, fordi jeg ikke ser på markering ute på tur som et problem, men om jeg ber han til å ikke markere så ofte, gjør han ikke det :)

Det samme gjelder på besøk osv, men der ville jeg sagt enda tydeligere fra at det der gjør du rett og slett ikke. Ute er det greit, men på værandaer, inne osv skal det bare ikke skje. Man kan være konsekvent, og fremdeles la hunden gjøre noe der, men ikke andre steder :)

Skrevet

Som med alt annet, så gjelder det å være litt i forkant av hva hunden tenker.. Lett å si, selvsagt - men hvis man følger godt med på hannen sin så kan man ofte se ganske tydelig hva han planlegger.

Jeg orker ikke å stoppe hver 5 meter fordi hannen min synes det er en "go'lukt" akkurat DER - men tillater selvsagt at han markerer litt her og der når vi går på tur. Hvis jeg kun har med gutten, så går turen betydelig saktere enn når jeg har med en/flere av jentene også (DE vil jo bare gå og gå..).

Men hjemme hos fremmende (med eller uten hund) passer jeg alltid meget godt på han (selv om han ennå aldri har markert inne hos noen). Har hatt hunder som aldri fikk gå løse innendørs hos fremmende - men en av disse var faktisk en tispe...

På verandaen her hjemme er det absolutt ikke lov til å tisse, og det virker det som om alle hunden har skjønt. Men jeg har jo sagt ifra et par ganger (når han var yngre).

Susanne

Guest Belgerpia
Skrevet

Hei!

Jeg er den heldige eier av en kjempe herlig risenschnauzer hannhund. :)

Det eneste problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med markeringen.

Her er noen eksempler:

- Vi går tur, han drar i båndet (har ikke lært å gå pent enda), lukter og markerer seg. Og dette gjenntar han hvert femte minutt (ihvertfall føles det sånn... :) ).

- Vi er borte på besøk, sitter på hverandaen og han marker det han kan finne.. så lenge det finnes kanter der.

Hus eller heller ikke stort bedre. Søstra mi har ikke hund, der markerte han planten. ok han for det, så det går greit nå. Men har folk hund tørr jeg ikke ta han med, verken inn eller på hveranda for han tisser overal.

Noen som har gode råd å gi?

Mvh. Vivian og Chico

Ehh... det er mulig jeg fremstår som særdeles lite hyggelig nå (jeg har av og til en tendens til det) - men jeg skjønner ærlig talt ikke problemet - er det ikke bare å stoppe han liksom?

Når du går tur (hvordan har du kommet på ideen å ikke lære han å gå pent i bånd?), så gå tur, stopp han (les riv han med deg videre) når han går ut i grøfta for å snuse og tisse - når det passer DEG sier du "gå å tiss" og lar han få skvette ett par tre ganger før du går videre og da stopper han når han vil markere.

Når du her på besøk hos folk så ha BÅND på, røsk til og si BESTEMT nei når han forsøker å snuse og markere.

Kan være lurt å lære han det i forbindelse med både hushjørner og andre gjenstander.......

Lær han at det er forbudt

Skrevet

Jeg har heller ikke lært bisken min å gå pent i bånd :) (jeg vet han har kunnet det tidligere for han går pent når han får på kjettingstrup, men jeg har ikke giddi å følge det opp skal jeg være ærlig..) han er også en særdeles markeringsglad fyr og det får han lov til så mye han vil når han går løs. Når han går i bånd derimot og jeg ikke vil han skal stoppe og snuse eller jeg vil ha han til å gå videre når han prøver å parkere sier jeg : "kom så".. Dette har han lært ved at jeg bare har gått videre selv når jeg har sagt det(båndet strammer seg og hunden kommer da noget ufrivillig etter) og belønne han når han er på siden min igjenn. Samme taktikk brukte jeg på forrige hannhund.

Å markere inne er rett og slett ikke lov. Jeg har et konstant øye på han i settinger han muligens kunne tenke tanken, og han har bare gjort det en eneste gang og det var på juletreet til søsteren min sist jul (honest mistake!...trær er til for å tisses på vet da alle hannhunder..). Ellers holder det med en "hold deg her" hver gang jeg ser han begynner å vurdere å muligens tenke tanken. Det er en del av det å ha hannhund er jeg redd..du må passe på som en smed i enkelte perioder av livet deres.

Skrevet

Er det virkelig vanlig at hanhunder tisser overalt? Har aldri opplevd dette med mine. De har vært ivrige til å markere ja, men aldri inne eller på en veranda fx.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...