Gå til innhold
Hundesonen.no

BC som smiler


Marianne

Recommended Posts

Tantebarnet mitt, Birko, smilte her for første gangen i sitt 9 årige liv! Det var visst ingen tvil om at det var det han gjorde! Stooort fiiint smil! :)

Jeg har aldri hørt om BC'r som smiler før! At belgere gjør det er jo vanlig (Loke smiler støtt til meg :) ) Også litt merkelig at Birko plutselig gjør det nå...! Men men han er jo en raring da! :D

Noen erfaring med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke Blaze en BC, men hun kan også smile når hun blir utrolig glad. Har sett det 3-4 ganger.

Men i hilse situasjon så blir det vell også kalt aktiv underkastelse. Det sto en beskrivelse av det i siste hundesport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere mener smiler så tenker dere når hunden "flekker tenner" sant?

Isåfall må eg si at eg ble litt redd når santoz gutten som valp drev og "flekket tenner" mot meg hvergang han våknet og var glad og logret med hele seg. Kunne ikke forstå korfor han var sint på meg samtidig som han logret. Hadde jo aldri hørt om dette før. Er så utrolig nusselig når han er så glad og begynner å smile mens kroppen vrikker alle veier. :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper som var blanding mellom bla bc, smilte. Begynte med det da han var valp/unghund. Tulla, springer, smiler også, men det lærte hun vel av Casper. Begge "flekket tenner". Tulla gjør det spesielt når hun nettopp har sovet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han aldri har gjort det før så kanskje det ikke var et smil ? :) kanskje han prøvde å si deg noe *flir* Jeg skulle ønske Loke sluttet å smile og legge på på ørene når vi møtte folk på tur jeg.. Det der sammen med hans sedvanlige byksende væremåte i møtesituajsoner må skaffe oss mye trøbbel en dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han aldri har gjort det før så kanskje det ikke var et smil ? :) kanskje han prøvde å si deg noe *flir* Jeg skulle ønske Loke sluttet å smile og legge på på ørene når vi møtte folk på tur jeg.. Det der sammen med hans sedvanlige byksende væremåte i møtesituajsoner må skaffe oss mye trøbbel en dag...

Haha! Det er ingenting imot hva Casper gjorde..! Han hadde en koselyd som hørtes ut som knurring! I tillegg til å legge ørene ut så han så ut som en elefant.. :) Gjett om han skremte vettet av folk? Han kom jo og flekket tenner, la på ørene og knurret! Til og med hundevante folk trodde til tider han var rabiat.. :D (Merkelig, siden halen og resten av kroppen viste noe annet..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk aldri sett Sofus smile (litt deppa for det akkurat nå, føler meg jo helt utenfor her joo!). MEN, han lager mest sannsynlig den samme koselyden som Huldra forteller om Casper over her! Han legger ikke inn eller ut ørene, bare knurrer/hyler/uuuuuuler.. *knis* Folk trodde virkelig at gutten var helt rabiat når han gjorde det. Men faktisk mest når han var liten og søt. Nå, når han er blitt stor gutt-så føler folk seg faktisk mindre truet av det :)

Men, jeg vet jo okke som, at det er en koselyd da, og den beste "Hei der er du, lek med meg" -koselyd som finnes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han aldri har gjort det før så kanskje det ikke var et smil ? :D kanskje han prøvde å si deg noe *flir* Jeg skulle ønske Loke sluttet å smile og legge på på ørene når vi møtte folk på tur jeg.. Det der sammen med hans sedvanlige byksende væremåte i møtesituajsoner må skaffe oss mye trøbbel en dag...

Hrmpf <_< Det vakke til meg han gjorde det da! Beate bare fortalte om det så! ;) *knis*

Og du klarer å finne på nok trøbbel selv du, ikke bland inn den stakkars lille arme tantegutten min :) (som faktisk bare er søt og snill og aldri gjør noe galt og faktisk har helt normale måter å kose på!! :) )

Men oki, takker, da vet jeg at det ikke er så uvanlig at BC'r smiler da! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du klarer å finne på nok trøbbel selv du, ikke bland inn den stakkars lille arme tantegutten min :) (som faktisk bare er søt og snill og aldri gjør noe galt og faktisk har helt normale måter å kose på! :) )

Godt det er noen som forstår han :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min smiler, som så mange andre dalmiser.

Mange rasekolleger synes dette er stor stas, jeg er vel mer måtelig begeistret. Har en formening om at det ligger et preg av bittelitt for mye usikkerhet og panisk innynding over det hele... Det kommer jo ofte fram i situasjoner der hunden ikke helt vet hvor landet ligger (selv om det selvsagt er i overveiende positive situasjoner)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lucas smiler veldig mye :( Om morgenene eller kveldene så setter han seg foran oss,tripper med bena, smiler og lager sånn "koselyd".Skikkelig søtt :P

Vi har lagt på kommando så nå gjør han det veldig ofte. Vis vi spør om han vil ha kos, setter han seg ned og lager koselyden og når vi koser med han så smiler han så søtt :P

Han smiler i mange andre sammenhenger og. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vicky smiler støtt og stadig :D Hun smiler hvis hun blir gira og glad, eller hvis hun ser mennesker hun elsker :( Da kan hun gjerne komme med et aussiehyl når hun løper mot dem mens hun gliser. Vicky sin mamma gjør nøyaktig det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...