Gå til innhold
Hundesonen.no

BC som smiler


Marianne

Recommended Posts

Tantebarnet mitt, Birko, smilte her for første gangen i sitt 9 årige liv! Det var visst ingen tvil om at det var det han gjorde! Stooort fiiint smil! :)

Jeg har aldri hørt om BC'r som smiler før! At belgere gjør det er jo vanlig (Loke smiler støtt til meg :) ) Også litt merkelig at Birko plutselig gjør det nå...! Men men han er jo en raring da! :D

Noen erfaring med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke Blaze en BC, men hun kan også smile når hun blir utrolig glad. Har sett det 3-4 ganger.

Men i hilse situasjon så blir det vell også kalt aktiv underkastelse. Det sto en beskrivelse av det i siste hundesport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere mener smiler så tenker dere når hunden "flekker tenner" sant?

Isåfall må eg si at eg ble litt redd når santoz gutten som valp drev og "flekket tenner" mot meg hvergang han våknet og var glad og logret med hele seg. Kunne ikke forstå korfor han var sint på meg samtidig som han logret. Hadde jo aldri hørt om dette før. Er så utrolig nusselig når han er så glad og begynner å smile mens kroppen vrikker alle veier. :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper som var blanding mellom bla bc, smilte. Begynte med det da han var valp/unghund. Tulla, springer, smiler også, men det lærte hun vel av Casper. Begge "flekket tenner". Tulla gjør det spesielt når hun nettopp har sovet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han aldri har gjort det før så kanskje det ikke var et smil ? :) kanskje han prøvde å si deg noe *flir* Jeg skulle ønske Loke sluttet å smile og legge på på ørene når vi møtte folk på tur jeg.. Det der sammen med hans sedvanlige byksende væremåte i møtesituajsoner må skaffe oss mye trøbbel en dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han aldri har gjort det før så kanskje det ikke var et smil ? :) kanskje han prøvde å si deg noe *flir* Jeg skulle ønske Loke sluttet å smile og legge på på ørene når vi møtte folk på tur jeg.. Det der sammen med hans sedvanlige byksende væremåte i møtesituajsoner må skaffe oss mye trøbbel en dag...

Haha! Det er ingenting imot hva Casper gjorde..! Han hadde en koselyd som hørtes ut som knurring! I tillegg til å legge ørene ut så han så ut som en elefant.. :) Gjett om han skremte vettet av folk? Han kom jo og flekket tenner, la på ørene og knurret! Til og med hundevante folk trodde til tider han var rabiat.. :D (Merkelig, siden halen og resten av kroppen viste noe annet..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk aldri sett Sofus smile (litt deppa for det akkurat nå, føler meg jo helt utenfor her joo!). MEN, han lager mest sannsynlig den samme koselyden som Huldra forteller om Casper over her! Han legger ikke inn eller ut ørene, bare knurrer/hyler/uuuuuuler.. *knis* Folk trodde virkelig at gutten var helt rabiat når han gjorde det. Men faktisk mest når han var liten og søt. Nå, når han er blitt stor gutt-så føler folk seg faktisk mindre truet av det :)

Men, jeg vet jo okke som, at det er en koselyd da, og den beste "Hei der er du, lek med meg" -koselyd som finnes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han aldri har gjort det før så kanskje det ikke var et smil ? :D kanskje han prøvde å si deg noe *flir* Jeg skulle ønske Loke sluttet å smile og legge på på ørene når vi møtte folk på tur jeg.. Det der sammen med hans sedvanlige byksende væremåte i møtesituajsoner må skaffe oss mye trøbbel en dag...

Hrmpf <_< Det vakke til meg han gjorde det da! Beate bare fortalte om det så! ;) *knis*

Og du klarer å finne på nok trøbbel selv du, ikke bland inn den stakkars lille arme tantegutten min :) (som faktisk bare er søt og snill og aldri gjør noe galt og faktisk har helt normale måter å kose på!! :) )

Men oki, takker, da vet jeg at det ikke er så uvanlig at BC'r smiler da! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du klarer å finne på nok trøbbel selv du, ikke bland inn den stakkars lille arme tantegutten min :) (som faktisk bare er søt og snill og aldri gjør noe galt og faktisk har helt normale måter å kose på! :) )

Godt det er noen som forstår han :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min smiler, som så mange andre dalmiser.

Mange rasekolleger synes dette er stor stas, jeg er vel mer måtelig begeistret. Har en formening om at det ligger et preg av bittelitt for mye usikkerhet og panisk innynding over det hele... Det kommer jo ofte fram i situasjoner der hunden ikke helt vet hvor landet ligger (selv om det selvsagt er i overveiende positive situasjoner)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lucas smiler veldig mye :( Om morgenene eller kveldene så setter han seg foran oss,tripper med bena, smiler og lager sånn "koselyd".Skikkelig søtt :P

Vi har lagt på kommando så nå gjør han det veldig ofte. Vis vi spør om han vil ha kos, setter han seg ned og lager koselyden og når vi koser med han så smiler han så søtt :P

Han smiler i mange andre sammenhenger og. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vicky smiler støtt og stadig :D Hun smiler hvis hun blir gira og glad, eller hvis hun ser mennesker hun elsker :( Da kan hun gjerne komme med et aussiehyl når hun løper mot dem mens hun gliser. Vicky sin mamma gjør nøyaktig det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...